– Vi må ha mer penger til lading av elbil

– Gapet mellom antall elbiler og tilgjengelige ladepunkt vokser for hver dag. Når Transnova slås sammen med Enova, må det tilføres øremerkede midler til infrastruktur for nullutslippsbiler.

Det sa fagsjef Snorre Sletvold i Norsk Elbilforening under gårsdagens åpne høring, i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, i forbindelse med statsbudsjettet.

Han fikk klar støtte fra leder for transportavdelingen i miljøstiftelsen ZERO, Kari Asheim, og lederen for politikk- og forbrukerseksjonen i Norges Automobil-Forbund (NAF), Jon Olav Alstad.

Den forrige høringsrunden, som var mandag denne uka, kan du lese om her. Da vi postet saken på vår Facebook-side i går, og ba dere like den hvis enig i hovedbudskapet, fikk vi rungende respons: 

Til nå har over 520 gitt sin tilslutning. Får vi like mange i dag som støtter vårt syn på utbygging av ladenettverk? Du bestemmer.

– Må bli like enkelt som bensinfylling

Tilgang til lading er viktig for norske elbilister, men utbyggingen av ladepunkt henger altså -dessverre – langt etter salgsutviklingen. Elbilsalget har fordoblet seg i løpet av det siste året, og vi kommer til å nå 40.000 elbiler ved nyttår. Fortsetter politikken, med 30.000 solgte hvert år videre, vil vi ha 100.000 elbiler i 2017.

– Vi vet at 95 prosent av elbilene lades hjemme, og får dekket sitt hverdagsbehov der. Men gapet mellom antall offentlige ladepunkt og antall elbiler vokser. Det er viktig at denne komiteen er klar over det. Gapet kommer til å vokse mer framover, sa Sletvold.

Dessuten:

– Det blir enda større press på de offentlige ladepunktene når det blir flere ladbare hybrider. Og de har bare 1/3 av rene elbilers rekkevidde. Derfor er det viktig å få på plass mer normallading, sa Sletvold, før han gikk til Elbilforeningens kjepphest når det gjelder lading:

– Det må være like enkelt å fylle strøm som å fylle andre drivstoff. Pr. i dag bygges det fortsatt en og en hurtiglader. Det gir sårbarhet ved kø, og dessuten sårbarhet når en hurtiglader ikke virker. Hva ville de som kjører diesel- og bensinbiler tenkt om det bare sto en pumpe på stasjonene, spurte Sletvold retorisk, før han svarte selv:

– Vi trenger dobbel infrastruktur, for å sikre driftstabilitet og oppetid. Det gir fornøyde brukere. 

Hurtigladestrøm må bli billigere

– Vi pleier å si at 2 av 3 kroner til hurtiglading kommer fra industri og næringsliv. Men den siste krona er utrolig viktig. Når samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) etterlyser at industrien skal bidra mer, tar han feil. Den bidrar allerede i stor grad, og mange ladere er kommet på plass. Men for å få på plass et landsdekkende ladesystem, må staten bidra til å stimulere og avlaste risiko, sa Sletvold, før han gikk inn på den viktige driften:

– Det koster for mye å kjøpe og levere strømmen som elbilene benytter. Innprisen på 4 kr/kWh, ved en tilfeldig valgt hurtigladestasjon (se figur over), gjør at det er små marginer. I hvert fall når elbilisten er kostnadsbevisst. Bruker elbilen 2 kWh/mil gir det akkurat samme driftskostnad, før avanse, som på en vanlig bensinbil. Derfor må det gjøres noe med fastledd- og effektavgiften for at hurtigladeoperatørene skal kunne tjene penger, fastslo Sletvold.

Men: Det er ikke snakk om å subsidiere elbilistene. Det er snakk om å hjelpe en bransje i gang. Her er det volumet (i kWh) som sikrer at operatørene tjener penger over tid.

– Derfor mener vi at det må satses på flere doble, universelle hurtigladepunkt. Transnova sier at det bør være 380, noe som tilsier en kostnad på 130-140 millioner kroner basert på dagens støtteordning.

Ber om 500 millioner kroner

Leder for transportavdelingen i miljøstiftelsen ZERO, Kari Asheim, ga full støtte til Elbilforeningens skepsis overfor den planlagte Transnova/Enova-sammenslåingen.

– Regjeringen vil nå overføre Transnovas oppgaver til Enova, og det er bra. Men uten å øke Enovas rammer til transporttiltak. Nå får altså Enova ansvar for en stor sektor, som står for 1/3 av norske utslipp, uten at det følger noen bevilgninger til transporttiltak med, sa Asheim og viste til at ZERO tidligere har argumentert for å femdoble tilskuddene til Transnova.

– For at de skal klare å dekke behovet for lading av elbiler, samt dekke prosjekter innen hydrogen og biodrivstoff, må noe gjøres. 

Derfor foreslår ZERO en ekstrabevilgning til Transnova på 500 millioner kroner i 2015. 

– Pengene skal øremerkes transportprosjekter. I dette inngår infrastruktur for lading, understreket Asheim.

– Bevilgninger og ladefokus

Leder for politikk- og forbrukerseksjonen i NAF, Jon Olav Alstad, uttrykte også bekymring rundt hva som skjer når Transnova legges inn under Enova.

– Ikke fordi det er en feil prioritering. Det kan være veldig riktig å gjøre det, men det må følges opp med bevilgninger og fokus så vi får bygd ut ladeinfrastrukturen for nullutslippsbiler. Slik blir det mulig å innfase miljøvennlige biler også i tida framover, sa Alstad.

– Det begynner å komme utfordringer på grunn av veksten i antall elbiler, sa Alstad, med henvisning til Elbilforeningens statistikk.

Beskjeden til komiteen fra Elbilforeningen, ZERO og NAF var derfor klar: 

Penger på bordet i statsbudsjettet, og sørg for at Transnovas ladesatsing ikke drukner i Enova.