I anledning av at Norsk elbilforening i høst fyller 25 år har vi gjort dette intervjuet med den alltid like sprudlende Eivind Falk, leder av Innlandet elbilforening og styremedlem i Norsk elbilforening:
Når den svorne høyremannen Eivind Falk ratter rundt Mjøsa i sin lille Tesla, spiller han gjerne kommunistrapperne i Gatas Parlament for full guffe på bilstereoen.
– Det er datteren min som har påvirket meg. Hun har forresten stått på lista for partiet Rødt, det forklarer kanskje noe. Gatas Parlament er bra, de, men skal vi først prate hip hop, kommer vi ikke utenom våre lokale helter i Dirty Oppland, sier 56-åringen i stolen fremfor oss.
Båser er og blir for kyr, men hadde nå likevel Eivind Falk vært ei ku, hadde det sannelig ikke vært lett å plassere ham i rett bås. Se bare her:
Tennisspiller og humorist. Musiker, sanger og plateartist. Fotballtulling og ørretfisker. Illustratør og direktør. Forfatter, spikkeentusiast og bedriftsøkonom. Miljøverner og lokalpolitiker.
Og altså: Elbilforkjemper på sin hals, viden kjent som «Mr. elbil» over hele Innlandet, en status han har opparbeidet gjennom åtte år som utspillskåt styreleder i det som inntil nylig het Mjøsen og omegn elbilforening – med både klippekort og årskort i lokalmedia.
Improvisert elbilkvad
Nevnte vi at han har en lei hang til kvad og stev, som kommer til uttrykk i tide og utide?
Nei, det gjør han visst ganske uanstrengt selv der han sitter:
Eg ler og gliser i bomringenEg senkar ruta’ og viser fingen’Eg gliser godt når eg gjeng i bankEg sparar grunkar med strøm på tank
Man får åpenbart ikke mer moro enn man improviserer selv, i hvert fall hvis man heter Eivind Falk.
– Kvede har jeg gjort siden jeg var liten, jeg bodde noen år i Telemark og på Hardangervidda, sier han.
Det blir stille et øyeblikk.
– Og nå tror jeg jommen jeg har snekret et vers til, du tåler det?
Trubaduren er i siget nå, og ser liten grunn til å vente på svar:
Køyrer elektrisk og eg kan steveEg frontar elbil jamvel på TVDet er så gjevt med elektrisk bilOg aldri køyrer eg meir fossilOg aldri køyrer eg meir fossilSann.
Skalden i stolen fremfor oss nullstiller dialekten og demper gliset:
– Men planen var kanskje å snakke om elbil, ikke synge om den?
Stiftelsesmøte i det fri
Mjøsen og omegn elbilforening ble stiftet i 2012 som en av de første lokalforeningene i Norsk elbilforening.
– På den tiden var det nesten ingen som hadde elbil i Hedmark og Oppland, vi lå jo litt etter det som skjedde i storbyene på den tiden, begynner Falk.
Han satt i formannskapet og kommunestyret på Lillehammer, og hadde nærmest egenhendig presset igjennom at byen skulle få ladestasjoner. Dermed ble det satt opp stikkontakter i noen stolper på Stortorvet i OL-byen.
– Vi holdt faktisk stiftelsesmøtet vårt ved disse stikkontaktene.
– Stiftelsesmøte utendørs? Det var friskt …
– Alltid fint vær på Lillehammer, vet du. Det første styret besto av de tre som hadde møtt opp, nemlig notorisk samfunnsdebattant Sanna Sarromaa, Dag Høiholdt Vaagsnes og meg selv.
Kort sagt: De tre som hadde elbil på Lillehammer på den tiden.
Stiftelsesmøtet skulle snart bli etterfulgt av en elbilparade gjennom Lillehammer, beretter Falk.
– Med tre elbiler?
– Nei, vi klarte å få inn i forsterkninger utenfra, og var fryktelig stolte fordi vi hadde fått tak i en Tesla. Og fordi vi fikk tillatelse til å kjøre i gågata – så spennende var elbil på den tiden, mimrer Falk.
Nok en elbilfordel, der altså. Alltid på bekostning av mannen i gata.
Råning, lading og pultost
Lokalforeningen fikk på kort tid gjennom flere elbilfordeler, heldigvis av mer varig art enn en times dispensasjon til å gjøre livet utrygt for Lillehammers fotgjengere.
– Vi fikk for eksempel gjennom gratis parkering for elbiler på Lillehammer og et vedtak om å prioritere elbiler ved innkjøp til den kommunale bilparken. Vi jobbet mye politisk den første tiden.
Det politiske arbeidet ble krydret med mer folkelige aktiviteter.
– Vi arrangerte elektriske rånerunder rundt Mjøsa, som vi avsluttet på den nye hurtigladestasjonen på Løten med lading og pultost.
– Hva var mest uspiselig for folk flest, pultost eller elbil?
– Folk her i distriktet elsker jo pultost, så det var nok elbilen som sleit.
Råning, der altså. Det kan virke som Falk vet å fri til fienden, i hvert fall til grupper som kanskje er de mest elbilskeptiske av alle.
– Det er det som er tanken. Vi vil formidle at elbil er bra for alle, og vi vil nå frem til alle. Det er bra for lommeboka, det er bra for miljøet, det er gøy! What’s not to like, liksom. Og helst vil vi gjøre det på en morsom og sosial måte.
– Men ble det noe råning? Ble det svidd gummi?
– Det tror jeg ikke det ble så mye av.
– Hadde dere Wunderbaum?
– Altfor lite. Det er ikke mye Wunderbaum i elbilmiljøet, det tror jeg kommer av at der ikke er noen eksosstank som må kamufleres. Elbiler lukter altfor godt!
– Damer i baksetet?
– Det var ikke baksete i alle elbilene den gang, vet du. Think, buddy! Men damer var med, både i forsetet og i baksetet.
Første elbil på Lillehammer
Falk fikk sin første elbil i 2011. Det var en Buddy, og var den første elektriske kjerra på Lillehammer.
Buddyen ble med tid og stunder etterfulgt av en BMW i3, så nok en i3 med større batteripakke, og nå en Tesla Model 3.
– For oss på landet er det greit å ha litt rekkevidde.
Frem til Buddyen, hadde Falk kjørt store fossilmonstre som Jeep Wrangler og Land Rover Defender. Den vesle elbilen skulle han bare ha som et lettparkert alternativ til småkjøring. Slik skulle det ikke bli.
– Jeg fikk øynene opp for alle fordelene ved elbil, samtidig som jeg hadde en slags miljøoppvåkning.
Han var selvsagt kjent med klimatrusselen, men oppvåkningen skjedde for alvor da han ble klar over at skolebarn i nabolaget tidvis ble holdt inne i friminuttene på grunn av luftforurensningen fra bilene som hver dag kjørte forbi.
Falks Defender var en av dem. Der og da innså han at dette kunne han ikke lenger forsvare.
– Dermed la jeg fossiltiden bak meg for godt.
Klimapåvirkning innad i Høyre
Falk har tre ganger vært Høyres ordførerkandidat i Lillehammer, og det i en periode da partiet ikke var blant dem som snakket høyest om klimapolitikk. Falk mener at hans økende miljøbevissthet har bidratt til å få temaet høyere på agendaen i partiet.
– Jeg har snakket om elbil og klima på landsmøtet og kommet med innspill til Høyres program både lokalt og nasjonalt, og føler at jeg har klart å påvirke mitt eget parti.
Sist gang Falk var ordførerkandidat i byen, var i 2015.
– Den dagen Høyre får ordføreren på Lillehammer … altså, det skjedde i 1940, hehe. Det kan jo skje igjen, men det blir neppe med meg. Nå er jeg ute politikken.
– Du kompenserte for manglende politiske fremgang ved å starte Elbilforening i mjøsregionen?
– Det kan du kanskje si, men uansett er dette morsommere. Da jeg var ordførerkandidat måtte jeg bry meg om ting jeg ikke var så veldig opptatt av, som for eksempel eiendomsskatt. I Elbilforeningen, derimot, kan jeg klinke til for ting jeg brenner helhjertet for.
I fjor var hver tredje bil som ble solgt i Hedmark og Oppland elektrisk.
– Vi er litt bak landsgjennomsnittet, men vi er på rett vei. Og snart vil det gå enda fortere. I 2030 tror jeg folk vil snu seg på gata når de ser en fossilbil.
– På samme måte som du selv for ti år siden snudde deg om du så en elbil?
– Ja, hvordan visste du det? Vi trenger forresten ikke gå ti år tilbake engang, for fem år siden var elbiler fortsatt et sjeldent syn på Lillehammer.
Hamstrer oppslag
Lokalt går det fortsatt mye i politisk arbeid.
– Vi ser at det blir stadig vanskeligere å nå gjennom. I vår region har vi 48 ulike kommuner og kommunestyrer å forholde oss til, der hver kommune skal fatte sine vedtak om bommer og parkering og hva det måtte være. Det er veldig arbeidskrevende å komme med høringsuttalelser i øst og vest, så vi har lagt mye vekt på å være synlig i media.
Og det kan man trygt si at Falk og hans medsammensvorne har fått til, år etter år. Ingen andre lokalforeninger kan vise til et tilsvarende antall presseoppslag.
– Dette har også bidratt til at folk i stor grad fornyer medlemskapet i vår region, tror jeg. De kan selv se at vi står på for dem.
– Bra for sexlivet
Samtidig kan det virke som om Falks strategi er å formidle de positive sidene ved elbilisme fremfor å vokte som en hauk over elbilgoder og klage elbilistenes nød når de trues.
– Det er nok en riktig observasjon. Man kommer ofte lenger ved å være positiv, for eksempel ved å publisere lister over fordelene ved elbil. Du slipper eksoslukten, det er billigere, det er bra for sexlivet …
– Unnskyld?
– En seriøs forskingsrapport fastslo nylig det.
– Den høres ikke veldig seriøs ut?
– Så la det være en påstand, da, men den er ikke bare basert på egen erfaring. Undersøkelsen konstaterte at eksos kan knyttes til redusert ereksjon – i hvert fall på rotter, som var, vel, forsøkskaninene i undersøkelsen. Den slo også fast at dette sannsynligvis har overføringsverdi til mennesker, følgelig vil jo elbiler være godt nytt for sexlivet.
Vi lar Falks blikk for logikk – eller mangel på sådan – passere, og lar heller lokalforeningslederen redegjøre for dette med navnet: Mjøsen og omegn elbilforening. Hallo på do, liksom?
– Vi skiller oss litt fra de andre lokalforeningene der, ja. Men vi var så tidlig ute, så vi hadde jo ingen mal. Men det er litt kult også, eller? Er det litt umoderne, burde vi bytte navn? «Innlandet elbilforening», er ikke det litt kjedelig?
Tja, etter at dette intervjuet ble gjort, vedtok årsmøtet i lokalforeningen å skifte navn til Innlandet elbilforening.
Knivglad flisespikker
Viktigere enn hva man kaller seg, er hva man gjør og får til, mener Falk, og det er det vanskeligere å argumentere mot. Lokalforeningens arbeid gjennom årene viser tydelig at det er mulig å ta kamper og få gjennomslag.
– Jeg har hele tiden ment at det er i felt slaget står. Det er utrolig mange beslutninger som angår elbil som nå skjer i distriktene. Én ting er de nasjonale føringene og rammebetingelsene, men det er veldig mye som avgjøres i kommuner og fylker, og da må Elbilforeningen være enda mer til stede der – og presse på.
– Og der kom din oppfordring til de andre lokalforeningene?
– Ja, men også til Elbilforeningen sentralt. Det blir stadig viktigere å være en pressorganisasjon mot fylker og kommuner.
– «Gi barna en kniv før iPaden tar dem», er du kjent for å ha sagt. Det er ikke slike redskaper du tar i bruk når du presser politikere?
– Nei, kniven bruker jeg til spikking. Det å ha kontakt med den virkelige verden og skape ting med egne hender, er en viktig del av livet mitt som jeg gjerne vil dele med andre.
Derfor arrangerer Falk med jevne mellomrom spikkekurs for barn. Han har også skrevet «Den store spikkeboka», og har bygget sin egen «spikkekatedral» på Lillehammer.
Både elbilarbeidet og flisespikkeriet gjør han på fritiden. Til daglig er Falk direktør for Norsk håndverksinstitutt.
– Eller: Instituttleder heter det visst nå, forresten. Men jobben er den samme.
– Det låter litt tøffere med direktør?
– Det er ikke så farlig, jeg er jo fortsatt Mr. Elbil.