Staten må ta ferjeregningen

Norsk Elbilforening registrerer at elbilincentivet gratis ferje er under økt press. Ett alternativ er at staten inntil videre går inn og dekker den reelle kostnaden elbilene medfører for rederiene.

Under tittelen «Taper stort på elbiløkningen» uttaler i dag direktøren for rederiet Fosen Namsos Sjø, Grete Fuglem Tennås, seg til Bergens Tidende. Selskapet drifter Austevoll-sambandet langs fylkesvei 546, som omtales spesielt i artikkelen. Fritaket for elbil på ferjer er pålagt for strekninger langs riks- og europaveier, mens det langs fylkesveier er frivillig for den enkelte fylkeskommune.

Fuglem Tennås sier myndighetene, ikke rederiene, må ta ansvaret for den enorme elbilveksten som «ingen kunne forutse». Denne veksten skal være i ferd med å utgjøre et betydelig inntektstap. Økningen (januar-juli) fra i fjor til i år, på sambandet Krokeide – Hufthamar, skal være 215 prosent.

– Dette er ikke tilfeldig, siden Hordaland i august passerte 5.000 elbiler – og er den regionen i landet med raskest voksende elbilbestand – en utvikling Elbilforeningen er svært fornøyd med. Dette er resultatet av en villet politikk, som fungerer fantastisk bra og med stadig bedre lokalmiljø og klimagevinster som resultat. Men vi ser også at økningen kan være utfordrende for ferjeselskap som har fått anbud på drift med en antatt inntjening pr. reisende/bil, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk Elbilforening.

Den skadelige tvilen

Elbilforeningen synes det er problematisk at selskapet avviser å oppgi det reelle tapet ved at elbilene reiser gratis. Dette tallet må fram i lyset, slik at det blir tydelig hva kostnadene er. 

– Det viktigste er uansett forutsigbarhet for landets eksisterende og kommende elbilister. I regjeringsplattformen er det slått fast at elbilgodene skal bevares til utgangen av 2017, men det kommer stadig utspill fra ulike hold som trekker fritakene for elbil i tvil, sier Bu (bildet under).

I Fosen Namsos Sjøs hjemfylke, Sør-Trøndelag, ble fritaket for elbil på en tilsvarende fylkesveiferje som Krokeide-Hufthamar, nemlig Flakk-Rørvik, opphevet fra 1. juni i år. Dermed ble billettprisen for elbil den samme som for øvrige biler. Målet skal ha vært å saldere deler av en uforutsett tapspost i fylkets kollektivtrafikkselskap.

Men det har vært andre forviklinger på denne strekningen i senere tid, med Autopass-systemet som ble innført i 2006. Dette stiller forsommerens hastevedtak i et underlig lys.

Vil betale på sikt

Sør-Trøndelag fylkeskommune er så langt alene om å ha innført betaling for elbiler. Strekningene der dette temaet kommer opp, er typisk pendlerstrekninger der elbilvolum får betydning. Langs andre strekninger er antall elbiler så lavt at det i praksis betyr lite helheten.

– Elbilpolitikken har bred støtte på Stortinget, og kan ikke bare avlyses delvis så fort det dukker opp visse utfordringer. Konsekvensen vil bli at vedtatte mål i Klimaforliket ikke nås. Men aller viktigst: En svært positiv utvikling for elbilen kan snu til det negative, understreker Bu.

Elbilforeningen forstår at også nullutslippsbiler på sikt skal være med å betale regningen, men ber myndighetene sørge for en kontrollert utfasing av gjeldende goder – og tidligst fra 2018. De nærmeste årene er det derfor naturlig at staten inntil videre kompenserer rederienes reelle tap på betalingsfritak for elbil. 

For selv om vi rådgir nordmenn om ikke å basere sin elbilanskaffelse på kun ett viktig hjørnesteinsincentiv, er vi alle avhengige av trygghet og forutsigbarhet i valg som har store konsekvenser for privatøkonomien.

– Derfor må elbilgodene vurderes samlet, og ikke fordi enkelte ferje- eller bompengeselskap får panikk som følge av uventede inntektsbortfall, sier Bu.