Lykken er en ladekabel som fungerer
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Nye Ford Focus Electric har utseendet med seg. Men et flott ytre er mager trøst når ladeplassene er fulle og ladekabelen viser seg å være feil.
Dette er første del av historien om da jeg skulle prøvekjøre Ford Focus Electric. Om da jeg skulle forsøke å finne ut hvilke sider denne bilen har å by på som ikke kan leses i pressemeldinger eller tekniske data.
Det var ganske tidlige dager, faktisk før presselanseringen i Tyskland. Bilen sto parkert i en gate i Oslo etter å ha deltatt på World EV Parade lørdagen før. Gjenstående rekkevidde ble i instrumentpanelet oppgitt til 54 kilometer. Dermed var det ikke bare å hive seg i bilen og kjøre retning Drammen, der jeg tilfeldigvis holder hus.
Antydet rekkevidde lik faktisk avstand (nesten, minus noen kilometer) er ikke noe man gir seg i kast med i en så langt ukjent elbil. I hvert fall dersom man ikke ønsker selvpålagt rekkeviddeangst i de tunge motbakkene på E18. Når så samtlige fire ladeplasser i gaten var opptatt, måtte bilen tilbringe natten på en helt vanlig p-plass.
Ladetrengsel
Neste dag tok jeg toget til jobben. Tidlig, for å være rimelig sikker på å få tilgang til en av ladestolpene. Men nei. Ved ankomst klokken 07.15 var tre av plassene opptatt, av en Nissan LEAF, en blodfersk Tesla Model S og en trilling. Den fjerde plassen var for liten, men etter en kjapp vurdering ble det forsøkt en skråparkering. Parkeringsbot fikk være parkeringbot, for her skulle det lades.
Men nei. Ladekabelen i bilen – som visstnok var ment for TN-nett (400V) – viste seg ikke å fikse IT-nettet (230V) i gata, og gikk rett i lås. Etter en liten ringerunde ble det klart at kabeltypen ikke kunne benyttes. Deretter kom en vennlig Ford-representant rimelig sporenstreks med riktig kabel. Nå skulle det lades.
Men nei. For i mellomtiden hadde det ankommet enda en trilling, som passet inn i det lille hullet Focusen ble for stor til. Dersom ikke hele arbeidsdagen skulle gå med til å finne ladeplass, måtte det tenkes alternativt.
Det virker!
Løsningen ble en industrikontakt i bakgården, etter at driftssjefen i huset stilte med omformer til den variable Kopp-ladekabelen med schuko-kontakt. Innstilt på maksimal lading, 16A, begynte ting omsider å skje. Det virket!
Og med det er vi kommet frem til punktet der denne prøvekjøringen kunne starte. Jeg gjør oppmerksom på at innledningen ikke må tolkes som negativ omtale av Ford. For de ryddet kjapt opp, og det ble forklart at ladekablene som leveres med de nye kundebilene gjør det de er ment å gjøre; nemlig å lade. Og uavhengig av om det er standard IT-nett eller mer moderne TN-nett på stedet.
Turen til Drammen tirsdag denne uken gikk aldeles strålende, før det var tid for å oppsummere inntrykkene i dag fredag.
Ble det en lykkelig slutt på denne prøvekjøringen?
Fortsettelse følger mandag!