Dette betyr statsbudsjettet for norske elbilister

Dette betyr statsbudsjettet for norske elbilister

I dag ble regjeringens forslag til statsbudsjett lagt frem, uten den lovede støtteordningen for lading i borettslag, og med en overraskende avgiftsøkning for elbilister. – Skuffende, sier Christina Bu.

Den lovede støtteordningen for lading i borettslag, sameier og garasjelag er heller ikke denne gang å finne i regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Det er skuffende. Dette var siste statsbudsjett regjeringen hadde for å innføre støtteordningen som de har lovet i sin egen regjeringserklæring. Vi oppfordrer nå Stortinget om å gjøre sitt for likevel å få på plass støtteordningen, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.

– Uhørt

Regjeringen lovet allerede i den såkalte Granavolden-plattformen en slik støtteordning, med tanke på å tilrettelegge for ladeinfrastruktur for godt over 600 000 beboere i hele landets borettslag og sameier. Norsk elbilforening har tidligere spilt inn at Enova kunne administrere en slik ordning etter modell fra Oslo, der den har vært en stor suksess.

– Det er uhørt at regjeringen heller ikke denne gang innfrir sitt eget løfte. En slik støtteordning vil gjøre det enklere for folk i hele landet å velge elbil. Tilgang på lading hjemme må være for alle, uavhengig om du bor i leilighet eller enebolig, by eller distrikt, sier Christina Bu.

Overraskende trafikkforsikringsavgift

Regjeringen foreslår også at trafikkforsikringsavgiften – tidligere kjent som «årsavgiften» – for elbiler økes fra 0 kroner i år til 2135 kroner til neste år. (I 2017 betalte elbileiere 455 kroner i årsavgift, men avgiften ble senere fjernet.)

Avgiftsforslaget fra regjeringen vil innebære en skatteskjerpelse på 800 millioner kroner totalt. Avgiften for elbil utgjør 70 prosent av taksten for bensin- og dieselbiler.

– Dette er en avgift norske elbilister ikke hadde regnet med. Når regjeringen først ønsker å fase inn denne avgiften for elbilister, burde de lagt seg på et mye lavere nivå, og så gradvis justere opp til 50 prosent av det bensin- og dieselbiler betaler, argumenterer Christina Bu.

Avgiften blir ekstra umusikalsk når den ses i sammenheng med løftebruddet om støtteordningen til borettslag, mener generalsekretæren:

– Her vil de ta inn 800 millioner i økte avgifter fra norske elbilister, samtidig som de ikke kan sette av noe i støtteordningen de har lovet.

Hun får støtte av partileder i MDG, Une Bastholm, som ifølge NRK karakteriserer forslaget som håpløst.

– Dette er alvorleg for norsk klimapolitikk. Regjeringa held bensinprisen nede, samstundes som alle som eigar elbil må betale 2000 kroner ekstra i året. Dei gjer det altså meir attraktivt å eige bensinbil, og mindre attraktivt å eige elbil, sier Bastholm til NRK.

Viktig styrking av miljøkravet for ladbare hybridbiler

Fra Elbilforeningens ståsted byr imidlertid regjeringens forslag til statsbudsjett også på gode nyheter.

– Endelig starter regjeringen nedtrapping av de urimelig rause skattelettene til ladbare hybrider. Det er viktig at regjeringen nå begynner å skjerpe rekkeviddekravet for at ladbare hybrider skal få full rabatt i engangsavgiften, sier Christina Bu..

Regjeringen foreslår en beskjeden økning i engangsavgift for fossile person- og varebiler, og strammer inn vektfradraget på ladbare hybrider, gjennom at kravet for full rabatt økes fra 50 til 75 km. De fleste ladbare hybrider har ingen eller svært lav engangsavgift.

Norsk elbilforening har foreslått at kravet settes til 100 km, og at hele rabatten fases ut innen 2023.

– Selv med regjeringens forslag kommer mange ladbare hybridmodeller knapt til å betale engangsavgift. Tiden for rause skatterabatter på forurensende biler bør være forbi, og ytterligere innskjerping bør gjøres. Bare slik kan vi nå målet om at alle nye biler skal være nullutslipp i 2025, sier Christina Bu.

Regjeringen må tro på 2025-målet

I statsbudsjettet står det også at regjeringen legger opp til at andelen elbiler av nybilsalget vil øke til 90 prosent i 2025 og 95 prosent i 2030.

Christina Bu mener regjeringen må innrette politikken for å nå fra Stortingets vedtatte mål om at alle nye personbiler solgt i 2025 skal være nullutslippsbiler.

– Regjeringen må ha større tro på sine egne elbilmål. I 2025 skal alle nye person- og lette varebiler være elbiler. Det er fullt mulig. Elbilmodellene kommer og vil bli kjøpt om elbilpolitikken er sterk nok, avslutter Christina Bu.

Bakgrunn: Dette var Elbilforeningens innspill opp mot statsbudsjettet 2021

  • Sikre at ladbare hybrider ikke ødelegger for elbilsatsingen. Det er en trend at ladbare hybrider konkurrerer direkte mot elbiler. Derfor foreslo Elbilforeningen å øke kravet for at ladbare hybrider skal få full rabatt i engangsavgiftens vektkomponent fra dagens 50 km til 100 km elektrisk rekkevidde. Vi vet at bruken av strøm øker med den ladbare hybridens rekkevidde på batteri. Nå er det kommet nye ladbare hybrider på markedet som har stadig lengre elektrisk rekkevidde. Dagens rekkeviddekrav for å oppnå rabatt i engangsavgiften er dermed utdatert, og gir urimelig stor rabatt til biler som ikke er teknologiledende.
  • Etablere en støtteordning for ladeinfrastruktur i borettslag, sameier og garasjelag, slik man er lovet i regjeringserklæringen. Det er stor mangel på lademuligheter for elbil i landets 14 000 borettslag og sameier. En støtteordning for ladeinfrastruktur vil stimulere til at flere velger elbil.
  • Styrke miljøprofilen i engangsavgiften på biler med utslipp. Rent konkret ved å øke konkurransekraften til elbil ved å senke første innslagspunkt i engangsavgiftens CO2-komponent tilbake til 70 gram/km, med tilsvarende for innslagspunkt for CO2-rabatt. I tillegg foreslo Elbilforeningen å øke alle CO2-satsene i engangsavgiften med 20 prosent.
  • Fjerne skattehullet i leasingmarkedet for biler på fossilt drivstoff gjennom for eksempel å innføre betaling for moms på restverdi. Om lag halvparten av nye biler blir leaset, og elbiler konkurrerer betydelig dårligere i leasingmarkedet. I første halvår av 2020 så vi kun en elektrifiseringsgrad i leasing- og firmabilmarkedet på 31 prosent. Elbilandelen i privatkjøpmarkedet var derimot 66 prosent.
  • Sikre flere elvarebiler. Fjerne CO2-rabatten i engangsavgiften for lette varebiler for å styrke elvarebiler. Salget av elektriske varebiler ligger langt bak personbilsalget. Elvarebilenes salgssandel er per nå 6,6 prosent, mot 50 prosent for personbiler. Modellutvalget på lette elektriske varebiler er nå økende. I 2025 skal også nybilsalget for lette varebiler være utslippsfritt. Avgiftene må innrettes slik at de elektriske varebilene vinner konkurransen. Det er ikke lenger er noen grunn til å skjerme varebiler fra CO2-skattlegging i engangsavgiften. Man bør derfor starte en opptrapping mot lik beregning av engangsavgiften for varebiler som for personbiler, altså fjerne rabatten i CO2-komponenten for lette varebiler.