Elbilforeningen på tur i vårt nordligste fylke:Dette forteller elbilistene i Finnmark

Vi tok turen nordover for å høre direkte med finnmarkingene selv hvordan de trives som elbilister.
En litt regntung junidag setter vi kursen fra Alta mot Olderfjord – med fullt batteri og et ganske enkelt mål:
Å lære om hvordan det er å kjøre elbil i Finnmark – fra dem som faktisk gjør det.
Turen er planlagt fra Alta til Olderfjord, Lakselv, Karasjok og Kautokeino, før vi vender tilbake til Alta.
Dette er ukjent terreng for oss på alle måter. Lange avstander, et heftig landskap og mye vær, gjør det lett å tenke at elbil fortsatt kan være vrient i praksis her oppe.

Men sånn er det ikke. Myten om at elbil er et håpløst prosjekt i Finnmark, er for lengst avlivet:
I mai var elbilandelen i nybilsalget i Finnmark på hele 98 prosent.
Og tall fra Elbilforeningens årlige undersøkelse, «Elbilisten», viser at elbilister i Finnmark er mer fornøyde med å være elbilist enn elbilister i Oslo, med 96 prosent i Finnmark mot 94 prosent i Oslo.
Dette gjør oss nysgjerrige.
– Selg alt dere vil
Turens første stopp er Olderfjord. Her møter vi Heli Korhonen og mannen Helge Olaussen, som driver Olderfjord turistsenter.
Faktisk støtte ekteparet tilfeldigvis på to andre ansatte i Elbilforeningen en augustdag i 2021.
Den gang vurderte ekteparet å skaffe seg elbil, men hadde ikke fått anledning til å prøvekjøre et eksemplar av arten.
– Da jeg fikk muligheten til å prøvekjøre av dere i Elbilforeningen, sa jeg bare: «Pass butikken og selg alt dere vil», sier Heli og ler.
Så da passet Elbilforeningen butikken, mens Heli og mannen testet elbil.
Heli var den gang blant dem som syns elbil var et skummelt prosjekt:
– Jeg var skeptisk, og tenkte at dette kommer ikke til å gå bra, erindrer hun.
Men bra gikk det, og elbil ble det – til og med samme Polestar-modell som de testet i 2021.
I dag kjører de Tesla, og er fortsatt storfornøyde.

Heli er fra Finland, og forteller om gode erfaringer med elbil også i de tusen sjøers land.
Og i Finnmark? Heller ikke noe problem.
– Vi kjører Finnmark på kryss og tvers hele vinteren, og selv i minus 30 grader var det ingen problemer med å kjøre elbil, konstaterer Heli.
Riktignok hadde mannen Helge en litt uheldig opplevelse da laderen han planla å lade ved, var ute av drift. En smule panisk fikk han rullet seg til Karasjok med to prosent igjen på batteriet.
Men det gikk jo også bra.
Vi sier takk for praten og setter kursen videre mot Lakselv, i fantastiske naturomgivelser vi bare kan glemme å oppleve lenger sør.

– Bare planlegg ruta litt
Etter en natt i Skoganvarre, midtveis mellom Lakselv og Karasjok, legger vi ut på hjul igjen.
Vi ankommer Karasjok, og det er tid for å lade.
Etter litt knot og et tvilsomt veivalg over en parkeringsplass, finner vi Ishavsveiens ladestasjon, som har to lynladere.
Det er bare ett problem: De er opptatt.
Det vil si, bare den ene er opptatt, men begge er blokkert fordi bilen som lader har en tilhenger på slep.
Vi kommer i snakk med vedkommende som lader, en håndverker som bruker elbil på jobb. Han bekrefter at få ladere kan gjøre logistikken utfordrende innimellom.

Etter at vi har ladet hos Ishavsveien, viser det seg at like i nærheten har Tesla en ladestasjon med fire superladere.
Der møter vi Jon Arne og hunden Čalbmi, som for øvrig betyr «øye» på samisk. De to har tilbakelagt mange kilometer på veiene i nord.
– Det fine med å ha hund er at du trenger pause uansett. Dermed blir ikke ladepausene noe problem, sier Jon Arne.
Han kjører mye mellom Tromsø og Kirkenes, og har et tips til andre elbilister:
– Bare planlegg ruta litt.

Der ingen skulle tru at en hurtiglader kunne bu
Midt mellom Alta og Kautokeino ligger den lille samiske bygda Máze. Navnet kommer av Mázejohkka – elva som bukter seg.
Bygda skulle egentlig demmes ned ved utbygginga av Alta/Kautokeino vassdraget i 1970, og vannet skulle gå to meter høyere enn kirkespiret.
Da hadde det blitt vanskelig med hurtiglading.
Men bygda har hurtiglader, den.

Vi står ved ladestasjonen utenfor Oves Varesenter idet en elbil ruller inn.
Ella Eira kjøpte sin første elbil i 2024, etter å ha sett at flere rundt henne hadde gjort skiftet fra fossilt til elektrisk.
– Jeg har venninner som har elbil, så det føltes som et naturlig valg for meg også, forteller hun.
Selv opplever hun ikke overgangen som spesielt krevende. Med lader i garasjen hjemme og ellers litt planlegging når man skal på langtur, går det bra.
– Du må bare bruke GPS og kart, så du vet hvor ladestasjonene er.
Hun mener også at hurtiglading fungerer bedre enn mange tror.
– Jeg opplever at det går helt fint. Det eneste du må, er å planlegge litt, og så går det bra.

I praksis gjør hun det enkelt, blant annet med Elbilforeningens ladebrikke.
– Det funker kjempefint, sier hun.
Skepsisen hun møter, lar hun passere.
– Det er bare å anbefale å kjøpe elbil. Folk er jo skeptiske, men jeg legger meg ikke opp i hva andre mener.
Selv kjører hun en Volkswagen ID.4 GTX, og er tydelig fornøyd med valget.
– Jeg slipper å fylle på med den dyre dieselen.
Og hva med folk sørfra, som vurderer elbilferie i Finnmark?
– Det fungerer like bra her som noen andre steder, svarer hun.
Ikke uten mangler
Tilbake i Alta møter vi styreleder i Finnmark elbilforening, Gjermund Pleym Wik.
Selv om erfaringene til elbilistene langs veien stort sett er gode, er han klar på at det fortsatt er ting som må på plass:
– Vi har nok ladeplasser i Finnamark, men vi trenger flere ladere per stasjon. Vi trenger en «elbil 2.0», med utbygging av flere ladere, slik at det ikke blir kø, sier han.
Ikke helt ulikt det vi ble fortalt, og selv opplevde ved ladestasjonen i Karasjok.
Det aller meste fungerer, men få ladere er også en sårbarhet.






