Volvo – slipp elbilteknologien til

En rapport viser at Volvo har forhørt seg litt om elbilinteressen i markedet og har gode forslag for å nå ambisiøse mål i 2020. Dessuten fortsetter de med elektrifisering av C30. En bilprodusent skal ha ros for å bidra til å tenke strategisk og politisk for at samfunnet skal oppnå krevende miljømålsettinger. Som f.eks. ønsket i det siste klimaforliket om at det norske salget av nye personbiler i 2020 ikke skal ha et gjennomsnittlig CO₂-utslipp høyere enn 85g/km. Noe som er 10 gram lavere enn EUs mål. Volvo har regna ut at hver fjerde bil som selges i 2020 må være ladbar, enten da rein elbil eller ladbar hybrid, for at dette målet skal nås. Som de skriver, det er grenser for hvor lavt det er mulig å få utslippene fra biler som går på fossilt drivstoff. Men de mener, med støtte i analyser, at det fram til 2020 er et potensial for effektivisering av forbrenningsmotoren som tilsier en årlig utslippsreduksjon på 3-4%. Noe som tilsier at det årlige gjennomsnittsutslippet av CO₂ i 2020 vil være i underkant av 100g/km. Fra 2004 til 2011 var reduksjonen fra 180g til 136g, men Volvo tror de kommende grammene blir tøffere å bli kvitt. Utslippsmengdene I de siste 7-8 åra har de totale CO₂-utslippene fra transporten kun økt med noen få prosent. Vi skriver «kun» fordi transportmengden har økt betydelig på grunn av økt befolkningsvekst og mer mobilitet. Personbilen utgjør ca 77% av all den personlige mobiliteten, et tall som ligger forholdsvis fast. CO₂-utslippet pr personkilometer fra personbiler er redusert fra 102g/km i 2004 til 96g i 2011. Den teknologiske utviklingen går da i riktig vei, men vi kjører mer. Hva må til? Volvo har lagd forskjellige utviklingscenarioer for å se hva som må til for å nå det ambisiøse målet på 85g CO₂/km. Først av alt anser de ikke småbilene som det største problemet. I følge prognoser vil mange av disse i 2020 være helt elektriske. Det er for mellomklassen og store biler utfordringene ligger. I «Lavutslippsscenarioet» som oppfyller det norske målet, har Volvo en produktmiks for nybilsalget som omfatter 8% elbiler og 16% ladbare hybrider. En andel på 8% elbiler høres ikke høyt ut sett i lys av elbilenes andel på over 5% av septembersalget. Volvo så nok heller ikke for seg at det skulle skje allerede i 2012. Men om dette er et etablert nivå, er så klart langt fra bankers. Ser vi på hele 2012 under ett, kan vi tro at ca 3% blir elbilenes markedsandel. I følge Volvos tall vil en markedsandel på 8% innebære knappe 13.000 elbiler solgt i 2020. For å si det sånn, lavere tall enn dette vil være ekstremt skuffende, synes vi. Hvorfor tror ikke Volvo det blir flere elbiler? I forrige måned gjennomførte Volvo en undersøkelse i samarbeid med Norstat. Gledelig nok vektlegger visstnok halvparten av kundene i markedet CO₂-utslipp som viktig eller svært viktig ved kjøp av ny bil. Men kommer vi til konkrete valg, omtaler Volvo at det er «kun en liten andel» som oppgir at de vil velge de mest klimavennlige teknologiene i dagens marked: elbil eller ladbar hybrid. 15% har oppgitt at dette er sannsynlig. Et tall på 15% høres ikke så galt ut hvis vi hadde gått noen år tilbake i tid. Men vi trodde nok markedet nå var litt mer modent og kunne forstå at elbiler idag kan dekke bruksbehovene bedre. Visstnok er det bekymring for lademuligheter, kort rekkevidde og liten størrelse som er flertallets showstoppere. Her er det tydeligvis fortsatt en jobb å gjøre for elbilene, noe vi er klare over, og håper ihvertfall å være nærmere målet innen 2020. Likevel, stor størrelse og rekkevidde vil alltid være en utfordrende motsetning. Men at disse argumentene samtidig rammer de ladbare hybridene, må kanskje tas noe på kontoen for uvitenhet? Volvo stiller også spørsmålet: Ville du valgt en ladbar bil, altså en elbil eller ladbar hybrid, dersom denne hadde samme pris, rekkevidde og størrelse som tilsvarende biler med bensin- og dieselmotor? Her svarer 79% naturligvis ja. Du skal være temmelig avhengig av eksoslukta for ikke å gi din tilslutning til dette. At såpass som 4 av 5 velger elektrisk i et slikt drømmescenario, gleder oss likevel. Som vi kan se av grafen under, det er få som ikke stoler på den elektriske teknologien. Volvos forslag Markedets skepsis til små biler, kort rekkevidde og ladeproblematikk, gjør at Volvo mener ladbare hybrider som en mellomløsning, må fremmes bedre enn idag. De har følgende forslag til politikerne:

• Fjerne effektkomponenten i engangsavgiften for lavutslippsbiler, f.eks. de med < 50g CO₂-utslipp pr km.
• Forlenge vedtaket om avgiftsfritak for elbiler til etter 2018.

Mer langsiktig ønsker Volvo at bilavgifter skal flyttes fra kjøp til bruk. Siden forurenser skal betale, virker det å være et mer presist instrument. Ca 80% av en bils totale miljøbelastning er knytta til bruken. Dessuten, hvis bruk svir mer i lommeboka enn kjøp, kan du være mer motivert for å bruke andre transportformer enn bilen du idag har investert tungt i ved kjøp. Samtidig vil rimeligere, mindre miljøbelastende nybiler sørge for at bilparkens totale miljøbelastning reduseres raskere. Regjeringen har også varslet innføring av mer omfattende veibruksavgifter innen 2020, basert på energiinnhold i drivstoffet. Noe Volvo støtter så sant avgiftene vris i denne retningen og ikke kommer som et tillegg. Prinsippene i Volvos forslag er interessante. Elbiler må fortsatt skjemmes kraftig bort for å være attraktive, noe samfunnet bør gjøre for å stimulere markedet til et skifte til nullutslippsteknologi. Så må også ladbare hybrider få hjelp ut på veiene. Der har også Elbilforeningen påpekt at det særlig er viktig å bruke systemet for engangsavgift for å gjøre de konkurransedyktige i kjøpsøyeblikket. Fullstendig fjerning av effektkomponenten kan framstå noe radikalt. Kjapp avgiftstest av kraftpluggen Volvo V60 plug-in hybrid, luksusbil som Volvo kaller det, viser at den for sine 215 hestekrefters dieselmotor har en effektkomponent på over 100.000 kr. Da monner det ikke så mye med et CO₂-fradrag på knappe 50.000 kr. Mens andre plug-in hybrider med mindre forbrenningsmotor har minimal effektavgift, f.eks. Prius og Ampera. Så det har noe med størrelsesforholdet mellom bensin/dieselmotor og elmotoren. Volvo har satsa mest på førstnevnte. (Avsnitt er redigert pga det var feil det som sto der. Beklager.) Lyst til å lese hele rapporten? C30 elektrisk Rapporten kan gi et lite inntrykk av at Volvo kun vil satse på ladbare hybrider. Men det er kanskje den kortsiktige løsningen før Volvo flytter seg over til ei helelektrisk framtid. For arbeidet med EL-C30 er ikke slutt. I to omganger har Volvo lagd en håndbygd serie av konverterte C30. Biler er henta fra Gent i Belgia, motor og gearkasse tatt ut før elektrisk drivlinje er satt inn. Det er gjort i et spesialverksted for ombygging i Gøteborg, med støtte fra svenske Energimyndigheten. I tre år skal 250 utvalgte bedrifter og organisasjoner rundt omkring i Europa teste C30 elektrisk. Den er så langt beskrevet som rask og morsom å kjøre (slik elbiler er). En etanolbrenner sørger for at du slipper å bruke batteristrøm for å holde varmen. I følge Ny Teknik fortsetter i høst arbeidet med C30 elektrisk. I samarbeid med Siemens skal løsningen industrialiseres gjennom videreutvikling. Produksjonskostnadene må ned. Siemens bidrar med en sterkere elmotor og en hurtigere lader på 22 kW. Den nye Volvoen skal få bedre ytelser og design for industriell serieproduksjon. Men batteripakka blir ikke større, så kjørelengden estimeres til «de vanlige» 160 km. Ombyggeren Lennart Stegland i Volvo Personvagnars spesialverksted avslutter med at dette ikke blir en C30, men en helt ny Volvo-modell.