Lovlig elsykkel i 50,8 km/t!

Det er sagt og skrevet mye om plystrende damer i kjole som i  oppoverbakke feier forbi lycrakledde menn på racersykkel. Det er en side av virkeligheten (og jeg sier gjerne unnskyld når det skjer). En annen side av virkeligheten er at den samme damen blir forbikjørt av de samme mennene på flatene. For mens elsykkelens fordeler i oppoverbakke er åpenbare, er den samme sykkelen en hemsko for fart på flatmark. For når motoren slutter å hjelpe deg blir det tungt å sykle. Mange mener mye om elsykkel, og dessverre er det mange som tar fullstendig feil. Særlig når det gjelder fart.

Her er fakta:

• Elsykkelen er først og fremst raskere i oppoverbakkene.
• Vanlige syklister holder ofte høyere fart enn elsyklister.
• Elsykkel har ikke toppfart på 25 kilometer i timen.
• Det er vanskeligere å sykle sakte enn fort på sykkel.

Elsykkel er en tyngre sykkel enn andre sykler, fordi den har motor og batteri. Mange har også en kraftigere ramme for å tåle vekten både av ekstra utstyr (og tyngre syklister). Motoren gjør det mulig for deg å få en dytt i ryggen i opptil 25 kilometer i timen. (og det er lov med et avvik på 10 prosent – altså 27,5 kilometer i timen). Det enkleste for oss på elsykkel er dermed å ligge i maks 25 kilometer i timen på flatmark. (Min snittfart på fjorårets langtur var på 19 kilometer i timen.) Så hvordan kan det ha seg at jeg har syklet i 50,8 på en lovlig elsykkel? Det fenomenet kalles nedoverbakke. For når du tråkker på pedalene i nedoverbakke, har fin vei å sykle på og ikke bremser, blir farten så høy du ønsker. (Og 50,8 er relativt liten fart i forhold til en del bedre trente syklister på raskere sykler.) For det er ikke slik at man ikke kan sykle fortere enn 25 kilometer i timen på elsykkel. Som på alle andre sykler så kan du sykle så fort du vil (men må forholde deg til fartsgrensen på stedet).

Elmotorsykkel – ikke elsykkel

Noen bruker nå tid og krefter på å rope på politi etter at enkelte såkalte elsyklister er stoppet av politiet med en vesentlig høyere fart oppnådd med svært liten pedalkraft. Slik jeg leser det av avisoverskriftene er dette antakelig noen som har kjøpt selvbyggersett med vesentlig kraftigere motor enn lovlig grense for elsykkel. Alternativt har de kjøpt ferdige elsykler som egentlig er motorsykler eller moped, men som selges som elsykler til folk. Både selgere og kjøpere vet hva de gjør når de kjøper denne type transportmidler – og bruker ikke energi på å gjøre dette på en lovlig måte. Det er et viktig poeng av det bør bli lettere å registrere elsykler med kraftigere motor, slik at de får på seg skilt og velger kjørebane sammen med andre motoriserte kjøretøy, og ikke bruker gang- og sykkelveiene.

Hva er lov eller ikke lov?

Men det er også viktig å vite forskjellene mellom ulovlige og lovlige elektriske assisterte sykler:

• Du kan kjøpe en lovlig elsykkel som du «tukler med» og dermed kjøre fortere enn 25 km/t med assistanse fra motoren. Det er ikke lov.
• Du kan kjøpe en speed-pedelec som har assistert toppfart på 45 kilometer i timen. Det er lov når den følger europeiske standarder (350 Watt) og er registrert. (Anbefales om du har lang vei å sykle og lite tilrettelagt vei for sykling.) Men vær oppmerksom på restriksjoner på bruksområde, for eksempel ikke lov på gang-og sykkelvei og i marka.
• Du kan kjøpe forskjellige varianter av elsykler som egentlig er elektriske mopeder og motorsykler. Skal du kjøre disse lovlig, må de være typegodkjent og registrert med skilt, og du må kjøre i veibanen.
• Du kan kjøpe selvbyggerpakker med vesentlig kraftigere motor enn en vanlig elsykkel, som du kan montere på din egen sykkel. Skal du kjøre den lovlig, må den være typegodkjent (noe som er vanskelig å få). Men om du får den godkjent, må du bruke veibanen.

Altså: Alle elsykler som har kraftigere motor enn 250 watt (nominell) og med høyere fart enn 25 km/t er ulovlig å bruke på gang- og sykkelvei. De kraftigere kan, men en del forbehold sykles lovlig, dersom en del forutsetninger er tilstede. Elsykkel er en viktigere bidragsyter til folkehelsa enn andre sykler. Årsaken er at svært mange som velger elsykkelen, ellers ikke ville ha syklet og at alternativ transport hadde vært bil eller kollektiv. Skal vi lykkes i å elektrifisere transporten i Norge, er løsningen ikke bare elbiler og tradisjonelle elsykler. De andre elsyklene, elmopedene og elmotorsyklene kan også bidra til å redusere utslippene – særlig når de kan være et reelt alternativ til fossilbilene.

Kunnskap og elektrifisering

For å få dette til, trengs kunnskap om hva de ulike sykkeltypene faktisk er. Det trengs i tillegg myndigheter som både har kunnskap og ønske om å legge til rette, slik at man for eksempel gjør det enklere å registrere elsykler som er kraftigere enn de tradisjonelle. Man trenger også bedre infrastruktur for sykkel slik at de som kjører bil i dag, faktisk ser på elsykkel som et alternativ til bil. Det man ikke trenger, er å lytte til dem som umiddelbart roper på restriksjoner på farten til elsyklister, fordi et lite fåtall har kjøpt elsykler som er kraftigere enn dem du kan bruke på gang- og sykkelveiene. Myndighetens innsats bør først og fremst konsentreres om hvordan mest mulig kan legges til rette for økt elektrisk mobilitet, selv om det også bør og kan gjennomføres fartskontroller. Vi må ikke glemme at de aller fleste elsyklister er folk som endelig får til å sykle – og som sykler mer enn noen gang. Til og med i dongeri eller i skjørt – og av og til i 50,8 kilometer i timen!