Lager biler til mekanikerutdanning: Vil bli den første som tjener penger på elbilproduksjon i Norge

Leste du nylig NRKs store nettdokumentar om hvordan store mengder nokså nye elbiler skrotes fremfor å bli reparert her i landet? Om hvordan det sprøtt nok «lønner seg» å vrake relativt uskadde elbiler i stedet for å fikse dem?

Eller kanskje du så den beslektede førsteepisoden i statskanalens nye programserie «Sløsesjokket» – der programleder Christian Strand og kjendisstylist og bilentusiast Jan Thomas går hardt inn for å redde en tilsynelatende strøken e-Golf fra 2016 fra bilopphuggeren – og i stedet få den reparert?

Denne problematikken er et godt stykke på vei hva denne artikkelen handler om – og den henger på sett og vis sammen med det underlige skjelettet av en elbil du ser på bildet over.

Men dette skal vi snart komme tilbake til. Først skal du få hilse på en elbilentusiast litt utenom det vanlige.

Litt av en prototype

– Her ser du prototypen jeg har bygget opp.

Vi befinner oss i garasjen til Caspar Hille på Nordstrand i Oslo, og «prototypen» han snakker om, er ingen noe hvilken som helst.

Denne typen skal, hvis alt går som Hille håper, danne utgangspunktet for en rekke «lærebiler» for fremtidens elbil-mekanikere.

Altså biler, eller modeller, som kan tas i bruk for at elever, lærlinger og bilmekanikere skal få en bedre forståelse av hvordan systemene i elbiler fungerer.

Doningen han peker på, er egentlig skjelettet – eller chassiset – til en gammel Buddy, men med elbilteknologi hentet fra andre og nyere elbiler.

I denne vesle kjerra ligger vanligvis lukkede systemer langt mer åpent tilgjengelig.

– Buddy-chassiset er lite og kompakt, og dermed perfekt til dette formålet, melder Caspar Hille.

Hille er selv både bilmekaniker og elbilekspert, og har det siste tiåret ledet Møller Bil-skolen, der han jobbet med utdanning av mekanikere, og med dem som skal undervise de fremtidige mekanikerne.

Men nylig sluttet han i jobben og startet for seg selv, i form av det som foreløpig er enmannsbedriften Autotec.no.

Planen? Å lage «verktøyet» han selv savnet da han skulle hjelpe fremtidens mekanikere til å både kunne forstå og fikse elbiler.

Og nå står den i garasjen, prototypen til «lærebilen» han håper å kunne «masseprodusere» i kanskje et tjuetalls eksemplarer til landets bilmekanikerutdanninger.

– Så når jeg halvt for spøk snakker om å «bli den første som tjener penger på elbilproduksjon i Norge», er det ikke akkurat storskalaproduksjon jeg snakker om, sier Caspar Hille.

– Brutalt teknologiskifte

Fremtidens bilmekanikere går først to år på skole, så går de to år i lære i en bedrift.

– Alt de skal lære seg, skal de lære i løpet av disse fire årene. Men så har jo dette med elbiler og eldrift kommet ganske brått på for mange der ute, begynner Hille.

– Det er jo et brutalt teknologiskifte for skolene som skal utdanne disse mekanikerne, og for bedrifter og verksteder. Så det å få på plass et tilstrekkelig kunnskapsnivå hos dem som skal reparere alle disse elbilene, har det rett og slett vært dårlig med utstyr til.

Tidligere har Hille vært med på å lage den elektroniske læreboken og tilhørende læringsappen «Bilfag», som blant annet ved hjelp av animasjoner brukeren selv kan påvirke, skal gi forståelse for mekanismene i en moderne bil.

Men fortsatt savnet han en fysisk lærebil som tok for seg elbilens mange særegenheter. Dermed gikk han i gang med å bygge den pedagogiske undervisningsbilen han selv kunne trengt da han utdannet mekanikere.

– Her kan man få hjelp til å forstå, se og lære hvordan en elbil fungerer, hvilke signaler som går og hva de forskjellige kompentene er.

Men hvorfor kunne man ikke bare brukt en gammel elbil fra «høgger’n»?

– Det er veldig få bevegelige deler, og ting er integrert i hverandre. Det man før kunne se og peke på, er ikke lenger synlig. Dette gjelder i stadig større grad fossilbiler også, men enda mer med elbiler: Du ser ingenting. Og det gjør at den tradisjonelle løsningen med å ha en bil å undervise på, ikke lenger er egnet.

Buddy i bunnen
Det vesle elbilskallet som Caspar Hille nå både ser og peker på, er bare en Buddy i selve rammeverket, ingen av el-delene stammer fra den ikoniske, norskproduserte bilen.

– Buddy var jo en bil med en DC-motor, altså en likestrømsmotor – og det er det jo ingen elbiler som har i dag. Men Buddyen er velegnet med tanke på størrelse, den er liten og hendig og fin å bygge på, selv om teknologien ikke er brukbar til dette formålet. Jeg vurderte Think også, men Buddyen er enda mindre, så valget falt på den. Og tilgangen på gamle Buddyer er jo fortsatt brukbar.

– Hvor mange slike «skolebiler» håper du på å lage?

– Det vet jeg ikke. Men det er ganske mange skoler som utdanner mekanikere, så jeg mener vi snakker om et visst potensial her. Think bygde vel 1150 biler på Aurskog. Jeg tror ikke jeg når de tallene, akkurat, men om jeg kan bygge fem eller ti eller tjue, gjenstår å se.

Hille forteller at interessen fra skolene så langt har vært bra. Flere har vært på besøk i garasjen og tatt prototypen nærmere i øyesyn. Men hvor mange som har budsjetter til å kjøpe Hilles spesiallagde undervisningsutstyr, våger han ikke å spekulere i foreløpig.

– Hvor mye kommer du til å ta for en doning som denne?

– Det har jeg ikke finregnet på ennå, men det blir jo en dyr elbil. Det er ikke til å komme unna, humrer Hille.

– Det er jo håndarbeid alt sammen.

Godt under millionen

Hille mener likevel at skolene ikke har så mye valg dersom de skal satse på yrkesfag.

– Skolene må utdanne elever som er attraktive for verkstedene å ta inn som lærlinger, og da trenger de et verktøy som dette. Det finnes en tysk variant, som riktignok ikke ser ut som en bil, men som har alle komponentene i to traller. Den koster tett oppunder millionen, forteller Hille.

Han peker på elbilskjelettet bak seg.

– Men denne krabaten skal nok havne godt under det.

Forstår ikke nødvendigvis prinsippene

Det store flertallet av dem som utdanner seg til bilmekanikere i Norge, følger den såkalte 2+2-modellen, altså at man går to år på skole, etterfulgt av to år i lære.

– Jeg tenker at hvis du kommer ut fra skolen etter to år – og altså er halvveis i utdannelsen – og du kan forsvinnende lite om elbil, da er du allerede skikkelig på etterskudd. Så skolene kan ikke slå seg til ro med å levere fra seg elever som ikke har grunnleggende elbilforståelse.

Hilles erfaring er at elektro generelt er vanskelig for mange som utdanner seg til å bli mekanikere.

– Det er jo ikke synlig, og følgelig vanskelig å forholde seg til for mange.

Sånn sett har mange blivende mekanikere et dårlig utgangspunkt allerede der for å forstå en elbil.

– Problemet forsterkes vet at det finnes mange bra teste- og støttesystemer fra de forskjellige bilfabrikantene, som gjør at man kan utføre mange diagnoser og utskiftninger – uten at man egentlig forstår prinsippene. Det er uheldig, sier Hille.

Avgjørende for elbilens rykte

Caspar Hille trekker frem sine egne erfaringer fra Møller Mobility Group som et eksempel på poenget han vil frem til: De siste par årene har nemlig de store volumene av Volkswagens elbilmodeller e-Up og e-Golf begynt å havne utenfor 5-årsgarantien.

– Nå begynner reparasjonene å komme. Men mekanikerne forstår ikke nødvendigvis hva som kan forårsake hvilke feil og hvordan de ulike feilene oppfører seg.

Og ikke minst: De forstår ikke hva som kan gjøres for å reparere og utbedre de ulike feilene.

– Da blir det fort dyre reparasjoner. Du skal ikke lese så mye på ulike elbilfora før du finner stor frustrasjon blant folk over nettopp det, fastslår Hille.

Det er her vi kommer inn på problematikken som NRKs Christian Strand og Jan Thomas berører i «Sløsesjokket»:

– Hvis man ikke vet hvordan for eksempel kommunikasjonen mellom ladeboksen og bilen fungerer, blir det vanskelig å feilsøke. Da vil man fort ende opp med å bytte store, dyre komponenter.

Og dette er altså i beste fall. I verste fall blir bilen rett og slett vraket i stedet for å bli reparert, på grunn av et prisoverslag som ofte ikke hadde trengt å bli på langt nær så høyt.

– Uansett er dette uheldig for elbilen som sådan, og derfor er denne problematikken også relevant for dere i Elbilforeningen.

– Og for alle som vil elbilen vel, kanskje?

– Nettopp. For alle som jobber for aksept for elbilen, er det ikke akkurat bra å møte argumenter som at «den bilen er jo død om fem år» og at «den er for dyr å reparere» og bare må skrotes. Det er et kjempedårlig miljøargument, fastslår Hille, som frykter konsekvensene av en rask skrotningsfrekvens på elbiler i Norge.

– Det vil i grunnen være helt katastrofe for elbilen om disse tendensene får fortsette. Så det å lære norske mekanikere å kunne vedlikeholde og holde en lett tilårskommen elbil på veien, er kjempeviktig for elbilens renommé i Norge.

Dyre deler + lav kompetanse = dårlig kombo

Caspar Hille har naturlig nok selv fått med seg NRKs fokus på problematikken, og forteller at både artikkelen og TV-programmet har vært diskutert mye i bransjen de siste dagene.

– Det å kunne bruke brukte deler er jo greit når det gjelder å holde kostnadene for reparasjon på et nivå som gjør at bilene kan leve noen flere år på veien. Men jeg det som er like viktig i denne debatten, er å se på hvilken kunnskap de som reparerer bilen har.

Hille tyr til en sammenlikning for å tydeliggjøre hva han mener:

– Hvis du var kirurg og eneste behandlingen du kunne for en meniskskade var å amputere over kneet, ville jo det løse problemet med menisken. Men en god løsning for eieren av benet vil jeg ikke si at det er…

Slik er det også for en elbil som er utenfor garantien, mener Hille.

– Hvis eneste løsning en mekaniker kjenner, er å bytte ut komplette, dyre deler istedenfor å lokalisere feilen, for så å fikse den – så hjelper det selvsagt litt å kunne bruke en billig brukt del. Men det beste ville vært å kunne teknikken, og dermed faktisk fikse det som er feil. En elbil vil fort kunne bli skrotet hvis ikke folk på verkstedet kan det de holder på med.

Ufortjent lavstatus og rekrutteringsvansker

Som leder for mekanikerutdanningen hos Møller Bil hadde Hille mye å gjøre med Møllers lærlingsystem, en ordning som til enhver tid omfatter rundt 200 mekanikerlærlinger.

De siste årene har imidlertid en ny bekymring dukket opp:

– Vi sliter med rekrutteringen til yrket. Det er stor mangel på mekanikere i dag, og verre kommer det til å bli.

Hille tror noe av forklaringen ligger i at bilmekanikeryrket fortsatt regnes som litt lavstatus.

– Men yrket har jo blitt noe helt annet enn hva det var, og er i dag mye mer enn å bli møkkete på henda mens du utfører tungt grovarbeid.

Han sikter naturligvis til at teknologien i økende grad har gjort sitt inntog også her, noe ikke minst elbilrevolusjonen har bidratt til å akselerere.

– Derfor mener jeg mekanikeryrket nå både kan og bør tiltrekke seg andre typer søkere enn før.

– Fordi det har blitt like mye enn IT-jobb som en manuell mekanikerjobb?

– Absolutt. Det er å ha systemforståelse. Samtidig er det ganske enkelt når man først forstår det. Så det å avmystifisere hva en elbil er, er viktig. Det kan denne undervisningsbilen bidra til.

Hille mener mange, selv blant mekanikerlærerne, frykter de svarte boksene og de oransje ledningene i elbiler fordi man ikke helt vet hva som foregår inni dem.

– Og da er man ikke bekvem, verken når man skal reparere eller undervise i det. Konsekvensen blir da fort at man unngår disse emnene. Det er lettere å bruke tid på det du som lærer behersker enn på det du er usikker på. Resultatet er at vi kommer på etterskudd med kunnskap, og at kunnskapsmangelen forplanter seg.

Sa opp jobben

Hille har selv merket frustrasjonen blant lærerne, som etter beste evne forsøkte å lære bort elbilkompetanse uten skikkelig utstyr tilgjengelig.

– De har rett og slett ikke forutsetningene for å lære bort det som trengs til elevene.

Og problemet forplanter seg.

– Vi på Møller Bil-skolen og andre steder som tar imot lærlinger er jo avhengige av materialet som kommer fra skolene: Jo mer elevene kan når de kommer til oss, desto bedre er det for oss. På Møller har vi brukt mye tid på å få de som skrur elbil opp på et akseptabelt nivå.

Selv om Hille formelt jobber i Møller-systemet ut februar, har han etter at han sa opp vært fritatt fra arbeidsplikt.

Nå jobber han heltid med prototypen sin.

– Men jeg bærer alle kostnader og all risiko selv. Heldigvis har jeg fått gode signaler så langt, så jeg føler vel at i hvert fall bilen bak meg her er så godt som solgt. Og det uten at jeg har gjort noe markedsføring, det jeg holder på med har bare «lekket ut».

– Bortsett fra at du har fått satt opp en liten nettside …

– Det stemmer, men det er ikke så mange ukene siden den kom opp.

– Har du ambisjoner om å ansette folk?

– Det vet jeg ikke ennå. Fremfor å bruke masse tid på forretningsmodeller og kalkyler, gikk jeg bare i gang med å bygge en modell slik at folk kan se hva jeg mener. Så får jeg ta det herfra etter hvert.

Bygget om Mini

Det hører kanskje med til historien at det ikke er første gang Caspar Hille har puslet sammen en elbil.

I samme garasje som undervisningsbilen han har laget, står også Morris Mini-pickupen han bygget om til elbil for ti år siden.

– Egentlig skulle jeg bare bytte ut den opprinnelige bensinmotoren med en annen motor. Og så slo det meg: «Hvorfor ikke strøm». Men dette var jo for ti år siden, og da fantes det bare en håndfull elbiler i Oslo.

Dermed kjøpte han seg en defekt Think som «donor» til ombyggingsprosjektet sitt.

På dette tidspunktet hadde Hille aldri sittet i en elbil før, og han bestemte seg for å prøve å reparere den før han plukket den fra hverandre og gjorde delebil av den.

– Det var mitt første møte med elbilens verden. Siden har jeg knapt sett meg tilbake. For mens jeg holdt på med dette, fant jeg ut at den gamle Think-en hadde chassisnummer 8 – og da hadde jeg ikke hjerte til å hugge den opp. Da måtte jeg også hatt en ny donorbil til Mini-prosjektet mitt.

Siden har det bare ballet på seg med elbiler for Caspar Hille.

– For tiden har jeg fire Think Classic i samlingen min, i tillegg til Minien som startet det hele og etter hvert ble en elbil. Den ene Classicen, som min datter kjører til daglig, har fått nytt litiumbatteri fra en VW e-up, og er nok den Thinken med lengst rekkevidde i Norge, avslutter bilentusiasten.

Utenom samlingen har han også et par nyere elbiler stående til daglig familiebruk.

– Og denne lære-Buddyen, da, Men den drar jo ingen steder. I hvert fall ikke i første omgang,