Christina Bu om betydningen av norske elbilisters motiver: Elbilister – en gjeng gjerrigknarker med null interesse for klima?
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Har det egentlig noe å si hva motivasjonen for å kjøre elbil er – så lenge resultatet er en udiskutabel klimagevinst?
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Av Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening
Nytt år, nye runder med debatter om at elbilistene er snyltere som later som de bryr seg om miljøet.
Oppsummeringen av bilåret 2021 er nok et bevis på at økonomiske virkemidler får folk til å ta miljøvennlige valg, men med på kjøpet følger nok en gang diskusjonen om elbilenes økonomiske fordeler, med hånlige kommentarer av typen «Åh! Jeg som trodde det var av hensyn til klimaet de kjøpte elbil».
For resultatene i klimapolitikken spiller det ingen rolle om elbilistene er teknologi-interesserte miljøhelgener eller klimafornektere med økonomisk teft.
christina bu
Elbiler gir mindre inntekter i bomringene
Elbilene er fremdeles moms- og avgiftsfrie ved kjøp, og de har miljørabatt ved bompasseringer. Resultatet av elbilpolitikken er at nærmere 65 prosent av de nye bilene som ble solgt i 2021, er elbiler.
Salgstallene er så høye at de skaper avisoverskrifter verden over. Men med suksessen følger det også en diskusjon om at bominntektene blir mindre enn de kunne vært.
Så blir spørsmålet: Bør elbilistene betale mer, eller vil dyrere passering i bomringen hindre folk i å kjøpe elbil og dermed ødelegge for nasjonale og lokale klimamål?
Bompengerabatt er viktig
Det er nemlig sånn at hele 27 prosent av elbilistene i Oslo og kommunene rundt svarer at de ikke ville kjøpt elbil uten miljørabatt i bomringen. Samme type resultater ser vi i de andre større byområdene med bomring.
I samme undersøkelse «Elbilisten 2021» peker nær 60 prosent av de spurte på lave kostnader som viktigste grunn for bilkjøpet.
Den norske elbilpolitikken er tuftet på et ønske om å bytte ut forurensende biler med biler uten utslipp, og for å få det til, må man gi økonomiske fordeler.
Å kjøpe bil er den største investeringen etter bolig
Det var en tid da elbilene bare var et naturlig valg for entusiastene og miljøforkjemperne.
I dag kan en elbilist gjerne være en økonomisk smart klimaskeptiker. Derfra bør man ikke slutte at elbilister gir blaffen i miljøet.
For når elbilistene får lov til å velge mer enn én forklaring for bilvalget sitt, kommer nyansene frem:
41 prosent peker da på klimahensyn og 23 prosent peker på at elbiler er bra for lokalmiljøet.
For hver forbruker som bytter ut bensin- eller dieselbil med en elbil, kuttes det om lag to tonn CO2 i året.
christina bu
Selv om vi er opptatt av økonomi, så blåser altså langt fra alle i miljøet.
Vi snakker tross alt om den største investeringen etter boligkjøp. Mindretallet har råd til å kjøpe ny bil, og uansett om man planlegger å kjøpe ny eller brukt bil, bør man tenke igjennom om det er lurt økonomisk.
Å kjøpe en bil til flere hundre tusen med stort verditap, er åpenbart et økonomisk tapsprosjekt. Elbiler er fremdeles dyrere i produksjon, så uten fritak fra kjøpsavgifter, ville det vært uaktuelt for de aller fleste.
I tillegg oppleves en elbil fremdeles som mer nytt og komplisert enn en tradisjonell bil med forbrenningsmotor. Det er derfor mye å forlange at folk skal gjøre en så stor investering av ren klima-idealisme.
Miljøhelgen eller økonomisk smart er like bra når valget er elbil
Er det da skuffende og ødeleggende for elbilsuksessen at noen av oss ikke hadde kjøpt elbil dersom det ikke var økonomisk lurt? Når du ikke vil noe godt med det du gjør, så gjelder det liksom ikke?
For resultatene i klimapolitikken spiller det ingen rolle om elbilistene er teknologi-interesserte miljøhelgener eller klimafornektere med økonomisk teft.
For hver forbruker som bytter ut bensin- eller dieselbil med en elbil, kuttes det om lag to tonn CO2 i året.
Elbilister er alle slags typer mennesker, og noen er også folk som ikke engang tror på klimaendringene. Men valget deres er bra for oss alle.
Christina Bu
Bomringen er et virkemiddel for å skaffe inntekter og å få ned trafikken i byområdene, men dette er ikke de eneste målene vi som samfunn har satt oss.
Norge har som mål å kutte utslippene av klimagasser med opptil 55 prosent innen 2030. Dette er et nødvendig, men svært krevende mål å få til.
Oslo kommune har bestemt seg for å bidra ved å gjøre store utslippskutt i den største utslippssektoren i byen, nemlig veitrafikken. Vedtaket fra Oslo er at alle bensin- og dieselbiler skal bort innen 2030. Dette målet er oppsiktsvekkende ambisiøst, fordi det ikke bare omhandler nye biler, men alle biler totalt sett.
Man kutter ikke utslippene i så stor skala uten å bruke virkemidler som sikrer at de som forurenser, endrer oppførsel.
Men hva ville effekten av å avskaffe miljørabatten i bomringen vært? Jo, at færre velger elbil når de skal kjøpe ny bil, og at det dermed bremser for klimamålene. Kommuner som har tilknytning til bompengeprosjekter, har vesentlig høyere elbilandel enn kommuner uten.
Elbilutviklingen er et gedigent teknologiskifte
Å redusere utslippene fra transportsektoren utgjør nemlig et gedigent innhogg i det totale klimaregnskapet for Norge.
Modige, besluttsomme politikere har med elbilpolitikken gått foran og vist vei for hele verden og vist at elektrifisering av transportsektoren er mulig. Bilprodusenter blir presset til å omstille seg, og flere og flere setter sluttdato for produksjon av fossilbiler.
Elbilister er alle slags typer mennesker, og noen er også folk som ikke engang tror på klimaendringene.
Men valget deres er bra for oss alle.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!