1600 elektriske kilometer i Afrika – et reisebrev:Helelektrisk kolonne fra Nairobi til Addis Abeba
Dette er historien om den første elektriske ekspedisjonen som krysset grensen mellom Kenya og Etiopia. En reise på over 1600 kilometer – drevet kun av strøm.
Skrevet av Ignacio Hennigs fra Intro Africa og Mikkel Becker-Aakervik fra Thought Leader Africa
Gjennom støv, vind og nysgjerrige blikk beviste teamet bak ‘Road to Addis’ nylig at elektrisk mobilitet ikke bare er mulig i Afrika – den er allerede i gang.
Veien til Addis markerte starten på noe historisk – den første langdistanse-ekspedisjonen med elektriske kjøretøy mellom Nairobi og Addis Abeba.
En ferd på over 1600 kilometer én vei, gjennom noen av Øst-Afrikas mest storslåtte områder. Målet var enkelt: å teste, dokumentere og forstå hva som egentlig skal til for å krysse landegrenser – kun drevet av elektrisitet.

Konvoien satte kursen gjennom de mest folkerike delene av Nord-Kenya og Sør-Etiopia. Som en av de tekniske lederne sa: “Å få på plass en full konvoi for en slik rute var i seg selv en dristig plan.”
Konvoien besto av to elektriske pickuper, en elektrisk lastebil og to elektriske motorsykler – et oppsett som gjorde det mulig å teste ulike bruksscenarier og ladebehov side om side.
Som en av deltakerne sa på kamera: “Hvis jeg må beskrive reisen med ett ord – rekordsettende.” Ikke som et markedsføringsslagord, men som et faktum. Ingen hadde noensinne krysset denne korridoren fullt elektrisk før.
Dag én: Nairobi til Nanyuki (192 km)
Reisen startet ved Uhuru Park i Nairobi med en offentlig flaggheising. Folk samlet seg nysgjerrig rundt kjøretøyene og stilte spørsmål:
Hvor langt kan de kjøre? Hvordan lades de? Er det billigere? Kommer dere virkelig til Addis?
For mange i teamet var dette en dag med mange førsteopplevelser – første langtur, første gang bak rattet på et el-kjøretøy, første gang utenfor komfortsonen.
Da konvoien forlot Nairobi og beveget seg nordover, ble det raskt alvor. De nådde Nanyuki etter mørkets frembrudd og gikk rett i gang med arbeidet – finne strøm, koble til, teste adaptere og håndtere begrenset kapasitet. Først ved midnatt var alt klart for natten.
Dag to: Nanyuki til Meru (226 km)
Den andre dagen viste at ikke alle utfordringer handler om strøm.
Tid ble tapt i Nanyuki på å finne en kompatibel felg – en enkel, men talende påminnelse om hvordan nye kjøretøytyper møter gamle forsyningskjeder.
Samtidig skapte uro i Isiolo behov for en ruteendring. Konvoien svingte mot Meru, og ankom med nok strøm – og nok erfaring – til å justere planene for de lengre etappene som ventet.
Dag tre: Meru til Marsabit (531 km)
Fra Meru gjennom Isiolo til Laisamis og Marsabit ble Road to Addis et rullende klasserom.
Ved Brainstar Academy i Isiolo stoppet teamet for sitt første informasjonsarrangement.
Elever og lokale myndigheter samlet seg rundt bilene, stilte spørsmål og oppdaget hvordan fremtidens transport faktisk kan se – og høres – ut.
På de åpne veiene nordover testet konvoien regenerativ bremsing, optimal hastighet og kjørevaner for elbiler på langtur. Marsabit ble nådd etter mørkets frembrudd, med nesten tomme batterier.
Dag fire: Marsabit til Moyale (778 km)
I Marsabit samlet nysgjerrige seg tidlig på morgenen. Mange ble overrasket da de så at motorrommet ikke inneholdt en motor i det hele tatt – bare ledninger og batterier.
Spørsmålene endret seg fra “er dette ekte?” til “hvor kan jeg lade en slik bil?”.
På vei mot Moyale møtte konvoien kraftig sidevind og lange, øde strekninger. Lastebilen og pickupene fungerte som skjold for motorsyklene.
Men ved grensen oppstod et problem – tollen stengte midt i prosessen, og kjøretøyene ble stående fast mellom to land, uten tilgang til strøm. De sov ved grensen, nesten tomme for energi.
Dag fem: Over grensen til Etiopia (990 km)
Med hjelp fra etiopiske partnere ble konvoien klarert morgenen etter og eskortert til et forhåndsklargjort ladested hos Ethiopian Electric Utility.
Dette ble den første dagen med reelt samarbeid mellom KPLC og EEU – to nabolands strømselskaper.
Dagen ble et slags laboratorieopphold: hurtigladere og sakteladere måtte deles, adaptere testes, og kjøretøyene måtte få nok strøm til å nå Yabello.
For å unngå enda et tap av tid, kjørte de nattkjøring til Yabello – stille veier, en kamp mot klokken for å passere en viktig kontrollpost før stengetid, og til slutt ankomst til Borana University, der EEU sto klare til å ta imot dem midt på natten.
Dag seks: Yabello til Dilla (1190 km)
Veien videre gikk gjennom småbyer og kontrollposter som nesten fungerte som interne grenser. Takket være forhåndsklarering gikk alt rimelig smidig.
Barn vinket, folk pekte på skiltene, og samtaler startet spontant i markeder og veikryss. Noen hadde allerede hørt om konvoien på radioen.
I Dilla ventet støtte fra EEU og et distribusjonspunkt for å lade de bærbare laderne.
Dag sju: Dilla til Adama (1496 km)
De elektriske motorene leverte umiddelbart moment i bakkene, og dronene fanget fantastiske luftbilder av konvoien som delte veien med tuktuker, busser og eselkjerrer.
I Hawassa ble teamet møtt av EEU-tjenestemenn som sørget for lading ved sitt regionale kontor, og ved innsjøen ventet et velfortjent måltid mens kjøretøyene ladet.
Senere, nær Ziway, ble konvoien eskortert av politi helt frem til Adama, hvor de ladet på en gammel bussterminal med stabil strømtilførsel.
Dag åtte: Inn i Addis (1600 km)
Den siste dagen startet i Adama, ved vindparken – et symbolsk sted for fornybar energi.
Lokale partnere og to Tesla Model Y fra Hyatt Regency sluttet seg til konvoien, sammen med representanter fra etiopiske myndigheter.
Med vindkraft i ryggen og et snev av stolthet, rullet de siste kilometerne mot Addis Abeba – ledsaget av politi og jubel.
I Addis ventet en mottakelse hos Hyatt Regency, der nye hurtigladere ble innviet.
Representanter fra regjeringen, den norske ambassaden og industrien holdt taler – alle pekte på det samme budskapet: Dette var ikke teori. Det var bevis.
Som Warren Ondanje fra Africa E-Mobility Alliance sa:
“Ingen husker når den første bensinbilen krysset mellom Nairobi og Addis, men denne reisen vil bli husket – og den skjedde helelektrisk.”

Hva Road to Addis beviste
Road to Addis viste at denne korridoren faktisk kan fungere for elektrisk mobilitet – med riktige partnere, planlegging og vilje til å improvisere.
Prosjektet bekreftet at lastebiler, pickups, motorsykler og nyttekjøretøy kan takle ruten.
Strømnettet i både Kenya og Etiopia har potensial til å støtte elektrisk transport, og energiselskapene på begge sider er klare for samarbeid.
Lokalsamfunnene er nysgjerrige og åpne – ikke skeptiske – når de ser ekte kjøretøy på ekte veier.
De største utfordringene ligger i koordinering, infrastruktur og investeringer. Ekspedisjonen kartla behovet for standardiserte ladeløsninger, tydelige grenseprosedyrer, flere hurtigladere langs hovedveier, batteribyttestasjoner for tohjulinger og felles planlegging mellom myndigheter og private aktører.
Men viktigst av alt: Road to Addis brøt den mentale avstanden. Den viste at elektrisk mobilitet i Afrika ikke bare hører hjemme i byer eller luksussegmenter.
Den kan forme handel, logistikk, turisme og grenseoverskridende transport.
Veien mellom Nairobi og Addis Abeba står nå som et forbilde og en invitasjon: Hvis det var mulig her – kan det gjøres overalt.



