Boris G. ZingarevichI løpet av sommerferien ble konkursboet solgt, og Think fikk ikke akkurat nye eiere. Bør elbilistene ha fornya tillit til eierne av Thinkproduktet? Og hvordan blir tilværelsen for dagens Thinkbilister?

Elbil.no er tilbake etter ferien. Vi tar først tak i hva som har skjedd med Think etter konkursen. Så kommer det nok etterhvert mer hyggelige nyheter.

 

Resirkulering av eierskap

Sånn rett før ferien opplevde vi at det var kamp om å ta over konkursboet. Interessentene var fra flere land og hadde ulik finansiell eller industriell bakgrunn. Til slutt trakk den russiske oligarken fra treforedlingsindustrien, Boris G. Zingarevich, det lengste strået. Forsåvidt ikke så vanskelig. Det er samme mannen som var dominerende eier i Think inntil de gikk konkurs. Da gjennom batterileverandøren Ener1.

Boris G. ZingarevichFordi han var stor panthaver i konkursboet, akkurat slik sammenstillingsbedriften Valmet i Finland også fikk posisjonert seg, kunne Zingarevich styre Thinkrestene inn i sin egen og Valmets favn. Dette til tross for at andre budgivere var på hugget. Til og med kom det påstander om at de hadde kjøpt det.

Mest sannsynlig var dette den mest ubyråkratiske løsningen for konkursboet. Vi mistenker at bobestyrer Jo Rodin ble temmelig lei etter forrige omstendelige runde hvor han fikk nye investorer på plass. Da ble det lagt ned mange måneders arbeid. Nok lite fristende å gi så mye av seg sjøl igjen. Derfor tok det denne gangen bare en fellesferiemåned å avslutte konkursen.

Think har blitt Electric Mobility Solutions AS

Dagen etter konkursen ble det satt opp et midlertidig firma STARTUP 509 11 AS. Dette ble ved overtakelse av konkursboet instrumentet til den «nye» eieren Zingarevich, som selv kaller seg en «prominent international technology entrepeneur». Det er litt å lese om han på nettstedet Russian Mafia.

Gjennom denne operasjonen kvitta Zingarevich seg med alle forpliktelser som lå i det gamle Thinksselskapet. Overfor leverandører, andre aksjonærer, ansatte, det offentlige og kundene. Konkurser er kjekt sånn. Men eierskapet til datterbedriftene Think North America og Think UK er beholdt.

Russeren skrev en MoU (Memorandum of Understanding) med batterileverandøren Ener1 (som er han selv) og Valmet (som har produsert Think i Finland). Nå skal disse forhandle om eierskapet i selskapet, basert på hva de hadde av krav i boet.

Electric Mobility SolutionsDen nye administrende direktøren i EMS, Ulrich Thum, har vært styremedlem i eierselskapet Think Holdings AS. Dette ble slått konkurs 12.juli, noen uker etter Think Global AS som var 100% eid av holdingselskapet. I slutten av mars 2011 trakk Thum seg fra Thinkstyret. Etter å ha vært med på alle avgjørelser som kjørte selskapet i grøfta. Han var Valmets talsmann i Thinkstyret.

Her kan du lese hele pressemeldinga fra de nye eierne.

Bortevekk

Allerede ei uke etter kjøpet av konkursboet, er kontormøbler gitt bort og Fornebulokalet tømt. Sjelden har vi sett høyere effektivitet i Think.

De «nye» eierne ønsker å flytte ingeniøravdelingen til München, Tyskland. Visstnok skal Valmet ha et visst fotfeste der i et mindre ingeniørkontor. Den nye direktøren, Ulrich Thum, skal også ha en base der. Vi vil ikke være overraska om Tyskland og muligheten til å framstå som tysk bilindustri, har en viss sammenheng med Angela Merkels lovnader om €10 milliarder til elektrisk satsing.

I disse dager gir styrets leder, franske Alain Haag, tilbud til tidligere ansatte. I november 2010 ble Haag, med bakgrunn fra Volvo og Renault, ansatt i Think som visepresident for innkjøp. Så han har ikke lange fartstida i Think, men nå tydeligvis stor tillit hos den dominerende eieren Zingarevich.

Vi tror Haag har en uoverkommelig oppgave ved å skulle friste mange av de siste Thinkhodene til å etablere seg under usikre forhold i et nytt ingeniørmiljø i Tyskland. Men det ryktes at noen på innkjøp blir med til Tyskland, og at salgsdirektør Richard Waitz har sagt ja til å fortsette. Amerikanerne som det siste året ble leid inn for å få orden på Thinkskuta, er derimot ute av bildet.

De ansatte er skuffa

Egil Falch PieneAllerede hadde mange forlatt den havarerte elbilen og starta en ny karriere. Visstnok skal oljemiljøet i Aker Solutions ha nappa til seg mange Thinkhoder. De som derimot var igjen helt til den bitre slutten, hadde et sterkt ønske om at ingeniørmiljøet på Fornebu skulle beholdes.

Derfor heia de gjenværende ansatte på budgivere som ville satse på Fornebumiljøet. Nå er naturlig nok skuffelsen stor. Så stor at det ikke spares på kruttet. F.eks. i et oppslag i Dagens Næringsliv hvor de ansattes tillitsvalgte, Egil Falch Piene, sier: «Hvis noen fra Think overhodet går inn på kontrakt med russerne, er det fordi de ikke har fått jobb andre steder.»

En av de ansattes styremedlemmer med lang fartstid i Think, Egil Mollestad, kan fortelle oss at de nye eierne langtifra var favorittene til de tidligere ansatte. Han tror at praktisk talt ingen følger med til det nye selskapet og miljøet beholdes ikke.

Kommer det flere Thinker?

Think på ValmetDet hevdes at produksjonen skal starte opp igjen i 1.kvartal 2012. Tro det den som vil, men det er utfordringer nok til at vi ikke bare er optimister:

  • Ingeniørmiljøet er forsvunnet og et nytt må bygges opp. Neppe så kritisk på alt som er typisk bil, men hvis det ikke blir med folk fra Norge som har kompetanse om selve kjernen – den elektriske drivlinja – kan dette bli problematisk, i hvert fall tidkrevende.
  • Komponentleverandørene er neppe særlig happy. Mest sannsynlig må en god del nye etableres. Igjen noe som tar tid.
  • Think har dispensasjon fra en type kollisjonsbeskyttelse. Denne gjelder fram til 1.1.2013. Innen den tid må fronten redesignes slik at fotgjengere beskyttes bedre ved påkjørsel. Det virker uhensiktsmessig å pumpe ut den gamle 2000-modellen (ja, den ble designa da) i noen måneder før produksjonen av den nye påkrevde versjonen igangsettes. Og ja, en designendring som dette tar normalt 12 måneders tid.

Status quo

Det er leit å si det, men det siste eierskiftet av Think er ikke en løsning. Nærmest status quo med alle problemene som har vært før i år, og etter at de gikk konkurs i juni. I det siste året hadde ledelsen som sentral oppgave, kommandert av russeren Zingarevich, å finne en tung industriell investor som kunne gi Think nødvendige alliansepartnere. Har det skjedd nå? Nei.

Vi kan tillate oss å tro at Zingarevich etter å ha sikra seg alle rettighetene til Think, og få forpliktelser, ønsker å gjenvinne noe av alt han har tapt av investeringer. Sannsynligvis er vi i en situasjon hvor alt fortsatt er i spill.

Resultatet av dette? Tida løper fra elbilen Think. Noe som virkelig er leit å si. Think har vært en fargeklatt, med egne løsninger og kompetansebygging, som vi trenger som en utfordrer til den tradisjonelle bilindustrien. Ellers kan det bli litt kjedelig. Selv om de sistnevnte nå begynner å komme med masse spennende og attraktive elbiler.

Konsekvenser for eierne av Think-biler

Think nr 2.500Vi har skrevet litt om dette før, se Hva gjør vi med elbilen Think?.

Foreløpig er det kommet få avklaringer. Vi har prata med Ove Falk-Larsen, Thinkselger i RøhneSelmer, for å få noen kommentarer om hvordan de nå oppfatter situasjonen en drøy måned etter konkursen:

– Vi ser lyst på det og har slett ikke tenkt til å legge oss ned. Deletilgangen har vært vår største bekymring. Men vi tror det går i boks da vi ser at den samme bilen igjen skal settes i produksjon. Det er mer positivt nå etter oppkjøpet enn etter bråstoppen i juni.

Så hvordan løses det idag hvis bilen ikke virker?

– Vi er nå meget glade for at vi har fått henta inn ekstra kompetanse fra Think. I begynnelsen av august starta hos oss en erfaren og dyktig reparatør fra selskapet. Så lenge vi har kunnskapen, kan vi få løst mye. Vi har også noen deler. Men dette er den største utfordringen. Jeg kjenner ikke i detalj til hva RøhneSelmer nå gjør, men jeg er sikker på vi jobber med å sikre deletilgang.

Nå er vel Thinksalget slutt for denne gang?

– Vi har ingen firesetere igjen, men noen tosetere. På grunn av at alt er uvisst, henger det litt i lufta hva vi skal gjøre med dem. Kanskje det er mulige delebiler?

Så RøhneSelmer er seg sitt ansvar bevisst overfor kundene?

– Etter konkursen ser det ut som vi sjøl må ta kostnadene for garantireparasjonene. Det er ingen bakover i systemet å fakturere til. I ei tid har vi frykta at det skulle bli slik, det vil si at alle forpliktelsene vil bli liggende på oss. For å gjøre det krystallklart, vil jeg understreke at RøhneSelmers eier uttrykker en tydelig målsetting: Vi skal gjøre hva vi kan for at Thinkkundene kan slippe styr og stress.

 

PS Norsk Elbilforening har oversendt spørsmål til ledelsen i Electric Mobility Solutions AS. Ennå ingen svar på henvendelsen. Spørsmålene handler om hvordan de planlegger å ta vare på dagens eiere av Think elbiler. For hvis de «nye» eierne har seriøse intensjoner om å utvikle et marked for elbilen Think, kan de ikke la merkevaren gå dukken gjennom å neglisjere behovene til alle dagens Think-bilister. De er det så langt mange fornøyde av i Norge.