Lyser opp Bislett stadion med solcelleanlegg og kasserte elbilbatterier
Foto: Oslo kommune

Lyser opp Bislett stadion med solcelleanlegg og kasserte elbilbatterier

Stadig flere griper muligheten til å lagre og styre energi ved hjelp av gjenbrukte batterier fra elbiler. Det kommer blant annet Bislett stadion til gode.

– Bislett er det første anlegget vi har komplettert med solcellepaneler og eget energilagringssystem basert på batterier fra kasserte elektriske biler, sier prosjektleder for Kultur- og idrettsbygg i Oslo kommune, Kristina Bødal.

Bislett stadion ble i i fjor Norges første idrettsanlegg med solceller på taket. Men i år fikk det tradisjonsrike stadionanlegget i tillegg sitt eget anlegg for energilagring basert på gjenbrukte Nissan LEAF-batterier.

– Vi ser nå på muligheten til å fortsette å etablere både solceller og anlegg for energilagring på flere av våre bygg og anlegg, opplyser Bødal.

Solcellepanelet på Bislett stadion. Foto: Oslo kommune

Første av sitt slag

Anlegget på Bislett er på totalt 109 kWt og er det første av sitt slag i Norge – og energilagringssystemet kommuniserer med solcelleanlegget.

Hvis du ikke har sett solcelleanlegget, kan det være fordi det ligger mellom takbjelkene på tribunetakene på idrettsanlegget og ikke er synlig fra gateplan. Det er på 1100 kvadratmeter og er dimensjonert for å produsere drøye 150.000 kWt per år.

– Energilagringssystemet på Bislett stadion gir en langt bedre utnyttelse av energiproduksjonen fra solcellepanelene, og styringssystemet vil bidra til å redusere energibruken, uttaler direktør i Kultur- og idrettsbygg, Eli Grimsby, i en pressemelding.

Justerer toppene

Overproduksjonen av solstrøm starter opp ladesyklusen til batteriene, som kan benyttes enten til å justere energitoppene, eller på de mest belastede tidspunktene, som under arrangement hvor det brukes ekstraordinært mye strøm.

I tillegg er anlegget på Bislett stadion spesialtilpasset slik at det kan benyttes som reservekraft hvis strømmen går.

Slik vil energibruken kunne styres etter når det er behov for å bruke energien på stadion. Batterianlegget består altså langt på vei av gjenbrukte batterier fra Nissan LEAF-er, og styringssystemet er levert av selskapet Eaton Electric Norge.

– Batteriene sørger for at toppene reduseres med fornybar solenergi. Dette bidrar til å skape et mer robust og stabilt strømnett, sier Jon Helsingeng, administrerende direktør for dette energistyringsselskapet i Norge.

Jon Helsingeng i Eaton Electric Norge. Foto: Oslo kommune

LEAF-batterier i boligprosjekt

Selskapet Eaton er involvert i flere liknende prosjekter i Norge, blant annet i et boligprosjekt utenfor Bergen, der det følger med et gjenbrukt LEAF-batteri i hver boenhet.

Når elbilbatteriene har tapt omlag 20 prosent av kapasiteten, egner de seg ikke lenger like godt til kjøring, men kan fortsette å gjøre nytte for seg i lang tid fremover.

Etter at batteriene har gjort sitt i elbilene, kan altså selskaper som Eaton overta dem og sørge for testing og installasjon i for eksempel idrettsanlegg eller boligprosjektet utenfor Bergen, som skal være ferdigstilt i oktober neste år.

Batteriet integreres i boligens elektriske anlegg og skal bidra til å jevne ut toppene i strømforbruket – og vil trolig føre til lavere strømregning for beboerne. Ideen er at batteriet lades om natten, når belastningen på strømnettet er lav. Så sørger styringssystemet for at man bruker batteristrøm om morgenen eller om ettermiddagen, når belastningen på strømnettet er størst.

– Gledelig paradoks

– Dette er flotte eksempler på fornuftig gjenbruk av elbilbatterier, og vi vil nok se mange flere liknende eksempler fremover, sier Ståle Frydenlund, seniorrådgiver i Norsk elbilforening.

– Ikke minst etter hvert som kunnskapen om dette sprer seg – noe som heldigvis skjer i takt med at et økende antallet elbilbatterier i årene som kommer vil bli klare for et nytt liv i ny tjeneste.

Seniorrådgiveren ser imidlertid et paradoks i utviklingen, dog et med positivt fortegn – i hvert fall for elbilene:

– Paradokset er at batteriene leverer så bra i elbilene, at det tar tid å få vist hva markedet for slik gjenbruk kan bety, konstaterer Frydenlund.