Ved å prioritere nullutslippsbiler i norske byer, ved siden av kollektivtransport, sykkel og gange, blir lufta bedre å puste i for alle - og det blir mye mindre støy.

Dette debattinnlegget, signert nestleder Sigbjørn Ullestad i Rogaland elbilforening, sto på trykk i Stavanger Aftenblad 2. februar og er også publisert på aftenbladet.no (bak betalingsmur).

Det må fortsatt fordeler, som gratis parkering, til dersom flere skal bli overbevist om å velge elbil. De som har kjørt elbil lenge vet at den største fordelen er billig drivstoff, men om vi skal nå mange flere nytter det ikke å trekke opp stigen nå. Heller ikke i Stavanger og Rogaland.

Sjekk landsoversikt: Grimstad ble denne uka en av de over 20 norske byene som har videreført fritaket

Det er fortsatt ikke mer enn drøyt 100.000 elbiler i Norge. Det utgjør rundt tre prosent av personbilbestanden. Samtidig sank elbilsalget i Rogaland med 22 prosent i 2016 målt mot året før (ifølge OFV). Totalmarkedet i fylket gikk ned bare seks prosent.

I vår siste medlemsundersøkelse sa en av fem at parkeringsfritaket var avgjørende for elbilkjøpet, mens 38 prosent mente det var en viktig grunn. Og før man beskylder elbilister for kun å tenke kroner, er det verd å tenke over at miljøet ikke bryr seg det minste om kjøperens motivasjon.

Fellesgodet for alle er litt friskere luft i bybildet for hver elbil som erstatter en eksosbil. Spør en fotgjenger eller syklist hva hun helst vil ferdes bak.

Så mye bedre er elbilen

I Stavanger anbefalte rådmannen halv parkeringsavgift for elbiler. Flertallet i kommunalstyret for byutvikling (7 mot 4) gikk heldigvis, i tråd med Norsk elbilforenings syn, inn for å beholde gratisparkeringen for elbiler på kommunale plasser i Stavanger.

Vi håper derfor bystyret gjennomskuer enkle retoriske grep i den lokale debatten, som innlegget fra Høyre-politiker Ingebjørg S. Folgerø i Dagsavisen RA 24. januar – der hun framstiller seg selv som en usympatisk elbilist som heller burde ha syklet. Folgerø serverer i tillegg usannheter om CO2-utslipp ved batteriproduksjon og svevestøv, og udokumenterte påstander om at «elbilene øker det totale antall biler som kjører rundt i byen». For:

  • Elbiler bremses fysisk omtrent 1/3 mindre, på grunn av regenerativ bremsing (som tilbakefører energi til batteriet). Elbilenes andel av ikke-eksosrelaterte utslipp er lavere enn for eksosbiler.
  • Elbiler gir i dag noe høyere CO2-utslipp i produksjon, men det er entydig fastslått i uavhengige livsløpsanalyser at de gjør opp for seg tidlig i bruksfasen. Eksosbilene drar langt forbi.
  • Da vi sist spurte våre medlemmer om «hvordan kom du deg til jobb til vanlig før du kjøpte elbil», svarte under 10 prosent at de hadde erstattet kollektivtransport med elbil. 80 prosent hadde erstattet eksosbil med utslippsfri elbil.

Brukes ikke for moro skyld

La det være sagt; vi mener folk bør vurdere gange, sykkel og kollektivtransport før de setter seg i bilen. Men folk bruker ikke bilen for moro skyld. Den bidrar til at kabalen – med henting i barnehage og andre hverdagssysler – går opp.

Debattinnlegget på trykk i Stavanger Aftenblad. (Faksimile)

Jæren har et for dårlig kollektivtilbud. Når man skal til byen for å handle, er gratis parkering gulroten som gjør at mange fra steder som Finnøy, Randaberg, Nærbø og Varhaug tar elbilen til Stavanger i stedet for til kjøpesenter som Kvadrat.

Likevel klager handelsstanden i en rekke byer over at elbilister opptar parkeringsplasser.

Ja, man kan man få inntrykk av at det kun er eksosbilister som gir penger i kassa i sentrumsbutikkene, mens elbilister kun kjører til byen for å parkere gratis. De fleste skjønner at dette er mer fordommer enn fakta.

Tidsbegrensning er nøkkelen

Det kan godt tenkes at parkeringsplasser opptas uforholdsmessig lenge, men dette er ikke elbilistenes skyld. Problemet er kommunenes manglende vilje til å tidsbegrense parkeringstiden. Hvorfor skal en hvilken som helst bil kunne stå parkert i timevis i bykjernen?

Tidsbegrensning til én eller to timer ville fjernet problemet med arbeidsparkering. Også i Stavanger – der bilister generelt kan parkere i tre timer.

Det er slett ikke bare et klimaspørsmål (CO2): Den fossile veitrafikkens påvirkning på lokal luftkvalitet er svært negativ (NOx- og partikkelutslipp).

I enkelte byer, som Tønsberg, var gratis parkering den eneste lokale bruksfordelen etter at bomringen forsvant. Tidsbegrensning ble ikke vurdert framfor betaling. Dermed er det nå – dessverre – bokstavelig talt fri eksos i byen.

Ønsker Stavanger det samme, etter at naboen Sandnes har gått foran som et godt eksempel?