Mini + el. Det beste fra to verdener.

Sir Alec Issigonis møter Michael Faraday gjennom elbilbyggeren Caspar Hille.

Da Sir Alec begynte sitt arbeid med å skape bilen som vi alle kjenner som Mini, med mange fornavn som Austin, Morris, Wolseley og Riley, hadde han en klar motivasjon i Suezkrisen i 1956. Den satt virkelig ordet «oljekrise» på dagsorden.

Sir Alec bestemte seg for å lage en liten bybil med et hjul i hvert hjørne, som var økonomisk i drift, og hadde plass til fire.

I 1959 ble Mini vist frem for første gang. Folk gispet av beundring. Noe de gjør til dags dato over dette kjøretøyet. Rett og slett genialt. Unntatt på et punkt, synes nå vi da. Den hadde fossilmotor.

I 1959 var det ikke mange som hadde eldrift for bil i sine tanker. Men allerede tidlig i 1820-årene hadde Michael Faraday funnet opp elektromotoren. Slik lå det et håp i luften om at noen kunne plukke opp denne unike kombinasjonen av et genialt kjøretøy og en suveren motor.

Om mange har gjort denne øvelsen før, skal være usagt. Men i 2005 kjøpte Caspar Hille en 1966-modell Austin Mini Pickup i Sverige. Han var veldig bestemt på at dette skulle bli en elbil. Men valgte først å restaurere den som en fossilbil.

I vårt intervju med Caspar spør vi forsiktig om vi får lov til å kalle ham perfeksjonist? Han samtykker, og det gir oss derved anledning til å utånde et aldri så lite gisp. Makan til fint restaurert kjøretøy er det fryktelig lenge siden vi har sett. Om vi overhodet har sett det. At Caspar i tillegg er litt av en Petter Smart, setter bare prikken over i-en.

Minien han kjøpte var i dårlig forfatning, For å få den dit han ville, nemlig perfekt, var det bare å syrebade bilen og starte på skratch. Alt ble plukket ned og bygd opp på nytt med nye deler. Men tanken om elbil satt fortsatt i. Selv om Caspar aldri hadde sittet i en elbil. Han hadde derimot sin klare visjon i behold.

«Think, måtte jo være en suveren donorbil for dette prosjektet», tenkte han. Så tenkt så handlet, og da gikk Caspar til innkjøp av en førstegenerasjon Think. Han la merke til at EL-skiltet hadde et lavt nummer. Og ved litt nærmere undersøkelse viste det seg at at dette var Think med chassis nummer 8. Den hadde i alle år vært eid av Think i Norge. Dermed kunne denne bilen ha noe mer ved seg enn en hvilken som helst annen Think. Derfor måtte den forbli som den var, bestemte Caspar seg for. Nå er den lovet et evig liv og brukes flittig av begge ungene som studerer i Oslo.

Neste donor-Think Caspar fikk tak i, var en mer anonym og historieløs USA-bil. Som fungerte godt, men der batteriene var noe slitne. Valget falt på denne som donorbil for Mini Pickup.

Da høstmørket begynte å falle på i 2011, stengte Caspar garasjedørene igjen bak Minien. Nå skulle den elektrifiseres. Ett år etter kunne han trille ut en Mini Pickup på strøm. Den hadde perfekt gjenoppbygging av Think motor og drivverk, motorstyring, og øvrig elektronikk inn i sitt nye skall. Batteripakken var byttet ut med nye litiumbatterier fra China, med BMS fra Litauen. Balansen i batteripakken ser ut til å være tipp topp, med unntak av en celle som skal byttes (det ser sikkert alle eksperter).

Caspar tok en enkel Samsungpad som han bygde om til display inne i bilen. Den viser at Minien er god for 11 til 12 mils kjøring, og gir god informasjon om gjenværende strømmengde, rekkevidde og regeneringsnivå.

Spørsmålet gir seg selv: Hvorfor gjør man noe slikt? Caspar svarer med et lurt smil: «Bare for moro skyld, selvsagt». Han legger til at det alltid hadde vært en tanke hos ham å kunne bygge om en eksisterende bil til eldrift. Han hadde fulgt med på diverse nettsteder, og kommet frem til at det finnes en del «geeks out there» som bare snakker og snakker. Men han bestemte seg for å gjennomføre prosjektet.

Vi tok Minien ut på veien. De som har kjørt fossil Mini, vet at dette er en morsom greie. Kort fortalt, som elbil er den enda morsommere.

Thinkmotoren yter mer enn nok til å sette fart på Minien. Siden alt er overført intakt fra Thinken, fungerer det tekniske som opprinnelig i den norske elbilen med US-spesifikasjoner. Blant annet krypfunksjon ved at motoren starter å dra med en gang drivemodus legges inn. Her får man litt fra flere verdener. Siden Caspar er 194 cm høy, har bilen fått en rattstamme med tiltfunksjon i kombinasjon med et 10 tommers ratt (som selvsagt er oppført i vognkortet).

Mange spør om hvor langt EL-minien kan gå. Som regel svarer Caspar at det bestemmer knærne. Mini Pickup er i utgangspunktet ikke noen stor bil, så vi forstår ham.

Vi beveget oss litt inn på temaet ombygging og nye forskrifter som nylig er sendt ut til høring fra Vegdirektoratet.

Caspar kan forstå frustrasjonen som knytter seg til at myndighet og handlingsrom tas fra de lokale trafikkstasjonene og sys inn i et sentralt, rigid regelverk. Noe som tar bort mye av den lokale tilpasningen som har vært gjort på de ulike trafikkstasjonene. Samtidig sier Caspar at han egentlig ikke frykter de nye reglene for dem som virkelig ønsker å bygge om en fossilbil til elektrisk drift. «Det handler om å gjøre jobben skikkelig, og dokumentere hva som er gjort. Så vil man allikevel kunne gjøre det man har satt seg fore og bygge det man ønsker.» Han legger også til at Statens vegvesen er tilsynsmyndighet og ikke rådgivere for hobbysnekkere. Husker man det, så ser han mulighetene for fortsatt hjemmeombygginger.

I 1961 ble Mini lansert som Pickup, og var en av Minivariantene som ble produsert uforandret helt frem til 1982. Pickupvarianten beholdt skyvevinduene livet ut, og det ble produsert 58.179 stykker av dem. En av dem havnet altså i Norge og ble til verdens kuleste Mini elbil. Skapt av Caspar Hille i Oslo, til daglig leder for Møller Bil skolen. En perfekt match som det står stor respekt av.

På elbilforumet er det en egen diskusjonstråd hvor du kan følge mye av hva Caspar har gjort. Masse bilder og ikke minst mange kommentarer og råd til løsningene. Spennende for alle som drømmer om å lage sin egen elektriske veteranbil. På en skikkelig måte.