Dette er Elbilforeningens innspill til statsbudsjettet

Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett 7. oktober, og i disse dager pågår det høringer i Stortinget, før det endelige budsjettet vedtas i desember. Norsk elbilforening deltar i høringene med våre forslag til hvilke budsjettgrep politikerne må gjøre dersom vi raskt nok skal legge til rette for en elektrisk framtid med miljøvennlige reiser for alle.

Her er Elbilforeningens innspill til Finanskomiteen:

Norsk elbilforening er tilfreds med at kjøps- og bruksfordelene videreføres i budsjettet for 2020. Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke er tilstrekkelig til at Norge skal klare å nå målet om kun salg av nullutslippsbiler fra 2025, og å nå regjeringens mål om halvering av utslipp fra transport innen 2030. Selv om vi ser positive tall for nybilsalget, er det grunn til å minne om at 91 prosent av bilene som kjører på norske veier, fortsatt er bensin- eller dieselbiler. Det er ingen grunn til å redusere innsatsen for et skifte fra fossilt drevne biler og over til nullutslippsbiler. Elbilforeningen foreslår å:

• Øke konkurransekraften til nullutslippsbiler gjennom at man i overgang til WLTP beholder 70 gram/km som første innslagspunkt i engangsavgiftens CO2-komponent med tilsvarende for innslagspunkt for CO2-rabatt, og øke alle CO2-satsene i engangsavgiften med 20 prosent
• Redusere CO2-rabatten i engangsavgiften for lette varebiler
• Øke kravet for at ladbare hybrider skal få rabatt i engangsavgiften fra dagens 50 km til 100 km elektrisk rekkevidde

Dette er grunnen til at vi foreslår dette: Ved innføringen av WLTP, altså mer realistiske utslippsmålinger for nye biler, velger regjeringen å sette ned prisen på utslipp av CO2. Dermed får riktigere utslippstall, liten konsekvens. Økte kjøpsavgifter på nye bensin- og dieselbiler som slipper ut mye, vil styrke miljøsatsingen og klimagasskuttene. Norge er det fremste eksempelet på at kjøpsavgifter fungerer i miljøpolitikken, fordi det påvirker forbrukeren idet kjøpsbeslutningen tas. For å få fortgang i salget av nullutslippsvarebiler og å få en mer treffsikker avgift for fossilt drevne varebiler, bør man nå starte en opptrapping mot lik beregning av engangsavgiften for varebiler som for personbiler, det vil si redusere rabatten i CO2-komponenten for lette varebiler. Kravet om rekkevidde for at ladbare hybrider skal få fradrag i vektkomponenten i engangsavgiften, bør økes til 100 kilometer WLTP-rekkevidde på elektrisk drift. Det vil bidra til å sørge for en mer treffsikker avgift og drive teknologien på ladbare hybrider framover.

Elbilforeningens innspill til Energi- og miljøkomiteen:

• Gi NVE i oppdrag å utforme effekttariffer som gjør hurtiglading kommersielt lønnsomt i hele landet
• Nedsette et ekspertutvalg som får som mandat å samle kunnskap og berede grunnen for forbedringer i nettleiestrukturen som tjener politiske mål og kan få bred aksept.
• Gi Enova i oppgave å opprette den lovede nasjonale støtteordningen om ladeinfrastruktur for borettslag, sameier og garasjelag opprettes etter modell fra Oslo
• Innføre en nasjonalt bindende regel om bompengefritak for elektriske varebiler til de når en markedsandel om 25 prosent i de aktuelle bomsnitt

Etterlyser ladestøtteordningen for borettslag og sameier

Det er Energi- og miljødepartementet som har ansvar for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som i sin tur har kan utforme såkalte effektariffer, som vil kunne påvirke strømprisen fra hurtigladere i en gunstigere retning for forbrukerne. Departementet har også ansvar for Enova, som er det naturlige utgangspunktet for en ladestøtteordning for borettslag og sameier. Derfor har Norsk elbilforening i tillegg til punktene over, også sendt følgende innspill til Stortingets energi- og miljøkomité: I regjeringserklæringen varslet regjeringen en nasjonal støtteordning for lading i borettslag, sameier og garasjelag. Den kom ikke i dette budsjettet, noe som er svært skuffende. Tilrettelegging for lading på felles parkeringsområder er et viktig grep ikke bare for de som har elbil i dag, men også for de som skal skaffe seg det i fremtiden. Enova bør få i oppdrag å sette i verk en slik støtteordning, og det bør som en start settes av 250 millioner til dette. For at det skal være mulig å kommersielt bygge ut infrastruktur for lading over hele landet, må kostnaden for høy effektbruk i strømnettet legges om. Det er behov for en endring i tariffsystemet som gjør det mulig for hurtigladestasjoner å bli kommersielt lønnsomme i hele landet. Effekttariffen må ikke bli et hinder for overgang til elbil i mindre sentrale strøk. En mulig endring i dagens system er å innføre et bunnfradrag for hurtigladere med mindre enn et gitt strømforbruk i året.

Elbilforeningens innspill til Transport- og kommunikasjonskomiteen:

• Stortinget bør be regjeringen sikre at Statens vegvesen og Statnett i arbeidet med Nasjonal transportplan samkjører infrastrukturplanleggingen for å sikre etableringen av store ladeparker langs hovedveinettet
• Stortinget bør be regjeringen innføre en nasjonalt bindende regel om bompengefritak for elektriske varebiler til de når en markedsandel om 25 prosent i de aktuelle bomsnitt

Det siste punktet begrunner Elbilforeningen med at det nå er et sterkt behov for å stimulere næringslivet til å bytte til nullutslippsvarebiler, siden salget av elvarebiler har ligget milevis etter eldrevne personbiler:  Salget av elektriske varebiler ligger langt bak personbilsalget. Elvarebilenes salgssandel er per nå 5 prosent, mot 44,7 prosent for personbiler. Noe av forskjellen i salgstall mellom vare- og personbiler kan tilskrives at utvalget i elvarebiler foreløpig er begrenset. Men det har kommet, og kommer, flere modeller som vil passe til de fleste formål. Da må avgiftene også innrettes slik at næringslivet vil ta dem i bruk.