Ny rapport: Slik hjelper elbiler helse og klima
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

En helt elektrisk bilflåte kan gi 20 milliarder dollar innspart for helsevesen og klima innen 2050 – bare i USA. Ikke minst: Den vil redde liv, og spare hundretusener av sykefraværsdager.
Det fastslås i den ferske studien Clean Air Future: Health and Climate Benefits of Zero Emission Vehicles fra American Lung Association.
Rapporten peker klart og tydelig på hvilke fordeler en helelektrisk bilflåte vil innebære. American Lung Association legger til grunn at alle nye personbiler er utslippsfrie i 2050 (primært batterielektriske). På dette tidspunktet beregnes det at 65 prosent av personbilbestanden er utslippsfri.
Visjonen er på linje med målene som er satt av delstatene med såkalte ZEV mandates: California, Connecticut, Maine, Maryland, Massachusetts, New Jersey, New York, Oregon, Rhode Island og Vermont.
Bare i disse statene estimeres det at bilparken i fjor påførte samfunnet en samlet kostnad på 37
milliarder dollar. Helsekostnadene utgjør i dag snaut 2/3 (se figur over), og vil være sterkt fallende med satsing på nullutslippsbiler og fornybar energi.
Hundretusener av sykefravær
Rapporten konstaterer at samfunnet betaler en høy kostnad som følge av forbrenning av fossile drivstoff.
Kostnadene blir synliggjort på en rekke måter, men kan oppsummeres kort og brutalt via aggregert helsestatistikk fra de ti ZEV-statene:
For at målet skal nås, kreves selvsagt også et stadig renere strømnett.
Dette krever at EPA og delstatene generelt må implementere den føderale Clean Power Plan, og styrke satsingen – «as quickly as possible» – på fornybar energi slik at nullutslippsbiler ikke lades med fossilbasert strøm.
Norge framheves i rapporten
Lungeforeningen fastslår at det er helt avgjørende å nå målet om 100 prosent markedsandel for nullutslippsbiler i 2050 (i dette bildet er både elbiler, ladbare hybridbiler og hydrogenbiler medtatt). I dag står nemlig transport for omtrent halvparten av CO2-utslippene i USA (se figur).
I rapporten framheves det imidlertid at mange andre land, blant dem Norge og Nederland, har langt mer aggressive planer for å nå dette målet mye tidligere.
En av de viktigste anbefalingene som gis, er at flere stater må gi incentiver til anskaffelse av nullutslippsbiler, for å akselerere utbyggingen av infrastruktur.
Må gjøres tilgjengelig for folk flest
Mange av rådene som gis i rapporten har klare fellestrekk med den eksisterende elbilpolitikken i Norge. Rådet til California Air Resources Board (CARB) er eksempelvis en styrking av programmet for nullutslippsbiler i 2017.
Dette skal sikre 1,5 millioner nullutslippsbiler i staten innen 2025, og over tre millioner totalt for de ti ZEV-statene.
Det tilrådes også at 15 prosent av alle personbiler og lette lastebiler i 2025 må være nullutslippsbiler.
Sist men ikke minst; både føderalt og på delstatsnivå må incentiver (avgiftsfritak, tilgang til parkering/kollektivfelt etc.) økes for å gjøre nullutslippsbiler tilgjengelig for folk flest.
Les hele rapporten
«Fra kyst til kyst ødelegger vår totalavhengighet av fossile drivstoff både vår luft, vår helse, vårt miljø og vår økonomi. Heldigvis er overgangen til nullutslippsløsninger i transportsektoren underveis, med løfter om renere luft, et sunnere klima og varige samfunnsgevinster.»Rapporten peker entydig på de aller største elbilfordelene: Bedre luft lokalt, mange innsparte helsekroner og et klima i balanse. Det er dessverre ikke gjort norske beregninger på hvor mye den norske elbilparken betyr for folkehelsen – og dermed sparte kroner i helsevesenet. Inntil vi har slike beregninger, kan den amerikanske rapporten tjene som en solid antydning. Potensialet på helseområdet er nemlig stort. Det er ikke snakk om småpenger i rapporten; mer enn 160 milliarder norske kroner innspart etter dagens kurs. Det kan være greit å ha med i betraktningen når den eventuelle kostnaden ved elbilpolitikken drøftes – og hvorfor nullutslippsbiler alltid skal være et gunstigere valg enn biler med forbrenningsmotor. Beregnet kostnad: 37 milliarder dollar Den amerikanske studien gir et dyptpløyende innblikk i hvilke helse- og klimakostnader personbiler med forbrenningsmotor medfører (andre transportmidler er ikke med i beregningen), og finner blant annet støtte fra Union of Concerned Scientists (UCS), hvis arbeid vi også har omtalt. Til grunn for analysen ligger blant annet utslippsmodeller fra USAs Environmental Protection Agency (EPA). Disse tallene er som kjent mer virkelighetsnære enn de tilsvarende i Europa, basert på NEDC-syklusen – som skal erstattes av WLTC-syklusen, etter planen neste år.
- 109.637 astmaanfall
- 220.199 sykedager som følge av luftveislidelser
- 2.580 premature dødsfall
- 1.895 hjerteinfarkt
- 1.868 legevaktbesøk/sykehusinnleggelser
«Men disse samfunns- og helsekostnadene er virkelige, og er innarbeidet i denne analysen av framtidige gevinster.»Må styrke satsing på fornybar energi ASAP Rapporten konstaterer et stort potensial til å redusere disse negative effektene av fossil forbrenning:
«Helse- og klimagevinster vil øke for hvert år med forsert overgang til nullutslippsbiler, og vil øke ytterligere når store deler av transportsektoren melder seg på.»