Skal ladbare hybrider behandles som elbil?

Ladbare hybrider fikk litt smågodt i statsbudsjettet. Men noen vil gi dem mer, slik som miljøorganisasjonen ZERO. Skal de få parkere og passere bomringen gratis?

 

 

 

La det være krystallklart: Elbilforeningen heier på introduksjonen av ladbare hybrider. Dette er et viktig steg for å få en mer energieffektiv og mindre forurensende veitransport. Men virkemidlene må være balanserte og treffe riktig. Vår offisielle politikk er beskrevet i artikkelen Elbilforeningens politikk for ladbare hybrider. Undertegnede ser at ZERO er langt mer krevende på hvilke virkemidler de ønsker innført.

Hva skiller ladbar hybrid fra elbil?

• Ladbare hybrider har «ubegrenset» rekkevidde fordi ny strøm produseres av en bensin- eller dieselgenerator når batteriene nærmer seg tomme.
• Med ladbare hybrider kjører du enten forurensningsfritt – eller du forurenser like mye som andre biler. Det oppgitte CO₂-utslippet er snittforurensningen under ideelle forhold i en definert kjøresyklus.
• Ladbare hybrider trenger ikke like store batteripakker som elbilene. Dermed redusert kostnad og risiko. Men dobbelt sett motor trekker kostnaden, kompleksiteten og vekta opp.

Derfor er ladbare hybrider et miljømessig kompromiss – uten praktiske ulemper – som et nødvendig mellomsteg for fullstendig elektrifisering inntil batterielbilene blir gode nok.

Hvorfor har vi elbilgodene?

Ingen elbilfordeler kom av seg selv, men ble lobbet fram slik at en ny teknologi skulle få mulighet til å erobre markedet.

Etterhvert vil rammebetingelsene bli vurdert, slik som regjeringen sier. Men ingen har hastverk med å endre på noe som viser seg å fungere godt. Nå er det fin fart i elbilmarkedet. Men først må det få utvikle seg volummessig slik at den rene elbilen blir fullt ut konkurransedyktig på markedets premisser.

Elbilene oppfattes dyre fordi de foreløpig produseres i små volum sammenligna med masseproduksjonen av vanlige biler. Ny batteriteknologi er den store kostnadsdriveren og risikofaktoren. Batteriene er lite energitette sammenligna med bensin og altfor dyre. Ingen produsent har knekt rekkeviddekoden.

De store produsentene ender opp med å lage elbiler med svært begrensa rekkevidde. «100 miles» er stikkordet, under ideelle forhold i en snill testsyklus. I praktisk bruk i Norge blir dette 75-150 km – helt avhengig av sjåfør, vær- og førehold. Det er bare å innrømme – dette er ikke imponerende. Joda, vi har enkelte produsenter som forsøker å bryte «forbannelsen», f.eks. Tesla. Men deres forventa volum er peanøtter i bilindustrien.

I de neste fem åra tror jeg batteripakkene i de store bilprodusentens elbiler vil være forholdsvis små. En skjør balansegang mellom kostnad, risiko og minimum av kjørelengde. Sakte vil det utvikle seg til det bedre, men revolusjonen anes først langt fram i horisonten.

Men forutenom rekkevidden kan vi nå glede oss over at elbilene blir like velutstyrte, ja til og med kan de være bedre og morsommere utstyrt, som vanlige biler. Det handicappet er i ferd med å forsvinne.

Men kommer vi til mobilitet, det som bilen skal oppfylle, er rekkevidde helt sentralt. De fleste elbilister veit at vi kan leve sånn passe godt også med dagens ytelser. Bare vi forstår hvordan vi kan bruke elbilen, og det er en god nok ladeinfrastruktur. Men veien fra pionérene (vi er fortsatt det) til massemarkedet er lang – lengre enn hva dagens batteriteknologi rekker

Derfor trenger vi fortsatt knallharde incentiver for at elbilene skal bryte isen i markedet og få volum – og nødvendig løft i batteriteknologi – slik at de erobrer markedet uten videre hjelp. Det går fort 8-10 år før vi er der.

Skal da de ladbare hybridene i påvente av dette få elbilgodene? Noen mener det, f.eks. ZERO.

Gratis bomringpassering?

ZERO vil at de 10.000 første ladbare hybridene skal slippe bompengeavgift.

Det er vanskelig å forstå dette forslaget. Under ingen omstendigheter er det åpenbart og gitt at disse bilene kjører forurensningsfritt etter at de har passert bomstasjonen. De kan like gjerne da være i moduset som bensinslukere som brukere av batteristrøm lada fra nettet. Skal vi honorere en mulig positiv adferd uten at vi vet at den er slik?

Imidlertid kan det, hvis det innføres rushtidsavgift, være fornuftig å skalere den fra 0 for elbiler til en mellomstørrelse for lavsutslippskjøretøy, basert både på CO₂-utslipp og NOx. Mer logisk – og sannsynligvis effektivt nok som markedstiltak fordi de mer forurensende bilene må betale vesentlig mer for å kjøre inn i byene.

Gratis parkering?

ZERO ønsker at de ladbare hybridene skal få parkere gratis på kommunale p-plasser.

Gratis parkering er utvilsomt et av de mest effektive virkemidlene for elbiler. Vi ser at ladestasjonene halvveis mer fyller dette behovet, enn å fylle strøm. Klart det f.eks. er populært å stå i Oslo sentrum, på nærmest reservert plass, og spare noen hundre kroner dagen.

Tilgangen på plasser er begrensa. Det er derfor et radikalt tiltak som bare bør forbeholdes de kjøretøyene som 100% sikkert beveger seg rundt uten å slippe ut avgasser. For samfunnet er det ukontrollerbart om den ladbare hybriden griser til omgivelsene eller ei. Da er det pussig å gi dem muligheten til å oppta parkeringsarealer uten å betale for det.

Rimeligere som firmabil?

ZERO foreslår at de ladbare hybridene skal få halv firmabilbeskatning.

Det er ikke et dumt forslag, og er helt i henhold med hva Elbilforeningen mener. Så fremt dette skaleres slik at også firmabilbeskatningen for elbiler senkes. Det skal være forskjell på lav- og nullutslippsbiler.

Hva er det de ladbare hybridene trenger?

Istedenfor å plukke tilfeldig av elbilgodene, som er nødvendig for å kompensere for vesentlige svakheter ved et produkt samfunnet ønsker skal lykkes, må virkemidlene for ladbare hybrider treffe spikeren på hodet. Det er ikke nok å ville være «snill» med dem.

Lavere engangsavgift

Ladbare hybrider kan klare seg med mindre batteripakker og bruker batteriene på en mindre krevende måte (ikke så dype utladninger, ikke hurtiglading). Derfor er kostnad og risiko lavere. Uten at dette går utover mobiliteten. Men ladbare hybrider trenger å få kompensert litt av kostnadene ved batteriene og to drivverk.

Det viktigste incentivet er å utforme avgiftssystemet slik at ladbare hybrider er mer konkurransedyktige i salgspris. En liten bevegelse er det i statsbudsjett 2012 som gir 5.600 kr i reduksjon for Opel Ampera. Men de neste åra må dette incentivet forsterkes, og lave utslipp av CO₂ og NOx dermed belønnes bedre. Det er kun moderate endringer i avgiftssystemet som er nødvendig.

Problemstillingen er ganske enkel. Si at du kan velge mellom to biler med omtrent lik pris og ytelse / egenskaper. Den ene kan i tillegg kjøre forurensningsfritt 4-6 mil. Noe som gir deg bedre samvittighet og vesentlig lavere drivstoffkostnader fordi du bruker strøm. Hva ville du da velge? Hva ville folk flest velge? Vi tror ikke dette burde være så vanskelig å gjette. Derfor kommer ladbare hybrider til å bli en suksess.

På med strømmen

Ladbare hybrider trenger strøm! Det må vi hjelpe dem med. Lettere de får fylt på strøm, mer vil de kjøre elektrisk. Derfor bør det tilrettelegges slik at de også kan bruke ladestasjonene for elbiler. Men det gir konsekvenser for framtidig satsing på ladeinfrastruktur.

Allerede trangt på flere ladestasjoner. Her blir det framover enda knappere om plassene, samme hvor mye vi bygger ut. I hvert fall både forventer og håper vi det. Derfor må det lages rasjonelle systemer / regler for best mulig utnyttelse av ladestasjonene.

En ladbar hybrid som har en batteripakke som fylles på 2-4 timer, trenger ikke samme romslighet som en elbil som kan trenge 6-8 timer for igjen å få full rekkevidde. Det slår meg da at ladestasjoner med 3 timers begrensning burde dekke de ladbare hybridenes behov. Kanskje det kan være løsningen? Mange såkalte «rotasjonsplasser» med 3 timers begrensning åpen for både batterielbiler og hybrider. Mens vi har en del dedikerte elbilplasser med mer liberal p-tid slik at de tommeste elbilene også kan få fulle batterier.

Egentlig er det bare en fornuftig vei ut av dette: Alle p-plasser må ha tilgang på strøm. Det gir betydelige miljøgevinster. Elbiler og ladbare hybrider kan kjøre forurensningsfritt. Biler med forbrenningsmotor kan bruke motorvarmer slik at deres utslipp også reduseres.

Sistnevnte er det som så populært kalles en vinn-vinn-situasjon. Jeg tror vi også kan få det for introduksjonen av både elbiler og ladbare hybrider. Det vil si at volumet av begge vil øke kraftig, så sant virkemidlene balanseres riktig og er treffsikre. Kannibalisme mellom mennesker er forbudt. Vi trenger heller ikke markedskannibalisme, eller for den saks skyld politisk kannibalisme, mellom ulike ladbare kjøretøy. Noe jeg tror ZERO er enig i.

 

Med en Opel Ampera trenger du da ikke å se så fortvilet ut på vinterfjellet? Om det er tomt for strøm, kjører du videre på bensingeneratoren.