Får du strømmen du betaler for når du hurtiglader?Her er vi på Tesla-tilsyn med Justervesenet
Får du strømmen du betaler for når du hurtiglader? Vi ble med Justervesenet til Teslas ladestasjon på Kløfta for et uanmeldt tilsyn.
I vår begynte Justervesenet å gå landets hurtigladere etter i sømmene.
Justervesenet er statlig direktorat for måleteknikk som har ansvar for å sikre presise målinger – og et teknisk kontrollorgan som både sertifiserer diverse måleinstrumenter og sjekker at de leverer det de skal.
På hurtigladerfronten har de så langt rukket å sjekke rundt 60 av dem i Sør-Norge.
– Vi har til nå tilbakelagt rundt 2000 kilometer med denne tilhengeren på slep. Foreløpig har resultatene vært veldig positive. Det største avviket vi har funnet var på fem prosent, men det var i kundens favør, sier Justervesenets Lars Holhjem med et smil.
Det er i innholdet i den nye tilhengeren hverdagsmagien skjer. For å få en dybdeinnføring i hvordan teknikken virker, ble vi med Holhjem og hans kollega, kontrollør Stig Stende, på tilsyn.
Fra bensin og diesel til strøm
Vi snakker altså om metrologi – som i motsetning til meteorologi – er læren om måling, altså måleenheter, målemetoder og systemene som sikrer nøyaktige og pålitelige målinger.
Stig Stende har mangeårig erfaring i Justervesenet, og har sjekket mang en bensin- og dieselpumpe for presis literleveranse.
Men de siste månedene har det gått stadig mer i elektroner.
Valget faller denne dagen på Teslas godt innkjørte V3-superladestasjon på Kløfta.
Her er teoretisk maks på 250 kilowatt (kW), men ladeeffekten bruker ikke Holhjem og Stende mye tid på foreløpig.
– Effekten er ofte begrenset av ytre faktorer, så den får noen andre ta seg av. Vi konsentrerer oss om riktig sum penger for energien du kjøper, fastslår Holhjem.
Fakta om Justervesenet og feltarbeidet med hurtigladere
- Et direktorat under Nærings- og fiskeridepartementet med ansvar for måleteknikk i Norge.
- Oppdraget er å sikre at målinger i handel, industri og samfunn er korrekte og har nasjonal og internasjonal tillit.
- Justervesenet fører blant mye annet tilsyn med måleinstrumenter som bensinpumper, vekter og siden i år også hurtigladere for elbiler.
- Som det mest modne elbilmarkedet i verden, med over en million personbiler og godt over 10.000 hurtigladere langs det norske veinettet, ønsket Justervesenet å være tidlig ute.
- Med ny referansemåler og simulator på plass, kan Justervesenet bestilles til å utføre måletekniske oppdrag i felt av bedriftene som ønsker å ha kontroll på målingene sine.
Bruker mobilapp som referanse
I tilhengeren finner vi en batterisimulator ved navn MBS 500, produsert av tyske Aix Control, som ved tilkobling later som den er en elbil.
Mellom superlader og simulator er det koblet inn en referansemåler fra produsenten Zera (EMOB 500) som er kalibrert av Justervesenet og som henter ut de essensielle dataene.
– Nå skal vi rett og slett teste at energimengden denne Tesla-laderen leverer er akkurat den vi betaler for, sier Holhjem mens kollegaen følger med på instrumentene.
I sidesynet har han mobiltelefonen, med Tesla-appen, i høyre hånd.
Miljøskadd som vi er, fra mangeårige ladetester, registrerer vi at effekten ligger rundt 70 kW under simulatortesten.
Men det er altså ikke poenget her. Simulatoren fylles ikke opp, men må kvitte seg med energien fortløpende.
Den jobben gjøres via transistorer og kondensatorer, som får hjelp av en kraftig vifte til å spre varmen vekk.
Fyrer for kråka – foreløpig
Testløsningen bruker ikke strøm fra hurtigladeren, men baserer seg på en batteribank på rundt fire kilowattimer (kWt). Ladestrømmen går ut som varmetap.
– Eller hårføner, som vi kaller det. Man kan varme seg bak hengeren på kalde dager, sier Holhjem, men påpeker at laveste godkjente temperaturnivå for testing foreløpig er 10 minusgrader.
– Simulatoren kan ta imot strøm i dagevis. På sikt håper vi å kunne ta vare på energien som hentes under testene, sier Holhjem.
Han sier produsenten, Aix Control, jobber med å lage løsninger der man kanskje kan ta vare på strømmen via en batteribank. Utfordringen er at tilhengeren da fort blir tung. Med dagens utstyr veier den omtrent ett tonn.
En annen begrensning enn så lenge, selv om den er mikroskopisk i dagens lademarked, er at maks effekt fra hurtiglader til simulator er 500 kW – eller en halv megawatt (MW).
Regnestykket er 1.000 volt (V) x 500 ampere (A). Når disse ganges opp, får vi effekten 500 kW.
– Simulatoren består av moduler, så man kan lett gå opp til 750 kW effekt på sikt, sier Holhjem.
Det blir i snaueste laget dersom man skal sjekke den såkalte megawattladingen tungtransporten i økende grad vil benytte seg av fremover:
– Ja, vi må nok med på den utviklingen i en eller annen grad. Så vi er helt klart interessert i å følge med på det som skjer videre.
Eichrecht styrer før standard kommer
Holhjem opplyser at alle målinger utføres i tråd med Justervesenets protokoll og prosedyre. Disse er basert på eksisterende regelverk i EU, selv om disse ikke innført i Norge ennå.
– Kostnaden for testutstyret, inklusive prosedyre, protokoller, opplæring av personell og full pakke endte på over to millioner kroner. Det er en stor investering som ikke alle aktører, i hvert fall ikke de små, har mulighet til, sier Holhjem.
– Produsenten leverer i utgangspunktet til et relativt lite marked i dag. Vi er nok en av de første, i hvert fall i Norden, som kjøper utstyret. Men den tyske produsenten kjører tester i Tyskland, og da tester de i henhold til Eichrecht-standarden, sier Holhjem.
– Med tanke på standardisering; vi er jo vant til at EU-direktiver kommer inn i norsk lovgivning. Tror du det vil gjenta seg på dette området?
– Justervesenet er jo med på å innføre kravene, og vurderer hvor strenge de skal være. Vi forholder oss til EUs måleinstrumentdirektiv (MID) uansett. Så har vi valgfrihet på om vi ønsker å innføre godkjenning av kun referansemåleren i ladestasjonen, eller krav til godkjenning av ladestasjonen i sin helhet med betalingsløsning, software og så videre, svarer Holhjem.
Han understreker at målet uansett er å være imøtekommende i det norske markedet, for både forbrukere, produsenter og aktørene som drifter ladestasjoner.
Making calibration great!
Referansemåleren er kalibrert fra produsenten Zeras side. Den kan også kalibreres av Justervesenet.
For det er ikke til å legge skjul på at ordet kalibrering har litt ekstra smak av gullstandard i Justervesenets lokaler på Kjeller ved Lillestrøm.
– Vi skal ha intern kalibrering av utstyret minst en gang i året for å passe på at den er helt nøyaktig.
– Det blir litt på samme måte som meterstandarden forvaltes og verifiseres kontinuerlig, da?
– Ja. Justervesenet er den norske metrologiske høyborgen, så vi passer på både energi, tid og meter, svarer Holhjem, og legger til:
– Egentlig alle måleparametere i Norge innenfor økonomiske oppgjør. Overalt hvor penger er involvert, der er vi og passer på at tallene stemmer.
Frivillig eller tilfeldig tilsyn
Så hvordan skal tilsynet med hurtigladerne fungere i praksis? Jo, hurtigladeselskapene kan velge å bestille måleteknisk kontroll og betale for det, for å ha sitt på det tørre.
– Vi ønsker å være en partner for næringslivet som gjør det mulig for dem å teste og sjekke at utstyret deres leverer presist. Sånn at de som bruker hurtigladere kan ha tillit til at de faktisk ikke betaler mer enn det tjenesten skal koste. Tillit i måling, sier Holhjem.
Eller Justervesenet kan ta fritt initiativ på eget grunnlag. Som dagens test.
Og den skal vise seg å bekrefte at Tesla leverer det de tar betalt for. Ved første forsøk viser det seg at påslaget er 0,22 prosent. Det er godt innenfor toleransen Justervesenet har satt så langt, på +/- 3,5 prosent.
Dataene hentes fra referansemåleren i plastkofferten, og sammenlignes med det kontrollør Stende får av informasjon fra Tesla-appen.
Appen sier 2,016 kWt, mens tallet fra referansemåleren er 2,0114 i det første forsøket.
– Det er mange som ikke har en anelse om hvem dere er og hva dere gjør?
– Vi synes det er gøy med oppmerksomhet rundt det vi måler, å gjøre publikum ytterligere trygge på at vi er der og passer på, selv om de sjelden ser oss, sier Holhjem.
Samtidig setter kollega Stende på klistremerker på de målte ladeuttakene – eller stallene som Tesla kaller dem.
Det betyr ganske enkelt at de har passert tilsynet.
– Resultatet her var absolutt innenfor. Det er vanskelig å forbedre. Men drømmen er jo absolutt null. Null komma null. Da betaler ingen for mye, fastslår Holhjem.
Eller for lite, får vi nesten legge til. Om noen skulle bekymre seg for det …
