– Kan knapt kalles en strategi

– Enova sier de skal redusere rekkeviddeangst, men deres nye strategi er helt feil medisin. Den kommer dessuten for seint. Enova holder norske forbrukere for narr, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening.

Elbilforeningen mener Enova har lagt fram en svært tynn strategi for 2015 og 2016, uten tydelig økonomisk forankring og med svært usikre utsikter for videre utbygging av ladeinfrastruktur for elbiler og ladbare hybrider. Den statlige etaten overtok ansvaret for investeringsstøtte fra tidligere Transnova 1. januar.

– Siden da har det vært en lukket prosess, før strategien nærmest ble snublet inn til Olje- og energidepartementet mandag. På oss virker det som Enova har muret seg inne i disse månedene, sier Bu.

Første utlysning av investeringsstøtte er varslet til høsten. Samtidig er strategien lite forpliktende, ved at Enova «planlegger å ha utlyst alle aktuelle transportkorridorer innen utgangen av 2016».

Enova foreslår også å holde de norske byområdene, der de fleste bor, utenfor kommende utbygging, og kun satse på transportkorridorer. Verst er det likevel at ambisjonsnivået i praksis er halvert.

Ambisjonsnivået: Nærmest en vits

– Transnova la fram sin strategi for litt over ett år siden, etter en grundig prosess der lokaldemokratiet ble involvert. 325 nye ladesteder i byområder, i tillegg til 60 i korridorer, lå inne i strategien. Vi mente da at Transnovas ambisjonsnivå var på et minimum. Siden har elbilsalget økt raskere enn forventet, før Enova altså presenterer en plan om kun å støtte ytterligere 100 hurtigladestasjoner i perioden. 

– Til overmål er det snakk om minimumsløsninger. Enova vil ikke prioritere nok kapasitet til å sikre køfri tilgang i perioder med særlig høy trafikkbelastning. Det må bli like enkelt og forutsigbart å hurtiglade som å fylle bensin. Det er denne strategien langt unna å bidra til, konstaterer Bu.

Hun påpeker at hurtiglading skaper trygghet for folk som vurderer elbil. Svak satsing gjør at færre vil bytte til elbil. Folk som allerede er elbilister er også svært frustrerte, særlig i distriktene. 

Vil ha ny ESA-behandling

Enova mener utbygging og drift bør skje på kommersielle vilkår uten behov for offentlig støtte: «I noen områder, de større byene, ligger forholdene til rette for det allerede i dag, mens for andre områder ligger dette litt fram i tid. Hvor raskt utviklingen går, er det knyttet betydelig usikkerhet til».

– Problemet er at det i praksis bare er i Oslo og Bergen at det finnes et visst kommersielt grunnlag i dag, sier Bu.

I tillegg til har også Enova bedt European Surveillance Authority (ESA) om godkjenning av investeringsstøtten, på lik linje med behandlingen av momsfritak for elbil, elbilbatterier og leasing – som førte til store utsettelser.

– Vi frykter derfor at ESA-behandlingen kan forsinke videre utbygging i lang tid, sier Bu.

Gi gjerne din vurdering av Enova-strategien i kommentarfeltet under! 

BAKGRUNN: Strategi for ladestasjoner og infrastruktur for elbil

• Enova overtok 1. januar 2015, fra nedlagte Transnova, ansvaret for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren. 
• Dette skal skje gjennom introduksjon av ny teknologi for å bygge opp under utviklingen av en miljøvennlig omlegging på lang sikt. 
• I oppdragsbrevet for 2015 ga Olje- og Energidepartementet Enova frist innen 1. juni å utarbeide en ladestrategi og oversende den til departementet. Innen samme dato skulle Enova også utarbeide en strategi og finansieringsplan for ladestasjoner og infrastruktur for elbil, hvor det blant annet kartlegges ansvarsdeling mellom offentlig og privat sektor.
• Enova vil gi investeringsstøtte til fleksiladere med opptil 22 kW effekt (AC) og hurtigladere med opptil 50 kW effekt (DC). Investeringene skal sikres gjennom Energifondet, uten at det er antydet hvor store midler som er tilgjengelige. 
• I den offentlige ladestasjonsdatabasen NOBIL er det nå registrert 6.480 ladepunkt fordelt på 1.684 ladestasjoner. Det er totalt 339 fleksiladepunkt og 340 CHAdeMO/CCS-punkt på 271 ladestasjoner og 21 Tesla-superladestasjoner med tilsammen 140 uttak. Sistnevnte er satt opp uten noen form for offentlig støtte.
• Det offentlige har bidratt til etablering av 1.800 basisladepunkter fordelt på mer enn 900 ladestasjoner. Så langt er det etablert rundt 135 universelle hurtigladestasjoner i Norge, hvor 65 prosent har fått offentlig støtte til etablering. 
• Enova regner at et basisladepunkt koster 10.000 kroner, mens en fleksilader med effekt opptil 22 kW koster rundt 40.000 kroner. Hurtigladere har dyrere infrastruktur, med typisk investeringskostnad på 500.000 til én million kroner per ladepunkt. En hurtigladestasjon regnes som universell når den er tilrettelagt for at alle elbiler kan lade på den, altså når ladestasjonen har et tilbud om lading med alle tre standardene Type 2 (AC), CHAdeMO (50 kW DC) og Combo/CCS (50 kW DC).