Test: CCS-suksess med moden Model X

Test: CCS-suksess med moden Model X

Teslas nye CCS-adapter var et svært nyttig tilskudd da den fire år gamle Model X-en skulle trekke campingvogn på langtur.

I praksis betyr den fysiske oppdateringen at en hvilken som helst utgave av Model S og Model X kan lade med maks effekt av det bilene ber om, uavhengig av om man besøker en superlade- eller lynladestasjon.

Våre resultater underveis på 2.250 kilometer campingferie, som inkluderte tester hos både BKK (150 kW) og IONITY (350 kW), viste klart at man kan forvente omtrent samme ladehastighet som i Teslas eget nettverk (se tabell lenger ned i artikkelen).

Vi trengte ikke å lade mye på andre lynladestasjoner enn Teslas for å konkludere med at adapteret var nyttig:

En annen grunn til at CCS-adapteret er nyttig, er at nye V3-superchargere (effekt opp til 250 kW) ikke får den tradisjonelle Tesla-pluggen, men kun CCS. Forrige evolusjon, kalt V2, fikk skrudd opp effekten fra 120 til 150 kW nylig.

Til forskjell fra tidligere år, der to og to biler har delt på ladeeffekten, vil CCS-konverterte biler dra nytte av at V3-uttak ikke deler effekt. Tesla antyder at ladeeffekten med adapter vil bli omtrent som på en V2-superlader.

Se video!

Se alle videoer fra ferietesten – og øvrige tester – på vår Youtube-kanal

Interessant prisprofil

De første kundene som fikk installert CCS-muligheten, betalte opp mot 5.000 kroner (inkl. moms) for modifisering av bilen og selve CCS-adapteret. Nye biler som leveres kommer standard med den samme oppgraderingen.

Undertegnede betalte 4.872 kroner (inkl. moms.) før ferien. Kun få uker senere var prisen skrudd kraftig ned. Ved inngangen til september er prisen 3.550 kroner (inkl. moms).

Forklaringen på den bratte reduksjonen er at det er viktig for Tesla at flest mulig eiere av eldre biler blir CCS-kompatible, siden alle nye uttak framover blir V3. Men det er ikke fritt for at de som var tidlig ute kan føle seg litt snytt.

Noen vei utenom er det uansett ikke, hvis man ønsker å lade med nye superladere. Der er det altså kun CCS som gjelder. Det er også grunnen til at nye utgaver av Model S og Model X nå får CCS-adapteret som standardutstyr.

Gode prestasjoner

Underveis på langturen testet vi både 50-, 150- og 350 kW-uttak. På førstnevnte var prestasjonene omtrent som vi er vant til ved bruk av CHAdeMO-adapter – som har vært på markedet i en årrekke.

Det betyr toppeffekt på 48 kW. Generelt sett tar det fort halvannen time å lade batteriet fra 0-80 prosent.

Saken er en helt annen, og mye bedre, på lynladere.

Første grundige test fant sted på BKKs stasjon utenfor Rema 1000 i Ulsteinvik på Sunnmøre. Her ble det raskt klart at adapterløsningen fungerer godt. Effekten luktet på 140 kW i intervallet mellom 20 og 30 prosent ladestatus, og holdt seg høyt fram til batteriet var på 50 prosent.

Til slutt kunne vi notere en gjennomsnittseffekt opp til 80 prosent på snaut 85 kW. Enda litt bedre tall oppnådde vi på IONITYs lynlader på Rygge i Østfold.

Et par andre stikkprøver viste at tallene var konsistente.

Hva så med prisen på bruken?

I vår gjennomgang av priser hos de ulike operatørene finner du presis informasjon om pris ved ulike effekter.

Dette koster hurtiglading

I de to konkrete eksemplene (BKK og IONITY) er prisprofilen svært ulik. Førstnevnte tar – i likhet med operatørene Grønn Kontakt, Lyse, Kople og Supercharge – 1,25 kr per minutt + 2,90 kr per kWh. Det betyr at de 51,56 kilowattimene (kWh) som ble levert i Ulsteinvik kostet snaut 196 kroner.

Det gir 3,8 kr/kWh, som framsto som en helt grei pris. Totalopplevelsen her var svært tilfredsstillende.

Historien var en annen hos IONITY: Prisen for 55,7 kWh ble nokså vanvittige 507 kroner (ladeøkten fortsatte forbi de målte 80 prosentene). Det tilsvarer 9,1 kr/kWh – riktignok ved bruk av Circle K-appen – til tross for at offisiell dropin-pris er mer enn drøy nok (8,4 kr/kWh).

Når så Tesla tar 1,70 kr/kWh på sine stasjoner, for biler solgt etter 1. april 2017, sier det seg selv hvilke man skal velge dersom nøden ikke er som størst.

Da vi testet ved Circle K-stasjonen i Rygge, var det derfor kanskje ikke så rart at det dukket opp en hyggelig østfolding som lurte på om vi hadde gått oss bort.