Hopp til innhold

Intet rotterace for elbilen Think

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

Richard WaitzI mange år har Think vært en drivkraft i elbilmarkedet og bidratt til at Norge er et lite hestehode foran mange andre land. Men nå hardner konkurransen til her på berget. Hva synes Think om det, og hva skal de foreta seg?

 

 

I serien vår hvor vi møter ledende representanter for eksisterende og nye leverandører av elbiler, har vi nå kommet til Think. Historien har vært noe broket, men i det siste året har Thinks aktiviteter vært høyere enn noensinne.

Internasjonalt skaffer Think seg gode omtaler. Til og med den amerikanske visepresidenten smykket seg nylig med den norske elbilen, og vi ser med beundring på Thinks tøffe satsing på andre siden av dammen. Men nå ville vi først og fremst høre om de nære ting. Derfor tok vi en tur til Fornebu og fikk treffe salgsdirektør Richard Waitz som har skaffa seg en solid fartstid i Think. Vi har et større knippe spørsmål som han villig svarer på.

Richard Waitz og ThinkHvor stort tror Think at det norske elbilmarkedet er i de nærmeste 3-4 åra?

– Fryktelig vanskelig å si. Vi hører de politiske ambisjonene, det gjør vi. Vi ser også at markedet for private og bedrifter utvikler seg positivt. Imidlertid er kommunemarkedet kun i svak bevegelse. Gledelig nok har vi fått en avtale med Leaseplan som er tungt inne i kommunene. Men det er vanskelig å anslå hva totalmarkedet blir, før vi ser hva det offentlige faktisk foretar seg.

– Men la oss anta at det i de nærmeste åra vil utvikle seg et elbilsegment på 5-10.000 biler årlig. Styrt av politikken – og det faktum at tilbudet av biler blir bredere. Think er utvilsomt allerede i posisjon til å levere det markedet etterspør.

Hva er Thinks kommentar til at dere nå får sterk konkurranse av tradisjonelle bilaktører?

– Vi tror, og det er også erfaringen vår, at flere aktører vil bidra til å gjøre elbiler både mer kjent og mer anerkjent. Vi får en større konkurranse på pris og utstyr, men totalmarkedet vil øke kraftig. Think har brøyta mye vei, det er en betydelig fordel for oss å ha denne tunge og brede erfaringen. Bl.a. vant vi nylig en anbudskonkurranse i Sarpsborg kommune hvor kjørelengden til Think ble oppfatta som en stor styrke.

Think 4-seterSalget i Norge, vi leser 331 i 2010, må da være under forventning? Hva er årsaken til dette?

– Årsaken til at vi ikke leverte flere biler, var den store etterspørselen etter 4-seteren. Produksjonsstarten av denne modellen ble utsatt fra september til desember, og den leveres nå først fra slutten av januar. Derfor nådde vi ikke det reviderte målet vårt i Norge på 500 solgte Think i 2010.

– I år skal vi ta dette igjen, nå som 4-seteren har kommet til landet. Når markedet blir fortalt at «den er her», og 4-seteren vises fram, tror vi på masse bestillinger.

Hvilket mål har dere satt for Think markedsandel de kommende åra, det vil si – hvor stor andel av solgte elbiler skal være en Think?

– Umulig å anslå en prosentvis markedsandel i et så lite konkretisert segment. I 2011 håper vi å selge 6-700 Think. Vi mener at Think har et potensial for en årstakt på 1.000 solgte elbiler i Norge. Da havner vi på 10-20% markedsandel utifra den tidligere gjetningen på elbilmarkedets størrelse.

Hvorfor kjøpe Think framfor elbilene som nå kommer fra kjente aktører som Mitsubishi, Peugot, Citroën, Nissan og Renault?

– Da vil jeg nevne følgende styrker som jeg mener Think har:

– Think er kjent for å være den første elbilen, noe som gir oss en unik posisjon. Alle i Norge har et positivt forhold til Think. Merkevaren vår står sterkt. Glem heller ikke at vi er den eneste bilen som er bygd som en elbil fra bunn av.

– Think tror heller ikke at de store aktørene vil bevege seg så raskt som det kan gis inntrykk av. De må ta i bruk ny teknologi, har stor prestisje knyttet til varemerket, ja det er mye de må hensynta. Derfor må de lære sakte.

Elkhart ThinkHvordan skal Think framsto som et godt og synlig alternativ til de store bilaktørene?

– Vi må bli flinkere på markedsføring og bygge opp et sterkere forhandlerapparat, både for salg og service.

Hvilke kundesegmenter er det Think særlig går for? Familier, bedrifter eller offentlige store flåter?

– Vi prioriterer alle. Men som tidligere sagt, vi ser at det private markedet er i størst vekst og at kommunene henger etter.

Think bygger opp et eget distribusjonsnett i Norge. Hva er erfaringene deres så langt med dette?

– Vi satser på de største byene, og forhandlerne der har gjort jobben sin så bra som de kan. Dørene til bilhusene åpnes ved at vi kan demonstrere en funksjonell og velfungerende elbil, samt at vi har en troverdig produksjonspartner i Valmet. Det jobbes aktivt for å øke antallet forhandlere fra dagens 8 til 15 som er det vi trenger.

– Vi tror ikke det blir andre salgskanaler enn bilforhandlere. Bilsalg er kapitalkrevende, noe bilhusene er rigga for. I andre land har vi for så vidt gått inn nye kanaler, f.eks. i Sveits og Frankrike, uten at vi tror dette er direkte overførbart til Norge. Vi blir også kontaktet av mange entusiaster som gjerne vil selge Think, men disse er dessverre uten tilstrekkelig med kapital til å satse på bilsalg.

For å møte den sterkt økende konkurransen, har Think noen ess i ermet?

– Nei, vi må bare gjøre de rette tingene godt nok – og mer av det: «Walk the talk».

Vi legger merke til at Think har kutta prisen kraftig i det siste året, ja med 60.000 kr. Og «priskrigen» vil sannsynligvis fortsatt rase med nye aktører inn på markedet. Har Think ressurser og volum nok til å vinne dette rotteracet vi tror elbilintroduksjonen er i ferd med å bli?

Valmet Think– Hvorfor kalle det «priskrig»? Vi har hatt en bevisst plan i mange år, og høster nå av investeringer i kostnadseffektiviserende produksjonsverktøy etterhvert som volumet øker. I 2010 fikk vi god effekt av det. I tillegg har batterikostnaden sunket med økt industrialisering. I sum har dette muliggjort for oss å prise bilen riktigere mot en større del av markedet. Think reduserer ikke prisene for å møte konkurransen, men for å nå massemarkedet som bare er villige til å betale litt mer ved kjøp av en elbil enn av en tradisjonell småbil.

– Et «rotterace» kan du kalle det hvis du ikke tror markedet øker. Vi gjør kostnadstilpasninger for å ligge på riktig prisnivå som i Norge er 200-250.000 kr for en liten elbil. Høstens nye priser var satt før i-MiEV kom på markedet. Hva som skjer framover, kan jeg ikke spå. Men det er ingen grunn til å tro at andre bilprodusenter ikke må kjøpe batterier like dyrt som oss.

Interessen for hurtiglading er kraftig økende, noe som sannsynligvis blir et tilbud tidligere enn forventa? Hva kan Think tilby her?

– Litiumbatteriene våre kan hurtiglades. Vi kommer til å være klar med en løsning når markedet er der, innenfor en 5-års periode, vil jeg tro. Det er ikke åpenbart at hurtiglading er det markedet egentlig trenger, med unntak av f.eks. budbiler som skal gå døgnet rundt.

– Energisektoren er ikke tjent med at bilene lades om morgen og i ettermiddagsrushet med store mengder energi på kort tid. For strømleverandørene er det bedre at elbilene lades om natta når det er overskuddskraft, slik det er i Europa og USA. Vi tviler på at det er samfunnsmessig interessant å konkurrere ut lading om natta. La heller elbilenes batterier være et nyttig energilager som kan brukes i «rushtida» på strømnettet.

– Joda, hurtiglading kan være et bidrag til «peace of mind» for noen elbilister. Men de fleste av oss har bilen stående i 8 timer om natta og kan da saktelade hjemme. Vi ser også litt på «halvhurtiglading», 32A 3-fas, som forkorter ladetida vesentlig. Men foreløpig ligger vi på været for å se hva markedet vil ha.

Hvordan sikrer Think at elbilene deres har en fullstendig CO2-fri verdikjede, f.eks. ved at det ikke er utslipp fra produksjonen av strømmen?

– Vi har påbegynt et arbeid for å dokumentere hele verdikjeden, og hadde dette i mente da vi designet elbilen, bl.a. for enklere resirkulering.

– I Norge produserer vi så mye fornybar energi at det blir en rent akademisk vurdering hvor strømmen går og kommer fra. I andre land er det et stort overskudd av kraft om natta. Ikke så viktig da om strømmen er fornybar. Hvis ikke elbilen fanger nattstrømmen som likevel blir produsert, vil strømmen gå tapt.

Svart ThinkDet er et flott skue i Oslo med Thinker parkert overalt og vi møter dem når vi kjører rundt. Hva gjør dere for at brukerne skal være stolte ambassadører? Hvordan kommuniserer dere med dem?

– Dette arbeidet gjør vi ikke godt nok. Think har kun tre personer som arbeider med marketing for hele Europa. Men nå går vi fra å være en ingeniørdrevet produksjonsbedrift til å bli en kundeorientert markedsorganisasjon.

– Vårt inntrykk er at Thinkeierne er kjempefornøyde med elbilen sin. Det gjenspeiles i stoltheten de viser. Vi skulle gjort mer både for å vise takknemlighet og for å få ut effekten av å kommunisere tettere med dem.

Hvilken rolle kan en interesse- og forbrukerorganisasjon som Norstart spille for å fremme salget av elbiler?

– Thinks inntrykk er at Norstart har en sterk posisjon blant Norges elbileiere. Gjennom mange år er foreningen bygd opp som et troverdig og seriøst diskusjonsforum for elbilister. Elbilforeningen framstår som en objekt og nøytral interesseorganisasjon for å fremme elbilbruk. Noe som har medført at dere har stor innflytelse i det politiske miljøet.

Siste melding til markedet: Hvorfor kjøpe en Think?

– Fordi vi har en veldig bra, velutprøvd, norsk elbil som omsider kan leveres som en 4-seter. Think er den elbilen som gir deg størst rekkevidde på norske veier. Gjennom en pålitelig og god rekkevidde gir Think deg den nødvendige tryggheten for at du kommer fram dit du vil. Og så er det den kuleste bilen i gata, hvis du spør ungdommen.

Elbilen Think