Ulv, ulv, elbil

Pussig nok er det ikke politikerne som skaper mest usikkerhet rundt elbilfordelene. Men overivrige journalister og organisasjoner.

Vi undres over det siste oppslaget i Dagbladet: Kan bli avgifter på elbil. Selvfølgelig blir det en gang avgifter. Så interessant er den tittelen.

I ingressen sies det at regjeringa ikke vil frede elbilfordelene for mer enn ett år av gangen. Dette er selvfølgelig ikke en gang freding og bare tullete språkbruk.

Vi leser også at Zero frykter at det er slutt. Zero uttrykker at «regjeringen har skumle planer om å fjerne fordelene». Akkurat like spekulasjonsbasert som da KNA for et par måneder siden følte behovet for å markere seg gjennom å skape usikkerhet rundt elbilsatsingen i Norge.

Skyteskiva er igjen statssekretær Kjetil Lund (Ap) i Finansdepartementet. Akkurat som for et par måneder siden da det ble påstått at det kom elbilavgifter i 2012-budsjettet og utvisning fra kollektivfeltet. Noe som ikke en gang har vært i nærheten av å bli tema i regjeringa.

I denne omgang forsøker Kjetil Lund å påpeke at det er umulig å gi et årstall for når elbilene skal miste fordelene. Rett og slett fordi regjeringa ikke har planer om å endre rammebetingelsene.

Han legger til det åpenbare:
«Hvis de alle fleste biler er elbiler, gir for eksempel regelen om å kjøre i kollektivfeltet liten mening».
Forsåvidt litt utenfor hans departements område, men vanskelig å si seg uenig i.

Etter å ha hørt Zeros klager, sier Lund syrlig:
«Jeg synes det er litt rart at Zero synes det er et så dårlig signal fra oss når vi sier at vi ikke har noen planer om endringer.»

Når det er elbiler nok

Elbilforeningen er godt fornøyd med at regjeringa påpeker at det ikke skal gjøres endringer i rammebetingelsene før de aller fleste biler er elbiler. OK, det er nok å strekke det litt langt. Men åpenbart må det være langt flere elbiler enn nå. 100.000 elbiler er et nøkkeltall. 2020 er et sentralt år. Først da tror Elbilforeningen vi når et tilstrekkelig salgsvolum slik at elbilgodene kan fases ut.

Susende salg?

Mitsubishi har gjort en kjempeinnsats med i-MiEV. Vi tror det blir solgt minst 1.000 av dem i år. Definitivt ny Norgesrekord for en elbil.

Nissan har kommet godt igang med LEAF. Siste tall vi hørte var rundt 700 kontrakter. Sammen med prisjusteringen på trillingene, lover introduksjonen av Nissan LEAF godt for salget i 2012.

I år hadde Elbilforeningen en forventning om et salg på 1.500 elbiler. Med litt ekstra optimisme kunne vi strekke oss opp mot 2.000. Nå ser det ut til såvidt å kunne passere 2.000 solgte og en bestand ved nyttår som er over 5.000 elbiler. Kjempebra og godt over forventa.

Likevel, pr idag er ikke mer enn ca 1,2% av nybilsalget elektrisk. Peanøtter. Intet annet. Men svært imponerende i europeisk sammenheng da 16% av elbilene solgt 1.halvår i Europa kjører på norske veier.

En liten demning som brast

Vi må ikke la dette gå til hodet på oss. Elbiltreet er ikke i ferd med å vokse til himmels – det bare frøet som spirer.

Hva vi har opplevd i 2011, er at trillingene – med i-MiEV i front – sprengte den første lille demningen for å få litt mer strøm i elbilmarkedet. Men de store vannmassene er ikke sluppet løs. Det er skepsis, spørsmål, usikkerhet om økonomisk risiko og fortsatt en bekymring for kjørelengden. For rekkevidden har ikke blitt så mye lenger enn hva vi har vært vant til de siste tiåra.

Fortsatt dyrt og dårlig?

Nei, det kan vi ikke si. Du verden hvor velutstyrte de nye elbilene er sammenligna med hva vi har vært vant til. I det hele tatt, vi begeistres over hver eneste ny modell som ankommer elbilfamilien. Noen ganger er de litt bedre, andre ganger bare litt annerledes. Hver har sin plass i markedet.

Nøttene er ikke knekket

Elbilenes produksjonskostnader er fortsatt høye på grunn av dyr batteriteknologi, store investeringer i utvikling og i bilindustrisammenheng lave produksjonsvolum.

De kan kjøre raskt nok, men ytelsen målt i rekkevidde på en lading er begrensa fordi batteriteknologien ennå ikke har kommet langt nok. De aller fleste elbilister finner ut at kjørelengden er bra nok for deres bruk. Men dette skaper fortsatt usikkerhet for potensielle elbilister. De vi så gjerne vil ha med oss.

Derfor følger det risiko både for produsent, distributør og kjøper av elbiler. Godt fordelt i verdikjeden slik at alle deltakerne trenger myndighetenes støttende hjelp for at markedet virkelig skal ta av. Det ser vi er mulig internasjonalt – og ikke minst i Norge.

Elbilgodene kompenserer

Flotte norske rammebetingelser er nødvendige for idag – og de nærmeste fem åra – å gjøre de dyrere elbilene konkurransedyktige i markedet. Derfor har vi fritak for alle avgifter.

Elbilens rekkeviddebegrensning og noe usikre annenhåndsverdi etter fem år, kompenseres med praktiske og økonomiske fordeler for elbilistene, så som gratis parkering, fri bomring og adgang til kollektivfeltet.

Ved opprettholdes av disse rammebetingelsene er det mulig å se for seg at elbilene vil rulle ut i et akselererende tempo. Uten dem, er det bråstopp. Det ser også politikerne. Vi må bare av og til minne dem på dette. Aller helst på en konstruktiv måte som ikke skaper for mye usikkerhet i markedet.

Forventningene til farten i salget

Som en forening med mange gode og ikke minst dårlige elbilår bak oss, har vi en nøktern forventning til hvor fort markedet vil absorbere elbilene. Når det ser som lysest ut, kan det igjen butte litt. Derfor gjelder det å ta slagordet «stø kurs» alvorlig. Ikke forandre politikken bare fordi vi nå er på en liten bølgetopp, men ha forståelsen av nødvendigheten av en langsiktig politikk. I en liten utredning om hvordan vi når 2020-målet vårt, har vi lagd en prognose for innfasingen.

Først i 2020 forventer vi at nær 1/6 del av bilsalget vil være helelektrisk. Da vil vi ha nådd et mål om at elbilene utgjør 4% av bilparken.

Akkurat idag er vi noen hundre biler over gjetningen – HURRA! – men det er langt igjen før elbilen klarer seg sjøl i markedet. Og er det noe vi er sikre på, er at alle vil at den skal lykkes slik at vi bruker energi mer fornuftig, forurenser mindre og får triveligere byer uten støy og eksos.

Gode råd

Noen ganger er det slik at politikerne forsøker å være så tydelige som mulig innenfor den rammen de opererer. Ingen kan love noe som strekker seg utover en stortingsperiode hvis det ikke er grunnlovsfestet. Da må det to Storting til for å endre på et vedtak. Men ingen forventer vel akkurat grunnlovsfesting av elbilpolitikken? Selv om det er tverrpolitisk enighet om å støtte opp om den.

For å sikre forutsigbarhet for elbilfordelene har vi noen forslag:

• Slutte med spekulasjoner som skaper for mye usikkerhet i markedet. Det rammer både selgere av elbiler og dem som gjerne vil bli en lykkelig elbilist.
• Tolke politikerne i beste mening slik at de heller strekkes i riktig retning enn at de opplever å snakke til veggen. Ei heller opplever de ved for mye negativitet at de blir bundet til elbilmasten.
• Regjeringa kan sørge for et forlik i Stortinget hvor alle partier slutter opp om en felles elbilpolitikk. Det gjør det litt vanskeligere for neste regjering å endre på elbilgoder uten at alle partier er enige. Dette gamle forslaget er Zero og Elbilforeningen 100% enige om. Vi venter fortsatt på den forsinka klimameldingen hvor dette var tenkt som en felles sak. Mon tro om det bør behandles raskere? Nå som elbilsatsing er et heit emne i de fleste nasjonalforsamlinger.
• Så får vi og alle andre organisasjoner jobbe konstruktivt for å etablere en samordna, langsiktig elbilpolitikk. I alle fall ikke anklage politikerne for noe de ikke har tenkt til å gjøre.

Vi avslutter med et knippe oppmuntrende elbilsitater fra i høst. Disse skal vi huske:

Utviklings- og miljøvernminister Erik Solheim 12.oktober i Stortinget:

– Så kommer det selvsagt et punkt hvor alle har elbiler, og f.eks. fortrinnsrett i kollektivfeltet må forsvinne. Det skjønner alle. Hvor det punktet ligger, er det ingen som med sikkerhet kan si. Men det jeg er opptatt av, er at det skal være absolutt forutsigbarhet for når det kommer. Det vil si folk vet i god tid på forhånd, f.eks. når det er solgt 100.000 elbiler på det norske markedet, så gjør man endringer, eller andre lignende forutsigbare måter å regulere det på.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa sin kommentar til Statsbudsjettet 6.oktober 2011:

– Det jeg er glad for nå, det er den forutsigbarheten som nå ligger frem til 2015, sier Samferdselministeren.

Statsbudsjettet 6.oktober 2011

«Innan 2020 skal det leggjast vegbruksavgifter på alle drivstoff etter energiinnhaldet i drivstoffet. I 2015 skal unnataka evaluerast. Evalueringa skal leggje vekt på staten sine inntekter, klima- og miljøomsyn og næringslivet i distrikta. Regjeringa har ikkje no planar om å gjere endringar i vegbruksavgiftene for alternative drivstoff før evalueringa i 2015. Regjeringa har heller ikkje no konkrete planar om å endre rammevilkåra for elbilar. Heilskapen i rammevilkåra for elbilar må likevel vurderast i åra framover på bakgrunn av utviklinga i salet av slike køyretøy.»

Pressemelding Finansdepartementet 6.september 2011

– Vi har ingen konkrete planer om å endre verken avgiftsfordelene eller andre fordeler elbilene har. Det jeg har sagt er det samme som miljøbevegelsen sier, nemlig at det er naturlig at regelverket vurderes når antallet elbiler på norske veier blir veldig høyt. Eventuelle endringer ligger nok et stykke fram i tid, sier statssekretær Kjetil Lund.