Innlandskommunene spriker om elbil

Innlandskommunene spriker om elbil

De er populære, behagelige og rimelige i bruk. Likevel er det stort sprik i kjøp og bruk av elbil i innlands-kommunene.

– Vi ser at politiske vedtak nesten har vært en forutsetning for at kommunene skal velge elbil som tjenestebil, sier Inga Margrete Ydersbond, forsker ved Transportøkonomisk institutt.

Hun står bak rapporten «En grønn drøm: Kommunale biler som går på strøm», en studie blant innlandsfylkene Hedmark og Oppland. Målet for studien var å finne ut hva som er drivere og hva som er hindringer for en videre utvikling i kjøp og bruk av elbiler i området. Og utgangspunktet for elbil i disse fylkene er relativt dårlig. I dag er det bare Finnmark, Sogn og Fjordane og Troms som ligger bak innlandsfylkene på lista over antall registrerte elbiler.

Politikk virker

– Vi ser store forskjeller mellom kommunene, ikke bare når det gjelder vedtak, men også planer for gjennomføring, sier Ydersbond.

I alt 14 av de 46 kommunene i Oppland og Hedmark er med. Blant dem er alle de store bykommunene, samt et knippe av kommunene i mer grisgrendte strøk – for å få fram variasjonen og de ulike utfordringene de ulike kommunene kan ha.

Ydersbond trekker fram Hamar i Hedmark som en kommune som har et vedtak om full elektrifisering innen 2021 og et totalt innkjøp på 161 elbiler, mens Søndre Land har en elbil i drift og ingen konkrete planer om ytterligere kjøp.

– For enkelte kommuner er det snakk om en uttalt vilje, kombinert med konkrete problemer som forurensning. Mens andre steder er det lavere bevissthetsnivå også kombinert med både fordommer og manglende erfaring med elbiler.

Fordommer finnes

Men, samtidig som det er stor variasjon på planer og framdrift i elektrifisering av biler i kommunal tjeneste, er kommunene jevnt over positive til elbiler.

– Det vi også ser at folk som har fordommer mot elbiler, blir nøytrale eller positive når de først får prøve en elbil, forteller Inga M. Ydersbond. Som en tilleggsfaktor nevner hun at det er en mer positiv holdning til elbil blant de ansatte som har være med på å påvirke valget av type elbil som skulle kjøpes inn.

De mest kritiske holdningene viser seg å komme fra dem som hadde liten erfaring med elbil, der rekkeviddeangst og ladeangst var trekkes fram. Andre holdninger kunne også være redselen for strømstans.
Man altså – de fleste brukerne oppsummerer elbilene som billigere enn alternativene totalt sett, lettkjørte, behagelige, trygge.

Samtidig er det stort sprik i hvor mye den enkelte bil kjøres i de ulike tjenestene. Alt fra 5000 til 50000 årlige kilometere er oppgitt som kjørelengde – dette gjelder for alle drivlinjene – altså ikke bare elbil.

Relle barrierer

Konklusjonen er at elbilene er jevnt over populære hos brukerne i kommunene, men at den viktigste barrieren som trekkes fram er mangelen på firehjulsdrift.

– Tjenestebiler som skal kjøre opp i 1000 meters høyde på smale svingete og dårlig brøytede gårdsveier og gjerne i mange minusgrader, krever sitt av bilen. Og i tillegg frakt av utstyr, rullestoler og nødaggregat trukket fram som praktiske utfordringer der hengerfeste på bilen er et krav.

Ydersbond trekker også blant annet fram små kommuneøkonomier, kostnader til investering i ladeinfrastruktur, manglende kompetanse og bindinger til leasingavtaler som reelle hindringer til en rask elektrifisering i kommunene.Blant det som trekkes fram som en pådriver til økt elektrisfisering, er Klimasatsmidler fra Miljødirektoratet.

Faglige råd
Oppdragsgiver for forskningsprosjektet har vært Kunnskapsbyen Lillestrøm, mens Elbilforeningen har vært faglig bidragsyter i arbeidet med rapporten.

Ydersbond presenterte rapporten for alle Elbilforeningens ansatte, i forbindelse med at forskerne ved Transportøkonomisk Institutt inviterer seg selv ut under slagordet «Forsker til lunsj».