Elbilforeningen jobber for fullt med oppfølging av Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Her er alle sakene som kan få konsekvenser for elbilmarkedet og våre innspill som vi vil bringe inn i høringer i Stortinget og budsjettforhandlingene.
Oppsummering av Regjeringens forslag til statsbudsjett
2018:
Dobler firmabilbeskatning for elbil
Regjeringen foreslår å doble skatten for de som har elbil som firmabil. Fradraget på firmabilbeskatning for elbiler som i dag er på 50 prosent er forslått fjernet med virkning fra 1. januar 2018. Dette vil bety mange tusen kroner per måned i økte utgifter for dem som har – eller vurderer å bytte til – elbil som firmabil.
Gjennomsnittlig bruttoinntekt i Norge i 2015 (ifølge SSB, siste oppdaterte tall) var 447.700 kroner. I de følgende eksemplene legger vi dette gjennomsnittet til grunn:
- For en Volkswagen e-Golf, med nypris på 340.000 kroner (godt utstyrt utgave) øker den månedlige beskatningen fra 1.681 til 3.227 kroner
- Økning på årsbasis: Fra 17.651 til 33.887 kroner.
- For en Tesla Model X, med nypris på 850.000 kroner (godt utstyrt 75D eller enkelt utstyrt 90D), øker den månedlige beskatningen fra 3.788 til 7.170 kroner
- Økning på årsbasis: Fra 39.770 til 75.289 kroner.
Innfører engangsavgift for elbiler
Regjeringen har foreslått å innføre engangsavgift for elbiler. Denne skal beregnes ut fra vekt på bilen, og vil i praksis ilegges biler over 2,2 tonn. Samtidig får elbiler et fradrag i vektkomponenten på 23 prosent.
Siden regjeringen tiltrådte i 2013 har staten tapt 2,4 milliarder kroner i engangsavgift gjennom å gjøre det billigere å kjøpe bensin- og dieselbiler.
Hadde elbiler vært pålagt samme gjennomsnittlige engangsavgift som fossilbiler (noe som bare kan fungere som et tankeeksperiment da de ikke kan skattes for CO2-utslipp) ville avgiftstapet for elbilene utgjort 1,6 milliarder kroner, ifølge beregninger fra konsulentselskapet COWI.
Hvis regjeringen er bekymret for inntektstapet, kan de begynne med å hente inn noe av de avgiftslettelsene de i flere år har gitt bensin- og dieselbiler.
Halvparten av nybilsalget i Norge er større biler som passer for hele familien, og 36 prosent av det totale salget har firehjulstrekk. Det vil komme nye modeller også i disse segmentene, som på grunn av batterikapasitet vil bli tyngre. Derfor er det mer riktig å kalle dette en familieelbilskatt.
Det betyr at Tesla Model X blir 70.000-90.000 kroner dyrere.
Ladbare hybrider
Regjeringen reduserer vektfradraget i engangsavgiften fra 26 til 23 prosent, og varsler at det fra 1. juni 2018 skal være 23 prosent fradrag for ladbare hybrider som har over 50 km rekkevidde. Dersom bilen ikke har det, oppnår den halvparten i vektfradrag.
Når regjeringen endrer vektkomponenten for ladbare hybrider, har man valgt å pålegge elbiler samme løsning – et fradrag på 23 prosent på egenvekt. I praksis er dette å sidestille ladbare hybrider med 50 kilometers rekkevidde på strøm med en nullutslippsbil.
Det er knyttet stor usikkerhet til ladbare hybriders reelle utslipp når de kjører på fossilt drivstoff. De fleste av dagens modeller lar seg heller ikke kjøre på strøm ved lave temperaturer. Å sidestille disse bilene med elbiler gir derfor ikke mening. Det bidrar kun til å svekke elbilpolitikken og elbilers konkurransedyktighet.
I en spørreundersøkelse fra Kantar TNS oppgir 24 prosent av de spurte at deres neste bil blir en ladbar hybrid, mens kun 15 prosent oppgir elbil. Da er det ikke tiden nå for å likestille ladbare hybrider og rene elbiler i engangsavgiften.
I utgangspunktet blir landets mest solgte ladbare hybrid,
Mitsubishi Outlander PHEV, 8.000-10.000 kroner dyrere mens den mest populære store SUV-en,
Volvo XC90 T8, blir 17.000-18.000 kroner dyrere.
XC90 T8 veier i praksis nesten det samme som Tesla Model X, som altså får 70.000-90.000 kroner i økte avgifter med regjeringens budsjettforslag.
Justeringer mellom de nevnte modellene vil komme inn etterhvert som
fradraget for dårlig rekkevidde innarbeides. Outlander PHEV kan klare bortimot 50 kilometer elektrisk (og kun i sommerhalvåret), mens XC90 T8 i praksis ikke er i nærheten.
Ikke-ladbare hybrider
Regjeringen fjerner vektfradraget som i dag er på 5 prosent. Det støtter Elbilforeningen fordi disse bilene primært får strømmen fra forbrenning av fossilt drivstoff, sekundært regenerering av bremseenergi til små batterier.
Toyotas mest populære modell, SUV-en RAV4, har eksempelvis et batteri på beskjedne 1,6 kWh. Modellen kan bli 21.500-22.500 kroner dyrere, og utgjør 21,5 prosent av alle solgte ikke-ladbare hybrider så langt i år (ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken).
Toyota har forøvrig 80 prosent av markedet for ikke-ladbare hybrider i Norge (inkludert dattermerket Lexus: Omtrent 84 prosent).
Apropos: Til sammen har Toyota så langt i år solgt over 13.000 av nær 16.500 lukkede hybrider. Til sammenligning er det registrert magre 344 av deres teknologisk ledende ladbare hybrid, Prius PHV.
Fritak for MVA – notifisering av ESA
Regjeringen varsler at de er i prosess med
ESA om å få forlenget godkjennelsen til å ha fullt mva-fritak, men kan ikke garantere at det er en ny godkjenning på plass fra 1. januar 2018 når inneværende godkjennelse går ut.
At regjeringen ikke har vært frampå i denne saken og sørget for at avklaringen har kommet på plass, er for svakt. Regjeringen har visst om dette lenge nok til at kontakten med ESA kunne vært tatt på et så tidlig tidspunkt at det ikke skapes usikkerhet rundt dette.
Vi forventer likevel at mva-fritaket vil bli videreført selv om endelig godkjennelse ikke er på plass før 1. januar 2018.
Trafikkforsikringsavgift (årsavgift):
Regjeringen foreslår å fjerne denne for elbiler, men det må notifiseres ESA. Dette er gjort, med sikte på at dette kan gjelde fra 1. januar 2018.
Satsene er for øvrig 2.820 kroner for bensin- og dieselbiler (3.290 for dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter) og 1.960 for motorsykler.
Omregistreringsavgift
Foreslås fjernet for elbiler, fra det tidspunkt departementet bestemmer. Det må godkjennes av ESA.
Avgiften varierer ut fra alder og vekt på bilen, for personbiler over og under 1.200 kg. De tyngste og nyeste har en avgift på 6.161 kroner, mens de eldste og letteste har 1.594.
Dette støtter vi, det kan være med på å stimulere til et større bruktmarked for elbiler, hvor det i dag er usikkerhet rundt batterikapasitet etter noen års bruk.
For noen kan fritak for omregistreringen være nok til å velge en nullutslippsbil framfor fossilbil.
Økt vrakpant ved kjøp av elvarebiler
Regjeringen varsler at den har som mål å komme med en ny ordning for bonus på 13.000 kroner for vraking konvensjonelle varebiler dersom denne erstattes av en elvarebil. De tar sikte på å innføre denne fra 1. juli 2018.
Dette er vi svært usikker på om faktisk er riktig tiltak, fordi det ikke har vært utredet og vurdert.
Det er en byråkratisk ordning å skulle opprette en ordning der en handling fører til en utbetaling. Det er bedre å skru på avgiftssystemet enn å lage nye, byråkratiserende ordninger.
Oppfølgning av Dok. 8 om konkrete tiltak og virkemidler for å nå 2025-målet om at det kun skal selges nullutslippsbiler
Regjeringen mener eksisterende elbilinsentiver og det de foreslår på omregistreringsavgift og årsavgift er tilstrekkelig, samt den nye støtteordningen til ENOVA for lading. Regjeringen kommer ikke med noen nye konkrete virkemidler eller tiltak.
Dette mener vi er for svakt. Regjeringen burde brukt dette budsjettet til å styrke ebilpolitikken og sette opp flere delmål for utbygging av ladeinfrastruktur og komme med tiltak på dette, herunder ladeklare bygg, nasjonal støtteordning til rådgivning og infrastruktur for hjemmelading i borettslag og sameier, forslag på hva som kan gjøres for å få utbygd et kommersielt marked for hurtiglading i hele landet – for eksempel ved å se på effekttariffen.
I tillegg bør man vurdere om de virkemidlene som i dag finnes for elbiler er tilstrekkelig. Det offentlige er en stor forbruker av transporttjenester. Det burde varslet tiltak som gjør at det offentlige kan stille strengere krav til nullutslipp ved frakt av varer på vegne av det offentlige, og til innfasing av nullutslipp i det offentligets bilpark.
Totalen i forslaget til statsbudsjett går i feil retning. Det blir billigere å forurense og dyrere å kjøre utslippsfritt. For å nå målet om at alle nye biler skal være nullutslipp fra 2025 må elbilpolitikken styrkes, ikke begynne å avvikles slik Regjeringen nå foreslår. Det er alt for tidlig hvis vi skal nå ambisiøse klima- og miljømål.
