Mener misforståelser bremser elbilsalget:Ola Rosling var skeptisk, men endte med å kjøpe elbil
Ola Rosling trodde rekkevidde, lading og batterilevetid var klare svakheter ved elbil. Men under arbeidet med en studie om misoppfatninger om elbiler, endte han med å kjøpe elbil selv.
Valget falt på en brukt Mini Cooper SE – en modell med relativt kort rekkevidde. Likevel forteller Rosling at erfaringen raskt avkreftet fordommene han selv hadde hatt.
Misoppfatninger om elbiler i befolkningen er en viktig barriere for raskere elektrifisering.
Det var hovedbudskapet da Ola Rosling og sønnen Ted Rosling presenterte en pilotstudie av folks oppfatninger om elbil under Nordic EV Summit på Lillestrøm.
Roslingene jobber for stiftelsen Gapminder, som i sin tid ble stiftet av Olas far, Hans Rosling. Sistnevnte viet sitt liv til å synliggjøre på en forståelig måte at folks oppfatninger om verden ofte spriker med det som er realiteten.
Studien, som er en pilot basert på spørreundersøkelser i Norge, Sverige, Tyskland og Storbritannia, peker på flere konkrete kunnskapshull i befolkningen.
Totalt deltok 816 personer i undersøkelsen, med rundt 200 respondenter i hvert land.
Brenner sjeldnere
En av de tydeligste misforståelsene handler om brannrisiko. Ifølge data fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) er risikoen for at en elbil begynner å brenne betydelig lavere enn for en fossilbil.
Likevel svarer majoriteten av befolkningen feil. Mange tror risikoen er den samme, mens en betydelig andel mener elbiler har høyere brannfare. Dette gjelder også i Norge, til tross for høy elbilandel.
– Vi påvirkes av enkelthendelser og medieoppslag om branner, sa Rosling.
Ikke på grunn av klimaet
En annen sentral misforståelse gjelder hvorfor folk velger elbil. I Storbritannia tror over halvparten av de spurte at klima er hovedårsaken.
Data fra en global elbilist-undersøkelse gjennomført av The Global EV Alliance (GEVA), viser derimot at kun rundt 15 prosent av elbileierne oppgir miljøhensyn som viktigste grunn. Økonomi er den viktigste driveren.
Rosling innrømmet selv at han tidligere undervurderte kostnadsfordelen ved elbil over tid.
Roslings studie peker også på misoppfatninger knyttet til råvaretilgang.
På spørsmål om det finnes nok mineralreserver til å elektrifisere hele bilparken, svarer majoriteten av befolkningen studie at de ikke tror det er nok.
Fakta viser at det er tilstrekkelig med mineraler til å elektrifisere hele bilparken.
Tror lading tar lang tid
Ladetid er et annet område der mange i befolkningen overvurderer hvor lang tid man må bruker på hurtigladestasjonen.
Rosling fortalte at han selv trodde hurtiglading tok flere timer. Studien viser at særlig i Storbritannia er det mange som tror at hurtiglading tar lengre tid enn det faktisk gjør.
Her var den norske befolkningen bedre informert, noen som kan henge sammen med at elbiler jo faktisk har blitt vanlig i Norge. Som veldig mange visste, vil hurtiglading fra 10 til 80 prosent på batteriet ta om lag 30 minutter.
Batterilevetid
Også kunnskap om batterigarantier er lite kjent i befolkningen. De aller fleste i undersøkelsen var ikke klar over at det er standard med åtte års batterigaranti på nye elbiler. Kun 25 prosent av befolkningen svarte riktig på dette spørsmålet.
Ifølge Rosling skyldes dette blant annet at folk sammenligner med erfaringer fra mobiltelefoner, der batteriet svekkes raskt.
– Vi overfører erfaring fra én teknologi til en annen, og det gir feil konklusjoner, sa han.
Tilbake til fossilt
Til slutt peker Roslings studie på en utbredt misoppfatning om kundetilfredshet. 61 prosent av befolkningen i alle landene tror at minst en tredel av elbileiere vil gå tilbake til fossilbil.
For ifølge data fra den globale elbilist-undersøkelsen er det kun 7 prosent av alle elbilistene som planlegger å velge bort elbil ved neste kjøp.
Ifølge Rosling er ikke poenget at folk blir feilinformert av bevisst propaganda, men at misoppfatningene oppstår intuitivt.
– Når vi skal forklare elbil, må vi adressere intuisjonen folk har, ikke bare fakta, sa han.
Han mener bedre forståelse av disse kunnskapshullene kan bidra til raskere elektrifisering av veitrafikken.
