Hopp til innhold

Denne traktoren kan lades opp med solcellepaneler på låvetaket

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

Eltraktoren kan samarbeide med flere små ubemannende traktorroboter. Til sammen kan de bli like effektive som én dieseltraktor. Her demonstrerer avdelingsingeniør Håvard J. Lindgaard hvordan traktoren virker. Foto: Jon Schärer

Norges første eltraktor kjører rundt på Toten med flere små traktorroboter på slep. Kan dette være det første steget mot et mer klimavennlig jordbruk?

– To enkle tiltak kan redusere klimagassutslippene knyttet til å produsere mat og fôr, sier forskningssjef Audun Korsæth ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. – Det ene er å redusere utslippene fra traktorkjøring. Det andre er å redusere utslippene som skyldes dårlig utnytting av tilført nitrogengjødsel. Han forteller at de i dette prosjektet vil utvikle et konsept som skal sette den enkelte gårdbrukeren i stand til å gjennomføre begge disse tiltakene. Ved NIBIO utvikler forskerne nå nye teknologiske løsninger som utnytter solenergi i jordbruket.

Morgendagens landbruk

Forskningen foregår på forsøksstasjonen Apelsvoll på Toten. Her tester de nå ut flere nye løsninger. Blant annet har forskerne utviklet en slags hybrid-drone. Den kan fly vertikalt som et helikopter og energieffektivt som et fly, og kan dermed dekke større områder enn en vanlig drone. Den er blant annet utstyrt med avanserte sensorsystemer som kan overvåke plantenes utvikling og næringsbalanse. Det gir grunnlaget for mer tilpasset gjødsling og sprøyting, som igjen gir optimal vekst og reduserer avrenning. Men det er ikke bare droner forskerne jobber med.

Traktor-evolusjonen

Ut fra garasjen på Apelsvoll kjøres en lydløs liten traktor. Den er utstyrt med stort sett alt av det som gjør en traktor til en traktor. Den har trepunktskopling med løftearmer og kraftuttak for å drifte utstyr som kobles til. Like bak følger en selvgående traktorrobot. Den kan nemlig programmeres til å følge et annet kjøretøy, men kan også jobbe alene etter en programmert rute. Denne traktorroboten har også elektrisk drift og trepunktskobling. Tanken er at flere traktorroboter kan arbeide parallelt og for eksempel styres fra en lede-traktor som kan, men ikke må, være bemannet. Til sammen kan de være like effektive som én stor dieseldrevet traktor. Samtidig veier de mindre og gir derfor mindre trykk på marka. Det forhindrer såkalt jordpakking, som gir tettere jord, mindre avlinger og større risiko for klimagassutslipp. – All verdens forbedringer av hjulutrustning har ikke kunnet forhindre at jordpakking i dag er en av de største faktorene vi vet om i jordbruket som begrenser avling, sier Korsæth. – Når vi først skal gå fra diesel til andre alternativer, bør vi også benytte muligheten for å gjøre noe med størrelsen og ikke minst tyngden på maskinene i jordbruket.
Denne hybriden er utstyrt med avanserte sensorer og har større rekkevidde enn en vanlig drone. Foto: Jon Schärer

En lettere eltraktor

I jordbruket er kraftbehovet ofte større enn for biler som skal kjøre på vei. I traktorverdenen sliter produsentene med å bygge maskiner med stor nok motorkraft, spesielt når tanken er at én eltraktor skal erstatte én dieseltraktor. – Det krever stor batterikapasitet som gjør traktorene veldig tunge med tanke på effektivitet. Derfor er stort sett det som finnes av eltraktorer fortsatt prototyper som ikke er sluppet på markedet, sier Korsæth. Den vesle traktoren i NIBIOs prosjekt er derimot en lettvekter på to tusen kilo med 50 elektriske hestekrefter. Ved bruk av 30 av disse kan traktoren jobbe i åtte timer uten lading. Det imponerer neppe en vanlig bonde, som trenger både det dobbelte og kanskje det firedobbelte i mange operasjoner. Men denne traktoren kan gå på energi produsert av solcellepaneler på låvetaket. Panelet på forsøksstasjonen Apelsvoll gir omtrent 50 000 kilowattimer i året. Forskerne undersøker også muligheten for at flere små kjøretøy kan jobbe sammen for å kompensere for størrelsen.
Teknologiforskerne ved NIBIO Apelsvoll arbeider med både droner og traktorer. Her fra venstre Håvard J. Lindgaard, El Houssein Chouaib Harik, Maximilian Pircher, Audun Korsæth, Jakob Geipel, Kristian Rindal og Krzysztof Kusnierek. Foto: Jon Schärer

Fra forskning til bruker

Men når blir denne teknologien tilgjengelig for den enkelte bonde? Ifølge Korsæth kan deler av det de har presentert tas i bruk relativt raskt. – Bruk av droner til innsamling av relevante plantedata kommer for fullt, og det er stadig flere bønder som ønsker å eksperimentere litt med slike ting på egen gård. Forskeren mener det er vanskelig å si når eltraktorer kommer for fullt, men påpeker at utviklingen skjedde fort for elbiler. – Traktorprodusentene har sine prototyper, og jeg tror det kan skje litt av det samme her som vi har sett i bilindustrien. Hvis det først blir et visst salg av eltraktorer, vil det skje en rask utvikling der flere aktører kommer på banen med flere og bedre modeller, sier han. Selv om flere små elektriske kjøretøy kan erstatte mange av de lette oppgavene som dagens traktorer utfører, er det en utfordring å løse energikrevende arbeidsoppgaver som pløying og utkjøring av husdyrgjødsel med eltraktorer, hevder forskeren. – Da kan det være mer relevant å bruke andre energikilder som for eksempel hydrogen, påpeker Korsæth.

Representerer et første steg på veien

Eltraktoren på Apelsvoll er den første av sitt slag her i Norge. Men Audun Korsæth tror ikke det er denne type traktorer som vil havne rundt om på gårdene. – Men den representerer et første steg på vegen for eltraktorenes evolusjon og er egnet for lette oppgaver som såing, delgjødsling og sprøyting. Effektiviteten vil dessuten kunne økes ved at eltraktoren jobber sammen med en eller flere ubemannede traktorroboter.

Fakta om eltraktoren

Fakta om prosjektet

Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no og er gjengitt med tillatelse.