Miljødirektoratet om klimamål for 2050Rask elektrifisering av kjøretøy er avgjørende for Norges klimamål
Miljødirektoratets ferske analyse om klimatiltak i Norge viser at det er mulig med store utslippskutt i 2050. Men da må virkemidlene styrkes, ikke minst i transportsektoren.
Tirsdag denne uken la Miljødirektoratet frem sin rapport Klimatiltak i Norge 2026.
– Vår analyse viser at det er mulig å få svært lave utslipp av klimagasser i Norge mot 2050, men det forutsetter kraftige grep i alle sektorer, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
Rapporten skal være et kunnskapsgrunnlag for hvordan utslippskutt i Norge skal nå klimamålene for 2030, 2035 og 2050.
Nytt i årets rapport er at de har analysert mulige utslippskutt mot 2050.
Elektrifisering er viktigste tiltak
I 2024 var norske klimagassutslipp på 44,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og nær 15 millioner av disse kom fra transport:
Den største kilden til utslipp fra transportsektoren er veitransporten.
Rapporten slår fast at for kjøretøy og maskiner er elektrifisering det viktigste klimatiltaket. Rapporten sier det slik:
Elbilpolitikken har gitt en rask innfasing av elektriske personbiler – nå er det varebiler, lastebiler og
maskiner sin tur.
Direktoratet mener at virkemidler som sikrer elektrifisering av nye kjøretøy og maskiner må videreføres og styrkes.
De peker samtidig på at for å dempe ressursbruken er det viktig med tiltak som reduserer behovet for transport og som flytter transport bort fra bil og fly til mer miljøvennlige alternativer.
Omstilling krever miljøvirkemidler når kjøretøy og maskiner skiftes ut
De som investerer må velge nullutslippsløsninger når nye investeringer skal tas og gammelt skal erstattes med nytt. Det trengs for å unngå at samfunnet låser seg til fossile utslippskilder.
– Vi tar utgangspunkt i teknologier som er klare til å tas i bruk, men omstilling tar tid. Derfor er det ikke mulig å vente til nærmere 2050 med å ta sats, sier miljødirektør Hilde Singsaas
Rapporten peker på at det er fortsatt rundt 3,5 millioner norske kjøretøy og maskiner som bruker fossile drivstoff.
– Vi må ta i bruk og videreutvikle løsningene vi allerede har, hvis Norge skal omstilles innen 2050, sier Singsaas.
Mer som dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!
Mange av kildene til klimagassutslipp har lang levetid. Derfor er Miljødirektoratet opptatt av hva som skjer når man investerer i nye kjøretøy og maskiner. Statens miljøeksperter skriver:
«I transportsektoren er det utskiftningstakten som avgjør omstillingstakten. For å få lave utslipp innen 2050, må nullutslippsløsninger erstatte det fossile etter hvert som skip, kjøretøy og maskiner byttes ut.»
Utslippskutt i veitransporten
Miljødirektoratet peker på ulike utviklingsbaner for hvordan man kan nå over 90 prosent utslippskutt innen 2030.
I hovedanalysen legger de til grunn at alle nye personbiler er elektriske fra 2026, varebiler fra 2028, lastebiler og busser innen 2030,
MC/moped innen 2035 og maskiner i bygg og anlegg fra 2035.
For å få til dette må man ha virkemiddelpakker som inkluderer investeringsstøtte, økte avgifter på fossile alternativer, krav i offentlige anskaffelser, reguleringer og utbygging av ladeinfrastruktur, skriver direktoratet.
Andre sektorer kan lære av elbilpolitikken
Miljødirektoratet er opptatt av at mange av løsningene ikke er konkurransedyktige i en tidlig markedsfase, men likevel viktige.
Etter hvert som prosjekter gjennomføres og løsningene blir tatt i bruk i stadig større grad, vil kostnadene nemlig reduseres.
«Dette vil blant annet skyldes skala- og læringseffekter, fortsatt teknologiutvikling, industrialisering av verdikjeder og etablering av optimalisert infrastruktur og logistikk,» skriver direktoratet og fortsetter:
«For eksempel er dagens elbiler noe helt annet enn Think. De er ikke bare billigere. De første investeringene vil ha vesentlig høyere kostnader enn de som følger, en nytteverdi de som betaler for den tidlige utviklingen ikke nødvendigvis nyter godt av. For å korrigere for dette kan subsidier, avgiftsfritak, reguleringer, krav, prioritering i offentlige anbud og lignende være effektive virkemidler.»
