Denne gangen skal ZERO til pers. Endelig er jeg på to hjul! Noen vil sikkert hevde at jeg er det stadig vekk. Men jeg har ennå ikke sett bilder eller videobevis.

Derfor vil jeg påstå at dette på svært mange år er min første erfaring på to hjul uten pedaler. 

I de siste par årene har det vært masse oppmerksomhet om firehjulinger med batteri og elmotor som fremdriftsmiddel. Det er ikke så merkelig siden utviklingen på mange måter har gått fremover. Elbilen er i ferd med å bli en seriøs konkurrent til sine fossile stesøsken. Har også de fossile tohjulingene endelig fått virkelig konkurranse?

Tohjulingene er på gang

Vi vet, eller de aller fleste burde fått med seg, at medvindssykler (tråsykler med elmotorassistanse) virkelig gjør suksess verden over. Nå også i økende grad i Norge. Ingen sikker statistikk, men det antas at det nå her på berget selges 2.500-3.000 el-assisterte sykler. Til sammenligning sies det at det selges 15.000 i Sverige, Danmark 20.000 og Tyskland 600.000. Hm, dette er visst et elektrisk område hvor Norge henger etter. I andre land forsøker mange å komme seg rundt med svært lite plasskrevende el-kjøretøy.

I all stillhet antydet jeg for Hans at disse Lundetestene begynner å bli litt kjedelige. Jeg presiserte at det ikke er de nye elbilenes feil. Det er rett og slett bare det at de er så forbasket like. Kapasiteten på batteriene får meg til å mistenke at det er vedtatt en lov som gir alle elbiler en rekkevidde på inntil 150 km. Så frustrasjonen min er med andre ord bare smak og behag – og kanskje litt blaserthet.

På jakten etter elektrisk MC

EV OsloDerfor ville en tohjuling være et kjærkomment objekt for neste test. Som sagt så gjort. Etter avtale med EV Oslo hentet jeg lørdag formiddag et eksemplar av arten. Jeg må si at butikken på Storo var fylt til randen av ulike elektriske tohjulinger. Selv fikk jeg velge fra øverste hylle og tok en sort Zero Dual Sport (DS). Med den minste av de to batterialternativen motorsykkelen leveres med: 6 kWh mot 9 kWh i den største utgaven.

Selgeren opplyste at motorsykkelens minste batteripakke bør gi en rekkevidde på 100-120 km i typisk byfart. Altså småkjøring i hastigheter omkring 40-50 km/t. Men det betyr ikke at den ikke går fortere om man først kommer ut av byen. Sykkelen har en toppfart på vel 140 km/t og er overraskende kvikk, fikk jeg høre.

Ikke ekspert på alt, må det innrømmes

Jeg er den første til å erkjenne at min kunnskap og erfaring ikke gjør meg kompetent til å mene altfor mye om noen motorsykkel. Kanskje spesielt ikke elektriske motorsykler. På 25 år har jeg rett å slett ikke noen referanser fra den fossile verden.

Derfor benyttet jeg anledningen til å fri til en bekjent. Han har all verdens erfaring med motorsykkel som benyttes til jobbkjøring og til langkjøring med full oppakning og passasjer bakpå. Helge Paltiel kjører til daglig en MONSTER-sykkel, etter mine begreper. En diger BMW med nok krefter til å trekke de største campingvognene, om det hadde vært praktisk mulig.

Luftmotstand

Zero MCFølte meg litt rusten etter mange år uten snev av erfaring med motorsykkel . Tok det derfor svært pent. Etter alle årene godt beskyttet inne i en bil, var det nesten litt rart å føle elementene direkte på kroppen og ikke minst føle på kroppen hva økt fart egentlig gir av ekstra luftmotstand.

Opptil 50 km/t og deromkring var det helt ok. Men derfra og oppover var det liten tvil om at motstanden økte betraktelig mye mer enn fartsøkningen skulle tilsi. En erfaring de som alltid sitter beskyttet i sine biler, burde gjøre seg. For de samme kreftene påvirker også bilers effekt / energibehov for å frakte oss fra A til B.

Opplevelser

Motorsykkelen er påfallende stillegående. Da jeg passerte 20-25 km/t, var vindsuset i ørene mine den eneste lyden jeg fikk med meg. I lavere hastighet høres kun en svak lyd som antagelig stammer fra tannremmen som kobler bakhjulet til en trefas asynkronmotor med samme egenskaper som de nyeste elbilene i markedet.

Fra start aner det meg at de bevisst har begrenset momentet. Men etterhvert som farten øker, er det mer kraft i akselerasjonen som selv i hastigheter opp mot hundre er helt OK. Sykkelen veier ikke mye mer enn en moped og er lettkjørt til tusen. Det er faktisk morsomt å kjøre den. Svinger spiser den til alle måltidene i løpet av døgnet.

En annen ting jeg aldri før har opplevet, er at alle andre på to hjul hilste som om jeg var en hvilken som helst motorsyklist. De første gangene trakk jeg godt på smilebåndet. Uvant var det, og egentlig er jeg glad denne praksisen har forvitret blant elbilistene. I så fall vil hilseplikt nå om dagen være litt av en jobb. 

Zero MCSykkelen har et eco- og et powermodus. Knappen betjenes når sykkelen står stille med tenningen på. Eco skal visstnok holde igjen mye effekt og begrense toppfarten til 60-65 km/t. Jeg må erkjenne at jeg glemte å teste ecomoduser i løpet av tiden jeg hadde sykkelen. Av en eller annen «mystisk» grunn. I motsetning til en bil har faktisk førerens fasong og bekledning, og ikke minst sittestilling, mye å si for rekkevidden når det kjøres fort.

Rimelig drift og raust anslått batterilevetid

Driftskostnadene er praktisk talt fraværende. Full tank ca 6 kWh eller 5-6 kroner med dagens strømpriser. På dette kan du kjøre opptil 100-120 km på en lading. Laderen drar ca 1 kW. Ladetiden fra tom til fulladet blir da selvsagt ca 6 timer. Eller kortere enn en normal arbeidsdag.

Batterilevetiden er oppgitt å være 365 000 km – ja tre-hundre-og-sekstifem-tusen-kilometer. For den større batteripakka på 9 kWh påstår de nesten halv million kilometer. Da er du over gjennomsnitts ivrig om du skal risikere et batteriskifte så lenge sykkelen lever.

Zero MC

Den erfarne motorsyklisten

Så kom turen til Helge. På søndagen kom han seilende med slagskipet sitt. Han smilte fra øre til øre og bemerket at den var liten og lett. Litt småskeptisk kanskje, uten at han sa det direkte. Mumlet noe om at han kanskje skulle ta av vesten som kobler han til den lokale MC-klubben. Nok en liten bekymring i tilfelle han skulle møte kjente, tipper jeg.

Zero MCMen, han kjørte lydløst avgårde med vesten og tok en real runde oppover RV4 og gamleveien ned igjen. Nyasfaltert og full av skarpe svinger. En drøy halvtime senere kom han like lydløst tilbake – med om mulig et enda bredere smil. Joda, absolutt godkjent.

Ved påkjøringen på RV4 ved Slattum kom han bak en Harley av et eller annet slag. Den ga på for å komme inn i øvrig trafikk. Helge hadde nølt litt selv, men ga gass og var svært så overrasket over responsen. Han bemerket at bremsene var gode og at sykkelen var lettkjørt og kvikk i svingene.

Så hva er nytten?

Vi kan dra klare paralleller til vår firehjulte verden. En personbil til en større familie med stort plassbehov og ubegrenset rekkevidde, er svært sjeldent det mest praktiske alternativet til daglig småkjøring. En mindre elbil er oftest på mange måter et langt bedre alternativ.

Zero MCDet samme kan sies for dem som daglig kjører motorsykkel til og fra alt mulig, og en sjelden gang tar seg en langtur med full oppakning. En elektrisk Zero motorsykkel koster fra rundt 95.000 kroner. De større modellene fra rundt 115.000. Zero registreres som lett MC (9 kW nominell motoreffekti). Motorsykkelen er praktisk talt uten driftskostnader, har 400 kr i årsavgift, parkerer og lader gratis på kommunale plasser. Som alle tohjuls motorsykler kan den kjøre i kollektivfeltet. Jeg må si at Zero i tett trafikk og til daglige «lightoppdrag», må være et godt alternativ til en tre ganger så dyr og langtfra like smidig cruiser. For enkelte kan det også være et godt alternativ til bil i sommerhalvåret.

I farten glemte jeg å nevne at det kom mange lange blikk fra øvrige trafikanter da de ble oppmerksomme på EL-skiltene. Spesielt en kar med MC på henger. Han fikk nesten nakken av ledd da han passerte doningen. Jeg la som seg hør og bør ut et bilde og en kort kommentar på facebook. Det resulterte i et par eposter og kanskje en prøvetur og handel?

Jeg mistenker at få har fått med seg at det nå også har ankommet svært så brukbare elektriske alternativ på to hjul.

Tusen takk til EV Oslo som lot meg låne motorsykkelen.
Mer info også hos den amerikanske produsenten Zero Motorcycles.