Hopp til innhold

Lundetest av elbilen Tazzari

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

Vi fortsetter serien hvor den legendariske elbilisten Øyvind Lunde testkjører andre elbiler enn sin kjære Think. Nå har turen kommet til fargeklatten Tazzari Zero.

Aldri før har jeg over lengre avstander kjørt en elbil registrert som firehjuls motorsykkel. Derfor var jeg veldig spent på hvordan Tazzari er i levende live. Tidligere har jeg hatt en kort tur med en annen italiener som jeg ikke vil nevne navnet på. Den var det lite hyggelig å skrive hjem om – for å si det pent. Lista var derfor satt rimelig lavt til denne utgaven fra samme land.

Tazzari Zero EVO SEDesignbombe

Søndag 21.august dukket en sort, flunka ny Tazzari opp på tunet utenfor huset mitt på Hagan. Liten tvil om at doningen har utseende med seg. Jeg må vel erkjenne at den ser rimelig tøff ut. Et design som åpenbart vekker litt oppmerksomhet. Noe jeg opplevde da jeg litt senere følte at jeg fikk mange lange blikk etter meg gjennom testsløyfa nordover RV4 til Roa og hjem (89 km).

Testruta

Samme rute som jeg kjørte i de øvrige testene med Tesla, i-MiEV og TH!NK. I-MiEV satte standarden da den en vinterdag nøyde seg med denne distansen, før alle varsellamper advarte meg mot ambisjoner om å komme stort lenger.

Alle bilene blir kjørt uten varmeapparat (Tazzari kan ha dieselvarmer), med samme sensitive høyrefot og så godt det gikk etter fartsgrensene på strekningen. Disse varierer fra 50 til 80km/t. Tiden i trafikk vil selvsagt variere noe, men har så langt blitt ca 80-85 minutter for alle. En snittfart på mellom 60-70 km/t er i praksis det samme som hvem som helst annen samvittighetsfull sjåfør ville kjørt, uten å hindre kollegaene på veien.

Uvanlig elbil

Det ligger i sakens natur at Tazzari er et annerledes kjøretøy. Det har vært fokus på å holde vekt under 400 kg (eksklusiv batterier), og en motorytelse begrenset til maksimal nettoeffekt på 15 kW. Disse parameterne er obligatoriske for kjøretøyklassen. Bilen er utstyrt med litiumbatterier med en tilgjengelig kapasitet på 13 kWh. Den har en asynkron trefas motor. Det er samme konfigurasjon som de fleste av dagens elbiler. Spørsmålet var om resultatet av kjøretesten er til å leve med eller ei?

Bilen har det ytre med seg og interiøret står i stil med en stor sirkelrund «trykkeskjerm». Foruten indikering av fart, effektmeter og energiforbruk, var det også lysbrytere, forover / bakover samt fire kjøremodus representert: race, standard, økonomi og rain.

Tazzari Zero EVO SE

Etter ca en time var bilen fulladet og klar for en tur nordover. Som alltid er det litt uvant med nye biler og førsteinntrykket var overraskende bra. Elbilen virket tight og fin i understellet og komforten var slett ikke verst. Den var bemerkelseverdig fri for ulyder i form av slag og skrangling, Kjøretøyet virker godt sammenskrudd 🙂

Følsom italiener

Det første som slår meg, er at denne bilen har mer enn nok effekt til å følge normal trafikk, men at gasspedalen etter min smak var i overkant sensitiv. Kan jo være at det er en tilvenningssak, men det var en utfordring å kjøre optimalt med tanke på energiøkonomien. Det var lett å gi for mye eller for lite for å holde jevn fart, med det resultatet at effektuttaket ikke ble så stabilt som jeg ville ønsket.

Jeg startet turen i «standard» modus og prøvde de øvrige i tur og orden. Rain modus viste seg å være den snilleste med tanke på pedalfølsomheten. Dog er det aller første gang jeg har opplevd at en bil har en «regnknapp». Da var det kanskje ingen tilfeldighet at regnet øste ned kun minutter etter aktivering! Rainmodus gir også en begrenset toppfart (tror det er 75 km/t), derfor var mesteparten av kjøreturen i standard modus.

Tazzari og øvrige elbiler registrert som firehjuls motorsykler, markedsføres som rene bybiler. Egentlig var dette derfor en tur utover det man kanskje kan forvente av typen elbil. Siden vekten må være så lav som mulig, er det spart på det meste som veier – inkludert støyisolasjon. Det var derfor som ventet relativt mye dekkstøy fra de godt dimensjonerte 175/55/15 dekkene som er standard på modellen. Til tross for bybilkonseptet, er det det er fullt mulig å kjøre utenfor Ring 3 om noen var i tvil om det. Hvor lang er egentlig en landevei? 

Tazzari Zero EVO SERekkevidden rekker

Tungt regnvær og ca 12° er ikke det aller beste utgangspunktet om man skal presse grenser for rekkevidde. Men som forventet ut fra spesifikasjonene, klarte Tazzari testrunden uten noen form for lusekjøring for å tyne siste wattimen ut av batteriene. Siste strek på batteriindikatoren begynte å lyse 2-3 kilometer fra målgangen. I følge forhandleren er det 10-12% igjen når denne tennes. Elbilen virket akkurat like kvikk som den var i starten, og hadde nok klart minst 10km+ til før den ville kreve påfyll.

Tazzarien hadde kun kjørt 350 km da jeg fikk den. All erfaring tilsier at en elbil etter noen tusen kilometer ruller lettere og forbruker mindre strøm, og at batteriene også etter en stund yter bedre. Det er derfor rimelig å anta at praktisk rekkevidde vil ligge mellom 80 og 120 km avhengig av kjørestil og forhold. Det er ikke så lett å sammenligne bil mot bil når de testes under ulike forhold, men jeg finner det sannsynlig å anta at Tazzari på landevei ikke har kortere rekkevidde enn i-MiEV. I byen bør Tazzari med halve vekten trekke det lengste strået.

Tazzari kan ha som tilleggsutstyr, en lader med en bryter ved ladeinntaket som gir tre valg for ladefart: ca 1, 2 og 3kW. I praksis er den på 4-5 timer fulladet på en 16A-kontakt.

Fart i svingene

Etter rekkeviddetesten fikk bilen lade noen timer før øvrige egenskaper skulle testes ut. Jeg er kanskje mer enn noen jeg kjenner, opptatt av bilers kjøreegenskaper. Siden elbiler flest ikke har store fartsressurser rett frem, har jeg mer fokusert på evnen til å takle svinger i normale (lovlige) hastigheter.

I likhet med sine konkurrenter i klassen, har Tazzari skivebremser og ingen bremsekraftforsterker. Den lave vekten gjør at du strengt tatt klarer deg uten. Men su må da leve med en bremsepedal som krever mer muskler enn norrrrrmalt.

Jeg har kjørt mye kjeglerally og vet at TH!NKen er i sitt ess her – og de gode konkurrentene er få. Tazzari har bakhjulstrekk. Selv i racemode var det selvsagt ikke mulig å fremprovosere hjulspinn eller drifte gjennom svingene med gummirøyk fra bakhjulene. Sistnevnte har ingenting med effektiv kjeglerally å gjøre, ei heller er det bestandig motoreffekten det står på.

Bilen er utstyrt med samme dekkdimensjon 175/55/15 som min egen lille sorte TH!NK. Dog veier Tazzari halvparten. Jeg må innrømme at på mange måter ligner Tazzaris kjøreegenskaper TH!NKs. Begge er nøytrale og sitter som klistra på veien. Innrømmer derfor glatt at den halverte vekten bekymrer meg veldig om jeg mot formodning i en konkurranse skulle møte en utgave av denne arten – med habil sjåfør. Utfallet av kjeglerally – eller autoslalåm som det kalles – er ofte høyst uventet når man ser på konkurrentenes valg av kjøretøy og ytelser. Om det blir TH!NK eller Tazzari som eventuelt blir en vinner neste gang, gjenstår å se.

Øyvind LundeTestkjøretøyet

Dette var en Tazzari Zero EVO SE (special edition), godt med ekstrautstyr og en butikkpris på 208.000 kr. Listepris er fra 189.990 kr. Normal EVO-modell koster fra 174.990 kr, mens den enkleste Zero Classic starter på 169.990 kr.

Alle versjonene har sentrallås med fjernkontroll, elektriske vinduer og speil, skinnseter og radio/CD-spiller. EVO har digital instrumentering med touchscreen. SE (special edition) har i tillegg LED-lys foran og bak, panorama glasstak og deluxe kit med alarm, automatisk vinduslukking og ryggesensor. Til alle modeller er det tilvalg batterioppvarming, dieselvarmer og «tretrinns, multifast hurtiglader».