Tyskland og Angela Merkel er en viktig nøkkel til framtidig europeisk elbilpolitikk. Avgjørende skritt er ventet i mars. Sverige kan følge Norges eksempel i slutten av april.
KOMMENTAR: Norge og elbil er godt kjent. Storting og regjering har gjennom to tiår lagt til rette for elbilen, gjennom en politikk som gjør det gunstig å ta sjansen og velge miljøriktig. Samtidig har vi lagt til rette for innføring av ny teknologi og overgangen til fornybarsamfunnet.
I Europa har bildet vært mer blandet, men det er tildels store ting på gang.
Det viktigste budskapet som sprer seg, er at biltypene som forurenser mest skal ha de høyeste avgiftene (malus), mens de som forurenser minst skal belønnes (bonus).
Et slikt avgiftssystem har Norge som kjent hatt i mange år.
Tyskland
I Tyskland, som i dag i praksis ikke har noen støtteordninger, vil myndighetene ha bilindustrien med på å sponse null- og lavutslippsbiler. Nærings- og energiminister Sigmar Gabriel (SPD) har argumentert sterkt for en ordning der ladbare biler subsidieres med 5.000 euro, mens finansminister Wolfgang Schäuble (CDU) mener bidrag til ladeinfrastruktur er viktigere enn å støtte økt salg.
Saken synes å helle i retning av Gabriels resonnement. Han har pekt på at den tyske bilindustrien kan tape ladbar konkurransekraft for null- og lavutslippsbiler hvis ingenting gjøres, og han ønsker dessuten batteriproduksjon til landet. Forbundskansler Angela Merkel (CDU) har inntatt meglerrollen, og møtte dessuten i forrige uke sjefene for Volkswagen (Matthias Müller), Daimler (Dieter Zetsche) og BMW (Harald Krüger).
Det er kjent at bilprodusentene har tilbudt seg å dekke 1.300 euro av den varslede støtten (5.000 euro) til ladbare biler, men dette forhandlingsutspillet var langtfra nok til å oppnå enighet.
Neste møte finner sted i mars, og det er liten tvil om at den forestående konklusjonen vil kunne endre mye i bilindustrien.
Sverige
Vårt nærmeste naboland, Sverige, forsøker å legge til rette for en styrket satsing på null- og lavutslippsbiler. Fra årsskiftet ble regelverket for den etablerte supermiljöbilspremien endret. Kjøpere av ladbare hybrider får nå refundert 20.000 svenske kroner, altså halvparten av tidligere, mens elbilkjøpere fortsatt får 40.000.
Supermiljöbilspremien skal bestå ut 2016, eller så lenge midlene varer.
Samtidig jobbes det med å innføre et tilsvarende bilavgiftssystem som i Norge. Hvis det kommer på plass, er det ventet en sterk økning i salget av ladbare biler i Sverige.
Utredningen av det såkalte Bonus-Malus-systemet skal presenteres 29. april.
Storbritannia
Salgstallene på øyriket stiger raskt, i takt med at det legges stadig bedre til rette. Nå i mars gjøres det endringer i politikken: Storbritannia skrur opp satsingen på elbiler, og fjerner samtidig støtten til dyre ladehybrider.
I kategori én finner vi biler som har elektrisk rekkevidde på minst 70 miles (112 kilometer) uten utslipp. Disse får støtte på 4.500 britiske pund.
I kategori to og tre finner vi ladehybrider med mindre elektrisk rekkevidde enn 70 miles (112 kilometer). Disse får 2.500 britiske pund. (Dersom bilen koster mer enn 60.000 britiske pund, bortfaller retten til støtte.)
Etter planen skal dette programmet i første omgang kjøres ut mars neste år. Vi har forøvrig omtalt satsingen på null- og lavutslippsbiler i Storbritannia en rekke ganger:
Nederland
Nederland jobber med et nytt bilavgiftssystem for perioden 2017-2020. Viktigst er at dette systemet kommer til å belønne kjøpere av nullutslippsbiler mer enn i dag, og at disse får fritak for engangsavgift.
Forslag til ny bilavgiftspolitikk ble lagt fram i fjor sommer, og det er ventet at vedtak fattes innen sommeren (som i så fall vil gjelde fra 1. januar).
Det er ventet at årsavgiften øker for ladehybrider med CO2-utslipp under 50 g/km, til 50 prosent i 2017-2018 og 75 prosent i 2019. For elbiler og hydrogenbiler skal det fortsatt være gratis.
Det vil trolig også bli innført engangsavgift på ladbare hybrider. Avgiftssystemet er basert på CO2-utslipp (g/km), og innebærer at ladbare hybrider, som i Norge, vil være vesentlig billigere enn tradisjonelle fossilbiler.
California, USA
California har lenge vært en foregangsstat for nullutslippsbiler i USA. Fra midten av mars innføres en revidert støtteordning, som nå vil avhenge av kjøpernes inntekt: Har man en årsinntekt på mer enn 250.000 dollar (rundt 2,2 millioner norske kroner), vanker det ingen støtte overhodet.
I praksis betyr endringen at folk med normale inntekter har samme forutsetninger som før, mens California innfører en ekstrarabatt på 1.500 dollar til grupper med lav inntekt.
Dette innebærer et maksimalt fradrag på 4.000 dollar, i tillegg til det føderale avgiftsfradraget på inntil 7.500 dollar. Sjekk oppdatert oversikt over ulike amerikanske incentivordninger.
Et annet viktig incentiv er tilgangen til samkjøringsfelt (HOV og carpool) for enslige sjåfører av elbiler, ladbare hybrider, gassbiler og hydrogenbiler (med enkelte forskjeller) fram til 1. januar 2019.