Periodisk kjøretøykontroll for elbiler

PKK eller EU-kontroll som det også kalles, har stort sett vært kjedelige greier for elbiler. Nå skal vi elbilister få egne kontrollpunkt.

Joda, styring, bremser, sikkerhet m.m. blir kontrollert når elbiler er på EU-kontroll. Men avgass- og støymålinger slipper vi enkelt unna. Så normalt går sjekken raskere enn for vanlige biler, men prisen er gjerne den samme.

Etter en høringsrunde i fjor ble det bestemt et sett egne kontrollpunkt for kjøretøy med elektrisk framdrift/hybrid. Initiativet kom fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) som konsekvens av bekymringer etter noen elbilbranner i 2010-11. Nå skal det fra vår side tillegges at dette stort sett var elbiler det på en ikke helt vellykka måte var «fikla med».

Kontrollpunkt

Som faksimilen ovenfor viser, for PKK (periodisk kjøretøykontroll) vil det derfor være fire områder tilsynspersonalet skal følge opp:

• Framdriftsbatteriene skal undersøkes for synlige fysiske skader og lekkasjer, inkludert deksler, kabler, kjøle/varmesystem og varselinnretninger.
• Kabler i drivsystemet (batterier til motorstyring til motor) skal sjekkes at er fri for skader og forsvarlig festa og beskytta.
• Ladekabelen din skal kontrolleres for skader (og du må huske å ta den med).
• Ladeinntaket på bilen skal sjekkes for skader, varmgang og mangel på lokk.

Alle punktene er slik DSB foreslo. I tillegg hadde Norsk Bilbransjeforbund (NBF) et ønske om at elbilens hovedstrømbryter burde sjekkes for tilgjengelighet og funksjon. Argumentet er at sikker eliminering av høyspenningsfare er viktig under vedlikehold og ved trafikkulykker. Vegdirektoratet sier at de på et seinere tidspunkt vil vurdere å ha med et slikt kontrollpunkt.

Kompetanse

I teorien kan visuell inspeksjon være kurante greier. Men en utfordring blir det fordi forskriftens kompetansekrav sier at kontrollørene skal «kunne utføre kontroller med riktige kontrollmetoder og gi korrekt bedømming». I høringsrunden har flere, blant annet NBF og ABL (Autobransjens Leverandørforening), bekymra seg for dette. Som de påpeker, sterkstrøm inngår ikke i læreplanen for bilfagene.

DSB ønska seg også et nytt kompetansekrav for kontrollører av elektriske kjøretøy, inneholdende kunnskap om håndtering av høye kortslutningsstrømmer og utstyr med høye spenninger (over 50V), noe som innebærer tiltak mot elektrisk sjokk, kortslutning og lysbuer. Vegdirektoratet uttaler at de seinere vil vurdere særskilte krav.

Litt undrende er vi til at Vegdirektoratet  i sin oppsummering skriver at kontrollen ikke vil kreve spesiell kunnskap. Det er ikke bare-bare å komme til kabling og batteripakker i alle de ulike typene elbiler, samt at vurdering av ladekabel og -kontakt må bli gjort skjønnsmessig. Men vi antar at kontrollørene vil bruke et fornuftig skjønn – og sikkert søke gode råd og hjelp fra de kompetente elbilistene vi har så mange av i landet.

Vi tror at resultatet av den nye kontrollinstruksen er åpenbart. Framtidas skoleelever som skal lære seg kontroll, vedlikehold og reparasjon av biler – de må også trene seg på elbiler. Det er på høyt tid.

Tidspunkt

Det nye forslaget til EU-kontroll var opprinnelig planlagt innført fra 1.januar 2015. Imidlertid er ESA (EUs overvåkingsorgan som kontrollerer om Norge oppfyller EØS-forpliktelser) utålmodig fordi Norge har somla med å implementere et direktiv som berører EU-kontrollen. Dette har ingenting å gjøre med de nye elbilsjekkpunktene. Men den nye kontrollista skal derfor i hovedsak innføres allerede kommende årsskifte, det vil si fra 1.januar 2014. Om de nye elbilpunktene da blir med, eller om de kommer først ett år seinere, er foreløpig uavklart.

Vi gleder oss over at elbiler har fått egne kontrollpunkt. Det viser at Statens vegvesen nå – akkurat som oss – har blitt helt sikre på at elbiler framover vil utgjøre en bare større og større del av bilparken.

Vil du lese alt sjøl, klikk her og gå til høringsdato 22.mars 2012.