Hvorfor er hurtiglading så dyrt?

Hvorfor er hurtiglading så dyrt?

Mange elbilister reagerer på prisen på hurtiglading. Vi har sett nærmere på noen prisdrivende faktorer ved hurtigladestasjonene som elbilister flest kanskje ikke tenker på.

Mange elbilister tar kontakt med oss i Elbilforeningen og lurer på hvordan det kan ha seg at det å lade på hurtigladere er så dyrt.

I noen tilfeller blir det i praksis like dyrt som – eller dyrere enn – om man skulle fylle en fossilbil med tradisjonelt drivstoff. Elbilforeningen har da også reagert og protestert på prisnivået, for eksempel da en av ladeoperatørene satte prisen for lynlading høyere enn fossilt drivstoff.  

Selv om dette var et ekstremt eksempel, er det kjent for de fleste elbilister at prisen for hurtiglading er en helt annen enn når man lader hjemme.

Det får mange til å stille seg spørsmål som dette: Hvordan kan hurtiglading koste mange-gangen kostnaden av strøm hjemme, som gjerne koster under en krone kilowattimen?

Les også: Dette koster hurtiglading

Hurtiglading: Ikke bare strøm

Hurtigladeekspert Snorre Sletvold i Norsk elbilforening trekker frem et aspekt mange elbilister glemmer å ta med i betraktningen:

HURTIGLADEEKSPERT: Snorre Sletvold i Norsk elbilforening.

– At hurtiglading ikke bare er energi, men også en tjeneste. Dessuten er hurtigladere noe de fleste bruker relativt sjeldent, og denne kostnaden utgjør derfor en liten del av den totale, årlige energikostnaden for de aller fleste elbilister, sier Sletvold.

Han har tidligere jobbet mye med å prosjektere hurtigladestasjoner, og har altså befunnet seg på flere sider av bordet.

For å nyansere bildet mange forbrukere har, ønsker Sletvold å gi et innblikk i hele kostnadsbildet for etablering av en typisk hurtigladestasjon:

– La oss ta utgangspunkt i en standard liten ladestasjon: En 3 x hurtiglader med 50 kW ladeeffekt. Den vil det koste cirka 1,5 millioner kroner å etablere. Ladestasjonen nedskrives normalt på rundt 10 år, som dermed utgjør 150.000 i årlig kostnad for eierne ved normal avskrivning, sier Sletvold.

Sletvold peker videre på at dersom nevnte hurtigladestasjon (med 3 ladere) leverer 150 000 kWt per år, fordelt på et snitt på 15–20 kWt per ladesesjon, så utgjør dette 7.500–10.000 ladesesjoner fra kunder i året, eller tilsvarende et snitt på 20–27 ladesesjoner per dag.

Disse 150.000 kWt utgjør typisk en driftskostnad på 150.000–225.000 kroner i året.

Dyrere strøm til hurtigladere

– Strøm, nett- og effekttariff koster fort 1–1,50 kroner inkludert moms per kWt som forbrukes, og prisen varierer mye gjennom året. Det er vesentlig dyrere med strøm til hurtigladere enn prisnivået på strøm man har hjemme, sier Sletvold.

I tillegg minner Sletvold om at det må påregnes andre driftskostnader til ladestasjonen, som kabelbytte, service etc.

– La oss for enkelhets skyld si at disse kostnadene er 50.000 kroner årlig, og dette er altså før ladeoperatørens interne kostnader til ansatte, baksystem, transaksjoner og så videre, påpeker Sletvold.

Sletvold konkluderer med at drift av ladestasjonen i dette eksempelet koster mellom 2,30 og 3 kroner per leverte kilowattime.

– Og dette er altså før operatørens interne kostnader og fortjenestebehov for å kunne drifte, vedlikeholde og videre investeringer. Så i lys av dette, er fortjenesten som ladeoperatørene har på lading, kanskje ikke så stor som man fort skulle tro, reflekterer Sletvold.

Store stasjoner subsidierer små

Likevel mener han at dersom eksempelet over hadde vært en større ladestasjon med større volum og belegg, ville regnestykket fort blitt et helt annet, i operatørens favør.

– Og i slike tilfeller blir det straks vanskeligere å forsvare operatørenes prisnivå, medgir Sletvold.

– Mener du at store hurtigladestasjoner med godt belegg i praksis subsidierer mindre stasjoner med lav eller negativ inntjening?

– Blant noen av operatørene er det all grunn til å tro at dette skjer, ja. Store ladestasjoner med jevn trafikk har gjerne et helt annet kostnadsbilde på effektkostnaden på nettleien, hvor kostnaden for høy effekt i nettet fordeler seg over et større forbruk, noe som samlet gir en lavere kWt-kostnad.