Hopp til innhold

Duell mellom Mazda MX-30 og MG ZS EV: Den ene vil du kjøre, den andre vil du frakte med 

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

BILLIGE OG GODE: Mazda MX-30 er bilen du helst vil kjøre, mens MG ZV har en del praktiske kvaliteter.

MX-30 er Mazdas aller første rene elbil, og i vår test mot MG ZS EV kommer to svært ulike personligheter til syne. 

2020 har vært et vanvittig år, både med tanke på Covid-19 og det likevel høye antallet lanseringer av nye elbiler. Vi har i praksis testet alle. Ikke minst fra nye merker, og både Mazda og MG er blant disse. Det fremste trumfkortet begge har på hånden, er en relativt fornuftig prislapp. Begge starter i området 250.000 kroner, og du bør i de fleste tilfeller klare å havne på sørsiden av 300.000. Prisen for dette er begrenset rekkevidde i dagens konkurranse. Om vi ser på disse to, har MX-30 en klart større begrensning enn MG ZS EV.    Gjennom denne testen ble det klart at de to har både likheter og ulikheter, men at det er mer som skiller enn forener dem. Til syvende og sist er det budsjett, følelser og behov som avgjør hvilken du velger – dersom de er av interesse for deg. En liten funfact er at elmotorene i begge biler har eksakt samme maksytelse, nemlig 105 kilowatt (143 hk). MG har imidlertid dyttet inn litt ekstra dreiemoment, som gjør at den oppleves hakket kvikkere. Likevel tror vi ikke det er ytelsene som avgjør om du velger den ene eller den andre. Begge har det som trengs, og er sedvanlig kvikke fra 0-50 km/t.

En runde i bilenes indre

Mazda MX-30 gir oss litt blandede følelser. Det er mye å like, men det er også litt av hvert å stusse på. Den har et selvsikkert utseende, er stillegående, er komfortabel med gode seter og har tiltalende innvendig design og jevnt over greie materialvalg. Infotainmentsystemet er oversiktlig, men også tradisjonelt – uten at det i seg selv er noe negativt. Instrumentpanelet er stort og fint, og tilbyr vesentlig informasjon. Den store hovedskjermen har fått følge av en ekstra skjerm som kun styrer klimafunksjoner, og som dermed  virker litt overflødig. Det burde ikke vært helt umulig å samle alt på en skjerm. Midtkonsollen er relativt massiv, og under den skjuler det seg åpne lagerplasser – på korkmateriale. Ønsker du å lade opp telefonen via USB, må du strekke deg inn foran «øya» midtkonsollen utgjør. Regenerering fikses enkelt via hendler på hver side av rattet, mens det i MG-en er en knapp i midtkonsollen – rett foran den runde girvelgeren – som styrer hvor mye motorbremsen skal dras til for å gjenvinne bremseenergi. Ved siden av finner du valg av kjøreprogram. I likhet med MX-30 er det noen tradisjonelle betjeningsknapper å finne, men også her er det ryddig. Instrumentpanelet gir informasjon om det vesentligste, i tillegg til ting vi liker – som batterispenning og løpende effektuttak. Det vi ikke liker, er at ZS EV ikke viser batteriprosent. I stedet er det åtte prikker ved fulladet batteri, som altså faller til én. Infotainmentsystemet er nokså basic, og oppleves som litt tregt – med tanke på berøringsrespons. Apple Car Play fungerte fint i bruk, akkurat som i MX-30. Kupeen oppleves selvsagt mye romsligere enn MX-30, og midtkonsollen stjeler heller ikke særlig romfølelse. Siden vintertesten er det også ryddet opp i alle plingelydene, og vi får dessuten lov til å se utetemperaturen på den greie infoskjermen. Så hvilken av dem framstår mest 2020 innvendig? Egentlig ingen av dem, men Mazdaen trekker det lengste strået – såvidt. For at den er det lille ekstra mer tiltalende, rent subjektivt.

Slik kjører de

MX-30 bærer tydelig preg av å være konstruert på et «vanlig» chassis, og altså ikke kun for elbiler. Man trenger altså ikke være rakettforsker for å tenke at basisen er fossile CX-30, som har samme lengde. Med et bedre elbiltilpasset chassis ville plassen innvendig - og trolig under panseret - vært bedre utnyttet. Akselavstanden kunne vært lenger, ved å trekke forakselen lenger fram, som ville ført til bedre innvendig plass. Når det er sagt, kjører MX-30 fint på understellsoppsettet den har fått. Fjæringskomforten heller mot det komfortable, men den har også fått litt Mazda-klassiske kjøreegenskaper med seg på veien, til tross for den SUV-aktige framtoningen. Altså liker den svinger, selv om vi godt kunne tenkt oss hakket mer følelse med underlaget gjennom rattet. MX-30 forkler greit at matchvekten er voksne 1.645 kilo (hvorav batteriet skal veie 310), når det gjelder kjøreegenskaper, til tross for den relativt enkle torsjonsfjæringen bak. Vekten kommer noe mer til syne på oppgitt strømforbruk, selv om vi klarte oss med vesentlig mindre i denne testen. MG ZS EVs trumfkort er utvilsomt at den er praktisk, og har meget god plass – målt mot kompaktklassen forøvrig. Her er den en vinner. Like interessante er ikke kjøreegenskapene, til tross for at den med sine maks 1.518 kilo er en god del lettere enn Mazdaen. Vår hovedinnvending går på at det føles som om karosseriet er plassert på et vanlig sedanchassis. Ikke når man bare kjører stille og rolig rundt, da er ikke fjæringsoppsett noe tema. Det vi har registrert etter å ha tilbakelagt mange mil med ZS EV, er hvordan bakhjulsopphenget (også her torsjonsfjæring) gjør den spretten over fartshumper og andre brå ujevnheter. Vi har riktignok testet bilen uten særlig nyttelast. Med mer vekt over bakakselen kan inntrykket bli annerledes. Det er i praksis kun når den bes om å gjøre noe utover det vanlige at den kan slite litt. Valget av bakre hjuloppheng, på begge biler, er utvilsomt tatt ut fra kostnadshensyn. Moderne multilink-oppheng er klart dyrere. MX-30 tar uansett pokalen i denne disiplinen. Dermed 2-0.

Ut på landeveisrunden

Som i enhver standardtest i sommerhalvåret, riktignok den aller siste i 2020, ble begge tatt med på den faste landeveisrunden. Standard kjøreprogram, 18-20 grader i kupeen (litt krevende å beregne på ZS EV, som kun har en temperaturskala) og kjøring i normaltempo (med sjåførbytte halvveis). Rekkevidden på MX-30, som ifølge WLTP-syklusen er 20 mil, rekker for de fleste i hverdagen. Samtidig speiler den må mange måter ikke det bilen ellers leverer, og det får betydning for totalvurderingen. I MX-30 kunne vi nemlig uten problemer kjørt både 30 og 40 mil uten å stoppe, takket være at den er så komfortabel.  Vi satt nemlig veldig godt i førersetet, og oppsettet ellers gir som nevnt god kjørekomfort. Heller ikke MG-rekkevidden er blant de lengste, men klarer man seg med en WLTP-oppgitt rekkevidde på 263 kilometer dette en meget fornuftig elbil, som du får til en «billig» penge. På landeveisrunden ble det omtrent som forventet, med sjåførbytte på halvveien. MX-30 landet ganske flatt på 1,4 kWh/mil, mens MG-en ville ha cirka 1,5. Ingen stor forskjell, med andre ord, men det illustrerer likevel at MG gir 50-60 kilometer ekstra rekkevidde til tilnærmet samme pris.
I og med at Mazda dessverre ikke har gitt presis informasjon om batterikapasitet, blir det litt gjetning for å finne ut hva man faktisk har å rutte med av rekkevidde. Tørre tall sier 35,5 kilowattimer (kWh), men altså intet spesifikt om netto. Vi legger uansett til grunn at det er snakk om netto tilgjengelig til kjøring. For MG-ens del virker det klart at de 44,5 kilowattimene (kWh) bilen er oppgitt med, er netto tilgjengelig til kjøring. Det betyr i sin tur at batteriet er vesentlig større enn i MX-30, inklusive buffer i topp og bunn. I denne testen kom begge biler i mål på langt bedre tall enn det WLTP-oppgitte (se tekniske data nederst). For Mazdaens del var reduksjonen 26 prosent, mens MG-en var snaut 19 prosent under det fabrikkoppgitte. Merk at Mazda har oppgitt en WLTP-rekkevidde for bykjøring på 265 kilometer, men vi forholder oss i tester til blandet forbruk (200 kilometer). I og med at MG ZS EV har mer å rutte med i utgangspunktet, er den uansett vårt valg i denne disiplinen til tross for at den hadde marginalt høyere forbruk. 2-1.

Familietesten

Når vi vurderer den relative familievennligheten, og stabler barneseter ut og inn, blir det veldig klart hva som skiller disse bilene. Der det åpenbart er prioritert form foran funksjon på MX-30, har i hvert fall funksjon hatt hovedprioritet ved design av ZS EV. MX-30 har god plass til fører og passasjer foran, og vi sitter godt i de komfortable stoffsetene i Mazdaen. Disse tåler i praksis en langtur mye bedre enn batteripakken gjør. Utfordringen kommer i baksetet. I og med at MX-30 deler «selvmordsdør»-konseptet med BMW i3, er det duket for en god del knot og frustrasjon – eksempelvis ved bruk av bakovervendt barnesete. «Sitte bak seg selv»-testen» ble også i trangeste laget for vår mann på omtrent 180 centimeter, både når det gjelder bein og takhøyde. På sistnevnte får man svi for den hellende taklinja. Et forovervendt barnesete går bedre, men er heller ikke optimalt med stoffsetene som fort blir sølet ned i hverdagen – på grunn av den korte avstanden (du kan selvsagt velge skinnseter om du legger ekstra cash på bordet). Da hadde det vært en klar fordel med ISOfix-fester foran i Mazdaen, som er blitt stadig vanligere i moderne biler, men det har de dessverre ikke fått på plass. MG-en kan heller ikke skryte av å ha dette handy tillegget, men har til gjengjeld mye mer plass å by på. Her er det rommelig både i for- og baksete, og det er null stress for en 180-person å gjøre «sitte bak seg selv»-testen. Plassen i høyden er dessuten god, mens det fort blir trangt i Mazdaen med tanke på den coupéaktige taklinjen. Med andre ord; dersom plass til folk er en hovedprioritet, er det liten tvil om at MG-en stikker av med prinsessen og halve kongeriket. Etter vårt syn det klart beste argumentet for denne bilen. I denne øvelsen er det ren kinesisk knockout, og dermed 2-2.

Hvorfor ikke utnytte plassen foran??

Ett av de beste ZS EV-argumentene er altså plassen til folk. Men også aller bakerst er den en plassvinner. Det er nærmest et hav av plass – målt mot hvem det skulle være i kompaktklassen. 448 liter lar seg høre, og det er også et praktisk gulv som kan heves eller senkes for å dele av volumet. Innlastingshøyden er grei for biltypen, og volumet er praktisk utformet og lett å utnytte. Det samme gjelder også for MX-30, men den stiller med nokså ordinære 341-366 liter bagasjerom, tilsynelatende avhengig av utstyrsnivå. Det betyr altså at det skiller 80-100 liter til ZS EV. Men hva med frunkplassen – altså plass til bagasje under panseret? Her må begge dessverre få strykkarakter for at muligheten ikke er utnyttet. Med tradisjonelt utformede motorrom, omtrent som en hvilken som helst fossilbil, snakker vi i praksis om en bortkastet mulighet. Begge biler har nemlig mengder av luft rundt motor, kraftelektronikk og øvrige komponenter. Kjappe øyemål tilsier at begge kunne hatt 30-50 liter foran – med en annen teknisk løsning. I det minste til lagring av ladekabler. Altså er begge omtrent like skuffende på «frunk»-temaet. Men vinneren i bagasjedisiplinen er uansett MG ZS EV, fordi den har et mer enn anstendig volum. Ingen av bilene er dessverre typegodkjent for å trekke tilhenger, men begge kompenserer delvis ved at de kan frakte inntil 75 kilo på taket. Skiboksen kan dermed være med på tur, og det kan være til god hjelp. 3-2 i favør MG etter denne runden, altså.

Hurtiglading, eller?

I løpet av denne testen gjennomførte vi tre hurtigladeøkter med begge biler. MX-30 kan teoretisk hurtiglade med maksimalt 50 kilowatt (kW) effekt. I løpet av testen så vi aldri ladeeffekt over 37 kW. Laveste gjennomsnitt, under økten i Horten – etter å ha kjørt en kort tur tidligere på dagen – ble 26,3 (se tabell under). Det er rett og slett for dårlig for en helt ny elbil i 2020. I den beste av tre hurtigladeøkter endte vi med gjennomsnittseffekt på 34,9 kW, og ladetid fra 20 til 80 prosent på en drøy halvtime. Ikke altfor imponerende, med den tross alt akseptable utetemperaturen. De samme forutsetningene gjaldt før testen av ZS EV. Maksimal teoretisk hurtigladeeffekt for MG ZS EV er klart bedre – 80 kW – men vi var dessverre ikke i nærheten ved ved bruk av lynlader (150-225 kW).
Høyeste noterte effekt ble rundt 60 kW, mens det finnes en rekke eksempler på at bilen kan utnytte vesentlig mer effekt. Vi har vært i kontakt med importøren for å komme til bunns i årsakssammenhengen, og vil følge dette sporet videre. Ett spørsmål er om bilen faktisk får effekten den ber om når hurtig- eller lynlader kobles til. I denne tabellen kan du se ladekurvene vi fikk i de tre hurtigladetestene av hver bil (basert på tallmaterialet over):
I løpet av oktober har dessuten MG Motors Europe lovet at ZS EV vil få en forvarmingsfunksjon som gjør at den skal kunne hurtiglade raskere i vintervær. Detaljer om funksjonaliteten har vi ikke fått, og kan dessverre ikke gå i detaljer. For å gå gjennomført oppdateringen, må alle biler inn til verksted. Oppsummert stikker uansett MG ZS EV av med denne disiplinen også, selv om heller ikke den imponerte. Dessuten må det være lov å ha forhåpninger til den nye forvarmingsfunksjonen.

Derfor velger du den ene eller den andre

Etter en tidlig ledelse for MX-30 i denne testen, ender det til slutt med 4-2 til MG ZS EV etter gjennomgang av de seks hovedkategoriene. På slutten av dagen står det ganske klart for oss at Mazdaen er bilen vi helst vil kjøre, med tanke på kjøreegenskaper, komfort og et noe mer tiltalende indre. Like selvsagt er det at vi helst vil frakte folk og bagasje med MG-en. Selv om bilene er cirka like lange, snakker vi en knusende seier på praktiske egenskaper. Prismessig er det mer hipp som happ, samtidig som ZS EV er i stand til å tilbakelegge lengre distanser mellom hver ladeøkt. Dersom man kan leve med at den ikke gir den mest engasjerende kjøreopplevelsen, vil de fleste bli fornøyd med arbeidshesten MG ZS EV. Kronargumentet er god innvendig plass. Alt i alt er MX-30 trivelig å kjøre og den gjør mer eller mindre det du ber den om. Den balanserer kjøreglede fint opp mot kjørekomfort, og har fin kvalitetsfølelse i interiøret vurdert mot prislappen. Slik sett er den tro mot den tradisjonelle Mazda-oppskriften: Tiltalende biler til folkelig pris. MX-30 passer trolig for folk i sin beste alder som verken skal ha baksetet fullt av unger eller stiller krav om markedets råeste rekkevidde. Men likevel er det noe som mangler. MX-30 skulle hatt litt mer av alt. Vi snakker primært plass, rekkevidde og høyere ladeeffekt. Selvsagt dersom man bryr seg om den slags. Skal man kun fra A til B innenfor en begrenset radius, kan man jo tross alt velge nesten hva som helst i dagens marked.

Tre pluss (MG ZS EV)

Tre minus (MG ZS EV)

Tre pluss (Mazda MX-30)

Tre minus (Mazda MX-30)