Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Har du et leilighetsbygg på tegnebrettet uten planer for elbillading i garasjen? Da har du sannsynligvis et bygg som er utdatert allerede før grunnmuren er reist.
KOMMENTAR:
Det er nemlig rett og slett ikke attraktivt å flytte inn i et nytt bygg som ikke tillater montering av eget ladeutstyr på parkeringsplassen.
Politisk sommel
Elbilutviklingen går fort, og regjeringen somler fælt med å få på plass krav og reguleringer som holder tritt med utviklingen i elbilsalget. I september var nesten halvparten av alle biler som ble solgt, en elbil. Det er verdensrekord. Allerede i fjor vår ba Stortinget regjeringen om å se på hvordan de kan innføre krav til at alle nye bygg og bygg som rehabiliteres, skal være ladeklare.
Vi har ikke hørt noe fra den kanten siden.
Men det er ingen grunn til å vente på myndighetene: Å legge tilstrekkelig kabler og kapasitet inn i bygningens nye garasjeanlegg, vil gi mangfoldig tilbake til eiendomsutviklere og utbyggere. Bygget blir både samfunnsnyttig, mer verdifullt for beboerne og lettere å omsette i markedet. Husk at om bare seks år skal alle biler som selges i landet være elbiler. Hvor attraktivt er det da å kjøpe seg leilighet uten lading?
Hjemmelading er best
I eldre bygg må beboere enkelt kunne sette i gang med nødvendige prosjekter på fellesarealene for å gjøre det mulig å lade elbilen. Bygningen er gjort ladeklar når den har kabler og tilstrekkelig kapasitet til at alle beboere kan montere en egen ladeboks på plassen de disponerer. Det er best for samfunnet og billigst for forbrukeren å lade bilen hjemme mens den står parkert. Da skal den likevel ikke brukes. Smarte strømstyringsløsninger gir oss muligheten til å sørge for at ikke alle belaster strømnettet samtidig. Det er det mest bærekraftige, for å bruke et populært ord for tiden.
Nasjonal støtteordning
Dersom den nødvendige ladeinfrastrukturen planlegges før første spadetak er tatt, blir kostnadene ubetydelige. I motsatt tilfelle blir regningen stor for beboere som må gå sammen og finansiere grunnleggende infrastruktur i bygget i etterkant. Forbrukeren, som strengt tatt bare følger oppfordringen fra myndighetene om å velge en miljøvennlig bil, bør ikke lide for sitt valg. Det er en av grunnene til at vi jobber for en nasjonal støtteordning som tar noe av belastningen vekk fra folk som bor i leiligheter og blokk. Dette må ikke blir en barriere som bremser det nasjonale målet om at alle skal kjøre elbil om noen få år.
I år kom Stortinget med en lovendring som sikrer folk som bor i sameier rett til å anlegge ladepunkt med mindre det foreligger særlig tungtveiende grunner for ikke å gjøre det. Snart kommer dette også for borettslag. Det er vel og bra, for vi kjenner mange frustrerte medlemmer som har møtt aktiv motstand fra styret i borettslaget sitt. Derfor er beskjeden til politikerne klar: Følg Oslos eksempel og gi oss en nasjonal støtteordning for ladeprosjekter i borettslag og sameier. I Oslo dekkes kostnader opp til 20 % av totalen, og ordningen har blitt en braksuksess. Elbilskiftet skal som kjent skje overalt i hele landet, og vi skal ha med oss folk uavhengig om de bor i enebolig eller blokk. Forbrukerne skal ikke måtte ta belastningen alene.
Byggenæringen må levere
I Norsk elbilforening pleier vi å snakke om «elbilrevolusjonen». Det er en revolusjon, ikke bare fordi et stort antall mennesker har valgt å bytte til elbil i det første massemarkedet i verden, men fordi skiftet til elbil setter fart i en større global bevegelse som trigger innovasjon, nye forbruksmønstre, nye næringer og industriell utvikling. Det skjer i Norge, i Asia, i USA og i Europa, og sjelden har vel tek-sektorens motebegrep om «disruptiv endring» hatt større relevans og omfang. Det gjelder også for byggenæringen, som nå må løfte blikket og være like fremoverlente som folk flest. For det er det som driver denne revolusjonen framover – at vi har verdens modigste forbrukere, som ikke nøler med å ta i bruk ny teknologi, selv om alle brikker ennå ikke lagt i det som skal bli et klimanøytralt samfunn.
Innlegget har vært publisert i Byggeindustrien, 11. oktober, 2018