Kommentar til nyhetsoppslagene om hva elbilpolitikken koster:Hypotetisk tall-lek om elbilpolitikken
«Myter om elbiler er seiglivede, og nå dukker de opp igjen. Det er rett og slett ikke sant at elbilpolitikken har kostet 640 milliarder kroner og er årsaken til mange flere biler», skriver kommunikasjonssjefen i Elbilforeningen.
Dette er en kommentarartikkel. Den uttrykker artikkelforfatterens mening.
Derimot vet vi mye mer om fordelene av elbilsatsingen enn det oppslagene i NRK og debattinnlegg Bergens Tidende den siste tiden gir inntrykk av.
Elbilforeningen vil gjerne imøtegå fire diskutable påstander fra oppslagene.
Påstand 1: Elbilpolitikken koster 640 milliarder kroner
I flere NRK-oppslag den siste tiden brukes dette tallet tendensiøst.
Tallet baserer seg på en teoretisk beregning fra Finansdepartementet over hva staten ville fått inn dersom inntektene fra bilavgiftene i 2007 hadde vært uendret helt fram til i dag og dersom elbilene i tillegg hadde hatt full moms. Grunnlaget for beregningen er ikke publisert.
Tallet er hypotetisk og viser ikke den faktiske kostnaden for elbilpolitikken.
For det første: Det er ingen tvil om at Norge har satset kraftig på elbil, og særlig momsfritaket har vært viktig. Men momsfritaket har ikke kostet 100 milliarder kroner, slik NRKs sak gir inntrykk av. Om det hadde vært full moms på elbiler, ville folk kjøpt fossilbiler med mye lavere moms i stedet, som igjen ville redusert skattegrunnlaget betydelig.
For det andre: Store deler av de 540 resterende milliardene handler om bilavgifter generelt, ikke om tapte inntekter på grunn av elbilpolitikken. Faktum er at statens inntekter fra bilavgifter gikk vesentlig ned i årene 2007-2016, altså før det ble noe særlig fart i elbilsalget.
Elbilpolitikken er en kombinasjon av avgiftslette på det vi ønsker å fremme og avgiftsøkning på det vi ønsker å bekjempe, nemlig forurensing. Norge har engangsavgift på nye biler som i stor grad baserer seg på hvor høye utslippene fra bilen er.
Det er urimelig å framstille det som et tap av inntekter når miljøavgifter som dette fungerer etter hensikten, og nybilkjøperne går over til elbiler. Staten regner det ikke som et tap når tobakks- og alkoholavgiftene gjør at folk røyker mindre og går over til alkoholfri drikke. Tvert om ser man det som en seier.
Det er heller ikke sant som atomkrafttilhenger Jonny Hesthammer hevder i Bergens Tidende at elbilpolitikken er dyr sammenlignet med andre mulige klimasatsinger.
Miljødirektoratets store faglige gjennomgang av ulike klimatiltak gjort av Miljødirektoratet plasserer elbilsatsingen fram mot 2030 i den midtre kostnadskategorien.
Og det finnes ingen troverdige strategier om å få til store nok kutt til å nå verken nasjonale eller internasjonale klimamål uten massiv elektrifisering av personbilene.
Påstand 2: Elbilenes inntog har ført til at det er 750.000 flere biler på veiene
Det skriver NRK, men det stemmer ikke. Også Jonny Hesthammer hevder i BT at elbilpolitikken utvider bilparken
Det stemmer at antall biler i Norge har økt, men dette en utvikling som har pågått i flere tiår før vi startet innfasingen av elbiler. Det er helt andre utviklingstrekk som påvirker dette, i hovedsak økt befolkning og økt velstand.
Og om vi ser på antall biler per innbygger opp mot elbilandelen i nybilsalget, ser vi at biler per innbygger faktisk har flatet ut og deretter fått seg en liten knekk de siste årene, samtidig med at elbilandelen har vært veldig høy og stigende. Fremstillingen av en årsakssammenheng mellom økt bilbestand og innfasingen av elbiler er det ikke grunnlag for.
Mer som dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!
Påstand 3: Elbilen er bil nummer to for husholdningene
Dette er en annen påstand fra Jonny Hesthammer, uten at han belegger påstanden.
Tall fra spørreundersøkelsen Elbilisten, med over 15.000 respondenter, viser at 64 prosent av de som har elbil(er), ikke har en fossilbil i tillegg.
Dette tallet øker år for år, i 2016 var tallet bare 26 prosent.
At elbilen kun er bil nummer to stemmer derfor ikke. Og har man først en fossilbil i tillegg til elbilen, så er elbilen oftest den foretrukne bilen, framfor bilen som forurenser.
Påstand 4: Vi vet ikke hvor store utslippskutt elbilpolitikken gir
NRKs sak gir inntrykk av vi ikke vet hvor store klimakutt vi har fått fra elbilpolitikken, samtidig som de viser at utslippene har gått rett ned for personbiler.
Dette er rett og slett merkelig. NRK viser til sitater fra Klima- og miljødepartementet, men mistolker svaret de har fått.
Departementet sier at det er vanskelig å anslå effekten av momsfritaket isolert sett, noe det er. Elbilpolitikken er en pakke virkemidler som har virket sammen, men det er ikke spesielt vanskelig å anslå klimaeffekten av flere elbiler i Norge, dette er noe Statistisk sentralbyrå (SSB) gjør stadig vekk.
Det stemmer at noe av utslippsreduksjonen kommer fra biodrivstoff, men dette er noe SSB har god kontroll på, nettopp fordi vi vet hvor mye biodrivstoff som selges.
Helt til slutt: Om du har byttet ut dieselbilen din med elbil, sparer du samfunnet årlig for om lag 2 tonn med CO2. Du har betalt mindre enn vanlig i avgifter, men du har istedenfor kjøpt en dyrere bil enn en fossilbil, og dermed betalt for viktig teknologiutvikling for verden.
Så takk til forbrukerne og takk til myndighetene som har lagt til rette for klimavennlige valg. Det er ikke en trussel mot annen klimapolitikk, men et eksempel til etterfølgelse.
