Kan ha reddet 272 liv:Dette har elbilene betydd for luftkvaliteten
Elbiler har hatt en langt større effekt på bylufta enn mange er klar over. Det viser prisvinnende masteroppgave.
Masteroppgaven til de tidligere studentene Ingrid Helen Heimark og Elisabeth Fjelltun Nilsen fikk betydelig presseoppmerksomhet før jul.
Nå har de også vunnet pris for beste masteroppgave ved Institutt for samfunnsøkonomi.
Studentene ved Norges Handelshøyskole har analysert sammenhengen mellom elbilutviklingen og luftkvalitet i sin masteroppgave.
Oppgaven gjennomgår ti år med historiske data med trafikk, elbilandel, ladeinfrastruktur og utslipp.
– Veldig hyggelig å få anerkjennelse for noe vi har jobbet så mye med, sier masterstudentene til NHH, som først omtalte saken.
Analysene viser at et økt antall elbiler har bidratt til en betydelig reduksjon i nitrogendioksid (NO₂), en gass som er spesielt skadelig for helsen.
Mellom 2010 og 2019 økte andelen elbiler i områdene som ble undersøkt med 12 prosentpoeng. I samme periode ble NO₂-nivåene nær halvert.
Ifølge funnene i masteroppgaven tilsvarer dette 272 unngåtte for tidlige dødsfall, noe som ga en samfunnsøkonomisk gevinst på rundt 2,2 milliarder kroner.
Samtidig viser studien at elbiler ikke løser alle utfordringer for luftkvaliteten. Mengden svevestøv i byluften ser ikke ut til å gå nedover, selv med økende andel elbiler.
– Våre analyser viser at det verken blir mer eller mindre svevestøv av en høyere andel elbiler, sier Nilsen til NHH.
Svevestøv kan nemlig komme fra flere forskjellige kilder, ikke bare fra eksos som NO₂. Allerede vet man at et viktig tiltak er å redusere bruken av piggdekk.
Svevestøv kommer fra blant annet fra veislitasje, bygg- og anleggsarbeid og andre lokale kilder. NHH-studentene mener tiltak mot dette bør undersøkes nærmere.
