Norsk elbilforenings innspill til regjeringens hjelpetiltak

– Utbygging av ladeinfrastruktur er bra for å få grønn fart på en kriserammet økonomi, sier generalsekretær i Norsk elbilforening, Christina Bu.

Foreningen foreslår flere konkrete grep som kan få fart på økonomien, blant annet investeringer i ladeinfrastruktur på til sammen 300 millioner kroner. Samtidig advarer man mot tiltak som kan svekke elbilsatsingen.

– Bilbransjen har et åpenbart behov for hjelpetiltak i denne vanskelige tiden. Det er viktig at myndighetene velger tiltak som også bygger opp om at norsk bilbransje er verdensledende på elektrifisering. Fremtidsrettede krisetiltak bør styrke denne posisjonen, understreker Bu.

Ladeutbygging hjemme gir grønn vekst

Regjeringen har tidligere varslet at det vil komme en nasjonal støtteordning som skal bidra til at beboere i Norges 14 000 borettslag og sameier skal kunne lade elbilen hjemme.

Bu utfordrer regjeringen til nå å innfri dette løftet.

– Mange av landets borettslag og sameier har ikke felles ladeanlegg for elbil. En støtteordning for ladeinfrastruktur vil stimulere til at flere velger elbil, og øke etterspørsel etter elbil i bilbransjen. En støtteordning vil også kunne øke aktiviteten i elektrobransjen og dermed bidra til å få flere folk i arbeid i yrker med teknisk kompetanse, sier Christina Bu.

Modellen for støtteordningen finnes allerede. Regjeringen kan raskt gi Enova oppdraget med å forvalte ordningen etter modellen som allerede brukes med stor suksess i Oslo kommune. En støtteordning til infrastruktur som gjør parkeringsplassen klar til lading, bør ha en ramme på minst 250 millioner årlig. Selve ladeboksen må beboeren kjøpe og installere selv.

Alle må kunne lade langs veien i hele Norge

Norsk elbilforening foreslår at staten gjør offentlige innkjøp av ladeinfrastruktur på kystriksveien i Nordland og andre steder der hurtigladeutbygging ennå ikke er kommersielt lønnsomt.

Enova utlyste støtte til utbygging av hurtigladere på kystriksveien i Nordland, men fikk ikke søknader for hele strekningen. Heller ikke i Nord-Troms og Finnmark har Enova og ladebransjen funnet en løsning for å realisere utbygging.

– I slike tilfeller bør staten kjøpe inn hurtigladeinfrastruktur som et offentlig innkjøp, slik de gjør med fergeruter. Å bygge ut ladeinfrastrukturen langs Kystriksveien er først og fremst viktig for de som bor der. Samtidig gir hurtigladeutbygging en mulighet til å satse på bærekraftig turisme i Norge, påpeker Christina Bu.

Norsk elbilforening vurderer at investeringskostnader for strekningen vil ha en utgift på i alt 10 millioner kroner. I tillegg bør det beregnes driftskostnader på opp mot en million i året, og staten bør sikre drift i minst fem år framover.

For også å kunne gjennomføre tilsvarende satsinger flere steder i landet foreslår Norsk elbilforening at det til sammen bevilges en sum på 50 millioner kroner til formålet.

Ruste Norge til nullutslipp

Utfordringen fremover blir å finne løsninger som kan kombinere arbeidsplasser og verdiskapning med langsiktig miljøpolitikk.

– Elbilpolitikken bidrar mer enn noe annet tiltak til at vi når klimamålene våre. For at alle skal få lade, og for at elbil skal være for alle uansett hvor man bor i landet, må det gjøres betydelige investeringer i ladeinfrastruktur. Det må vi nå se som en mulighet, sier Christina Bu.

Bilbransjen har selv kommet med forslag til en rekke tiltak. Norsk elbilforening er for eksempel positive til forslag om at det offentlige bør framskynde kjøp av biler, men miljøkrav må opprettholdes. Innkjøp av nye bensin- og dieselbiler nå, vil låse oss til utslipp i 20 år framover, mener Elbilforeningen.

– Norsk elbilforening mener det er på tide å gi elvarebiler samme kjøpsfordel som personbiler, og øke støttenivået til samme nivå som momsfritaket for person-elbil. Varebiler er i all hovedsak dieselbiler, og svært mange av dem benyttes i by der lufta er dårlig fra før. Elvarebiler har bare ni prosent markedsandel, sier Christina Bu. 

Å øke støtten til elvarebiler er et bedre forslag enn bilbransjens forslag om å senke de allerede lave avgiftene på varebiler som går på bensin- og diesel.

– Stimulering av etterspørsel i bilmarkedet bør brukes som en mulighet til å framskynde overgangen til en transportsektor uten utslipp, avslutter Bu.