Fra Hotel Cæsar til elektrisk fiskehandler

Det begynner å bli en stund siden man kunne se ham i rollen som rikmannssønnen Jens August i «Hotell Cæsar», såpeserien som år ut og år inn gikk på TV 2.

Nå kan man se i stedet støte på Kim Kolstad nede på kaia i hovedstaden, der han nylig har startet et lite fiskegrossistfirma.

Selv om Vippetangen Fisk & Kolonial foreløpig er helt i startgropa, er ambisjonene store: Kolstad håper at selskapet snart skal være landets første helelektriske distributør av kjøl- og frysevarer fra havet.

– Planen er å veldig snart kunne levere fisken med elbiler og i kasser laget av biologisk nedbrytbar emballasje. Strøm og papp i stedet for diesel og isopor, enkelt og greit, sier 48-åringen når vi møter ham på kontoret i den ærverdige Fiskehallen i Oslo.

Venter på elvarebiler

– Det er noe dypt ironisk ved at fisk fortsatt fraktes i isopor, en av havets største fiender. Da føles det godt at emballasjen vi bruker brytes ned raskt og naturlig.

Med i leiekontrakten har han og kollegaen Kasper tilgang på fem parkeringsplasser på kaia med strøm. Kolstad håper at plassene snart vil være fylt opp med varebiler klare til å frakte sjømaten ut til kundene.

Strømmen trenger han ikke bare til å drive kjøl- og fryseaggregater i varebilene – også bilene skal være eldrevne.

– Når vi går til innkjøp av den første elbilen blir det sannsynligvis den nye Nissan Evaliaen vi går for, så får vi se om det blir flere av den etter hvert, eller om vi utvider med andre modeller.

Kolstad synes det er underlig at ingen – så vidt han kjenner til – har begynt med elektrisk kjølevaredistribusjon før, men for profileringens del er han fornøyd med å være alene om det.

– Jeg tror kundene våre vil synes det er kult at vi leverer naturlige varer uten å forurense. Vi bygger opp dette sten for sten, så vi kjører selv, i hvert fall i begynnelsen. Det blir gøy!

Miljøgründerbakgrunn

Det er gründervirksomhet med et bærekraftig perspektiv som er Kolstads hjertebarn.

I tillegg til fiskegrossistvirksometen har han vært med på å starte to andre firmaer. Det første var «Barbeco», et mer miljøvennlig alternativ til engangsgriller som ble lansert på markedet for noen år siden.

– Engangsgrillen er jo en versting, men det funker ikke med «guilt tripping» eller å true med dommedag for å få folk til å slutte å kjøpe lite bærekraftige produkter. Man må tilby mer miljøvennlige alternativer som er enkle og brukervennlige, og som kan konkurrere på pris, slik vi gjorde med denne grillen.

I tillegg til å være mindre miljøfiendtlig, som var det han var opptatt av, viste den seg ifølge Kolstad også å fungere langt bedre enn vanlige engangsgriller.

– Vi bruker kokosbriketter som blir glovarme på to minutter, og som ikke trenger tennvæske. Da blir smaken bedre – og ikke er grillen dyr heller.

Gal av søppel

Det andre selskapet Kolstad har vært med å starte, er nettbutikken LessTrash, med en filosofi som spinner ut fra den samme tankegangen: Mer miljøvennlige og mer varige alternativer til diverse hverdagsprodukter, for det meste knyttet til renhold, matoppbevaring og friluftsliv.

– Jeg blir gal av søppel! Jeg opplever mitt liv som forbruker som en evig strøm av emballasje og engangsting som bare hoper seg opp, derav navnet Less Trash. Jeg er interessert i et liv der min eksistens genererer langt mindre søppel, og jeg håper vi kan klare å komme ditt snart.

– Vi «redder jo verden» litt med de to firmaene, men her er det foreløpig vanskelig å tjene nok penger til å kunne leve anstendig av det, så de får foreløpig tikke og gå ved siden av. 

Pendler sammenlagt

At Kolstad forsøker å leve som han lærer, manifesterer seg blant annet i form av en sammenleggbar sykkel han har på kontoret. Den tidligere skuespilleren bor i Moss, og hver morgen tråkker han ned til jernbanestasjonen, legger sykkelen sammen og går om bord.

– Så feller jeg den ut igjen på Oslo S og sykler bort til Vippetangen. En hendig liten sak.  Og det funker supert: Det tar under en time fra jeg går ut døra på Jeløya til jeg sitter på her på kontoret.

Kolstad forteller at han ikke savner tiden som Jens August i Hotel Cæsar.

– Det var både gøy og kreativt, men å gründe miljøvennlig business er også veldig gøy og kreativt. Og når jeg hele tiden opplever at verden kunne funket bedre, er det veldig tilfredsstillende å kunne bidra litt til nettopp det. Så enkelt er det.

Sjokkert over apatien

Fortsatt er det med en blanding av sjokk og vantro han ser at hele det såkalte grønne skiftet går altfor sakte.

– Det er kjemperart! Altså, vi er på vei mot å drepe oss selv som art! Vi «jobber mot et bærekraftig samfunn», sier vi, men de aller fleste er jo helt apatiske. Hele greia med bærekraft fremstår som en liten hobby som samfunnet driver med på fritiden. Hvorfor setter vi ikke alle kluter til og sier: «Nå gjør vi det bare!»?

– Så enkelt er det i hvert fall i min fem år gamle hjerne, legger han en smule selvironisk til.

Spørsmålet er bare hvordan. Men Kim Kolstad mener oppskriften er opplagt.

– Den beste måten å få det til på, er å bruke de kreftene som allerede styrer verden, markedsmekanismene og teknologiutviklingen. Dette de samme kreftene som har fått oss ut i grøfta, derfor er nettopp dette våre sterkeste kort for å få oss ut av den igjen, sier han.

Kolstad reagerer sterkt når han møter oppfatningen om at det er feil å tjene penger på miljøvern. Det er liksom idealisme, og slikt skal man ikke profittere på.

– Men det er jo helt snudd på hodet! Hvorfor er det greit å tjene seg rik på olje og ødelegge ting i stedet for å reparere og drive bærekraftig? Selvfølgelig skal man tjene penger på å drive miljøvennlig – det er det man skal tjene penger på!