Elbiler er miljøvennlige
Elbiler slipper ikke ut CO₂ under kjøring, i motsetning til fossilbiler. Sett over hele levetiden har elbiler et vesentlig lavere CO₂-avtrykk, selv når produksjon av bil og batteri tas med – uavhengig av hvordan strømmen produseres.
Flere elbiler på veiene betyr mindre luftforurensning og lavere klimagassutslipp, noe som hjelper oss å bekjempe klimaendringer.
- Derfor er elbiler mer miljøvennlige enn fossilbiler
- Slik beregnes elbilers totale klimapåvirkning
- Utslipp fra batteriproduksjon
- Elbiler er et ekstra klimavennlig valg i Norge
- Slik blir elbiler enda mer klimavennlig
- Elbilbatterier blir gjenbrukt og resirkulert
- Reduserer lokal forurensing fra veitrafikk
- Råvarer som brukes i batterier
Derfor er elbiler mer miljøvennlige enn fossilbiler
En tommelfingerregel er at hver elbil som erstatter en fossilbil på veien, sparer samfunnet for to tonn CO2-utslipp. Regnestykket er basert på at en dieselbil har et forbruk på 0,6 liter på mila.
Slik beregnes elbilers totale klimapåvirkning
Men for å se på det totale utslippet fra et kjøretøy er det mer enn det som kommer ut – eller ikke kommer ut – av eksospotta som teller.
Vi må også inkludere utslipp fra produksjonen av kjøretøyet, og fra produksjon av energien som driver den – altså bensin, diesel eller elektrisitet. For å se hele bildet brukes livsløpsanalyser. En livsløpsanalyse er en systematisk analyse som ser på utslippene til biler fra de produseres til de skrotes.
Livsløpsanalyser viser at elbiler slipper ut mindre CO2 i løpet av hele sin levetid enn det fossilbiler gjør, uavhengig av hvordan strømmen blir laget. Men klimagevinsten er selvsagt størst dersom strømmen er fornybar.
Flere analyser viser at selv om elbilen blir produsert og kjørt på strøm fra kullkraftverk vil elbilen fortsatt komme best ut. Grunnen til dette er at den elektriske motoren er svært energieffektiv og ikke kaster bort masse energi på lyd, varme og vibrasjoner.
Utslipp fra batteriproduksjon
Produksjon av batterier krever mye energi noe som fører til at elbiler ofte har høyere utslipp av CO2 når de produseres, sammenlignet fossile biler.
Men fordi elbiler ikke har direkte utslipp når de kjøres, er de mer klimavennlige enn bensin- og dieselbilen etter omtrent 1,5 år i bruk i Norge.
Elbiler har totalt sett gjennom hele sin levetid et mye lavere CO2 utslipp enn fossile biler. Transport & Environment har god informasjon på dette om du vil lese mer.
Ulike forutsetninger for beregning av utslipp
- Det finnes ulike beregninger for CO2-utslipp ved produksjon og bruk av elbiler. Dette skyldes at ulike forutsetninger legges til grunn. For eksempel hvordan strømmen produseres, hvor langt bilen kjøres, og så videre.
- For eksempel er mye av energien som brukes i batteriproduksjonen elektrisitet. Om denne strømmen kommer fra vannkraft eller kullkraft har derfor stor påvirkning på hvor store utslippene blir.
- Andre forutsetninger som påvirker resultatene er blant annet størrelse og type batteri, og produksjonsvolum.
Elbiler er et ekstra klimavennlig valg i Norge
Hvor mye mer klimavennlig elbilen er, avhenger som nevnt av graden av fornybar energi i strømforsyningen, både i produksjons- og bruksfasen.
I Norge hvor vi har fornybar kraftproduksjon er elbiler et spesielt godt valg for å kutte utslipp. Det samme gjelder i hele Europa siden utslippene fra produksjon av kraft er regulert av EUs kvotesystem.
Slik blir elbiler enda mer klimavennlig
Overgangen til elbiler globalt sett er i startfasen og forbedringspotensialet for å redusere elbilens klimamessige fotavtrykk er stort. Det forventes endringer innenfor flere områder som vil gjøre elbilen enda mer klimavennlig enn den er i dag:
- Mer storskalaproduksjon vil føre til effektivisering i produksjonen.
- Mer batteriproduksjon i Europa, der andelen fornybar energi er høyere.
- Økt bruk av fornybar energi på global basis.
- Økt gjenbruk av råvarene i batteriene.
- Ny batteriteknologi.
Elbilbatterier blir gjenbrukt og resirkulert
Bilimportørene i Norge er lovpålagt å ta ansvar for produktene de selger i hele produktets levetid. Det betyr at de må samle inn brukte elbilbatterier. Det gjør Autoretur på vegne av bilimportørene. Batteriene blir så håndtert av Batteriretur som gjenvinner batteriene på en sikker og forsvarlig måte. I Norge har vi også fabrikken Hydrovolt som også resirkulerer batterier. I dag kan over nitti prosent av et batteri resirkuleres.
Råvarene fra batteriet kan resirkuleres og selve batteriet kan også benyttes til andre oppgaver etter bruk i bilen, som strømlagring i bygg, strømnett eller i fornybare energianlegg.
Det ligger mye potensial i gjenbruk av batterier, men dette er en industri i startfasen. Det er hittil få elbiler som har nådd slutten av sin levetid og det er få batterier som ikke har holdt ut elbilens levetid.
Reduserer lokal forurensing fra veitrafikk
Elbiler bidrar i liten grad til lokal forurensning sammenliknet med bensin- og dieselbiler. Det er fordi elbilen ikke har utslipp fra selve motoren og produserer mindre støy og svevestøv på veien.
Elbilen slipper ikke ut stoffer som normalt sett dannes ved forbrenningsprosesser som NOx, CO eller svevestøv. Men som andre biler kan elbiler bidra til veislitasje og bidra til svevestøv fra asfalt, dekk og bremser.
Undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom økt vekt og svevestøv. Men selv om elbiler i snitt er tyngre enn fossilbiler lager de mindre svevestøv. Grunnen er at elbilen har mindre slitasje på bremseskivene (ved hjelp av regenerering).
Svevestøv fra asfalt, dekk og bremser
Når det gjelder den lille andelen av svevestøv som kommer fra slitasje på asfalt, dekk og bremser så bidrar elbilene til mindre svevestøv enn konvensjonelle biler med sammenlignbar vekt. Ettersom elbiler bremser omtrent 1/3 mindre enn konvensjonelle biler, på grunn av regenerativ bremsing, så produserer elbilen mindre svevestøv fra bremsing.
NOx
Elbilen har ingen direkte utslipp og er ikke en kilde til NOx-utslipp. NOx er en samlebetegnelse for de forurensende gassende NO og NO2 som dannes ved forbrenningsprosesser ved høy temperatur. Eksosutslipp fra veitrafikken er den viktigste kilden, nærmere bestemt eksosutslipp fra dieselkjøretøy. I flere norske byer er NOx-nivået høyere enn tillatt grenseverdi. Langvarig eksponering for NO2 kan føre til økt forekomst av astma, bronkitt, lungesykdommer og dødelighet.
Råvarer som brukes i batterier
Det er forventet at etterspørselen etter råvarer til elbilbatterier vil øke kraftig de kommende årene. Per i dag har vi tilstrekkelig reserver av de fleste råvarene, men i likhet med annen råvareproduksjon, finnes det utfordringer med tanke på nærmiljø og lokalsamfunn.
Batteriproduksjon krever bruk av råvarer som blant annet litium, kobolt, nikkel og grafitt. Dette er råvarer som har blitt brukt i storskalaproduksjon av litium-ion batterier til blant annet telefoner og laptoper, men en overgang til elbil vil føre til enda større etterspørsel etter slike råvarer. De fleste råvarene som er nødvendige i litium-ion batterier vil være tilgjengelige i flere år fremover.
Kobolt er den råvaren som utgjør størst risiko, men det forventes at økt gjenbruk av råvarer og ny teknologi kan bidra til å minske etterspørselen etter kobolt. Og det finnes allerede batterier som er koboltfrie.
Utfordringer ved utvinning av naturressurser
All utvinning av naturressurser byr på problemstillinger knyttet til bærekraft. Det er derfor viktig at råvarene gjenbrukes i så stor grad som mulig og at det ikke utvinnes mer enn nødvendig. Flere av landene med store råvarereserver har svak økonomi og dårlig politisk styring. Menneskerettighetsbrudd, barnearbeid, helsefarlige arbeidsforhold og giftige utslipp i lokale økosystem er blant utfordringene i disse landene.
Amnesty har belyst denne problemstillingen gjennom sin rapport om koboltproduksjon og menneskerettigheter. De vektlegger at slike utfordringer ikke bør føre til at store aktører avslutter handelsforholdet med leverandører i DR Kongo, men at det er behov for at aktørene stiller krav til åpenhet og tar ansvar for menneskerettighetsbrudd som begås.
Viktig med åpenhet
Det er et stort behov for åpenhet rundt produksjonsforhold, reguleringer og sertifiseringsprogrammer som kan sikre en bærekraftig batteriproduksjon for mennesker og miljø.
Batteriteknologien er stadig i utvikling og selv om det er litium-ion batterier som i dag ser ut som det mest aktuelle alternativet, så er det vanskelig å vite hvilke råvarer som vil være etterspurt i framtiden. Historisk sett kan råvaremangel og økte priser føre til utvikling av ny teknologi basert på nye råvarer.
Litium utvinnes over hele verden, men nesten halvparten av dagens produksjon skjer i Sør-Amerika. Utvinningsprosessen gjøres hovedsakelig gjennom gruvedrift eller fra saltsjøer med litiumsalter. Sistnevnte prosess er den mest effektive og lønnsomme, men krever store mengder vann. Litium kan også utvinnes fra saltvann, men dette er en langt mer energikrevende prosess. Ifølge Bloomberg New Energy Finance sin framskrivning av elbiler fra 2018 så er det nok litium til å oppfylle etterspørselen i overskuelig framtid. I 2017 ble det produsert over 43.000 tonn litium på verdensbasis. Ifølge US Geological Survey er estimerte litiumreserver på over 40 millioner tonn.
Kobolt er på EUs liste over kritiske råvarer og kan utgjøre den største utfordringen for framtidig batteriproduksjon. En utfordring med råvaren er at over halvparten av verdens kobolt i dag produseres i Den demokratiske republikken Kongo. Politisk ustabilitet og konflikt utgjør en risiko for menneskerettighetsbrudd, korrupsjon og mulighet for ujevn levering. Andre koboltproduserende land er Australia og Russland. Bloomberg estimerer at det kan bli mangel på kobolt de nærmeste årene, men at dette over tid vil føre til høyere priser som igjen vil føre til økt tilbud eller annen råvarebruk.
Nikkel er ikke en kritisk råvare og den totale produksjonen av nikkel i 2016 på omlag 2,2 millioner tonn utgjorde kun en liten del av de estimerte reservene på rundt 78 millioner tonn. Det antas at det ikke vil være noe problem å dekke økt etterspørsel etter nikkel.
Grafitt brukes i anoden i batteriet og produseres hovedsakelig i Kina, men det produseres flere steder – blant annet hos Vianode i Norge . Grafitt er en råvare som det forventes finnes i tilstrekkelige mengder i å kunne dekke framtidige behov. Det er i tillegg stort potensiale i produksjon av syntetisk grafitt, noe som vil gi enda større muligheter for å dekke etterspørselen.
