Kina kan gå forbi Europa i det norske elbilmarkedet:Mer enn hver fjerde nye elbil i Norge er kinesisk
På få år har Kina gått fra å være en kuriositet i det norske bilmarkedet til å bli den nest største enkeltleverandøren av nye elbiler til Norge.
For bare seks år siden var europeiske bilmerker dominerende i det norske elbilmarkedet, med over halvparten av salget – og kinesiske bilmerker var på 10 prosent.
Fra 2019 så vi at Tesla virkelig begynte å få fart på salget, men i 2020 sto europeiske biler fortsatt for rundt 55 prosent av alle nye elbiler som ble registrert i Norge.
Siden den gang har kurven pekt kraftig nedover.
Tallene i grafen over viser at europeiske produsenters markedsandel har falt til 31 prosent så langt i 2026 (januar-juli). Samtidig har kinesiske merker vokst fra nærmest null i 2019, til 25,4 prosent av markedet etter første halvår 2026.
Europa er fortsatt størst, men om trenden fortsetter vil Kina kanskje passere Europa som den største opprinnelsesregionen for nye elbiler i Norge allerede i 2027.
Hva er en kinesisk bil?
Alt dette er riktignok sannheter med visse modifikasjoner. I grafen over og i tabellen under har vi regnet flere europeiske merkenavn som kinesiske merker. Se nedenfor for grunnene til det og presiseringer rundt dette.
Volvo: Er eid av kinesiske Geely, men det skal sies at både EX30 og EX40 produseres i Belgia, mens EX60 produseres i Gøteborg og EX90 i USA. Det er bare sedanen ES90 som hentes fra Kina til Norge.
Polestar: Det er bare Polestar 3 som ikke bygges i Kina. Den bygges i USA, et marked de snart blir kastet ut fra. Men Polestar eies av kinesiske Geely, og er tatt med i denne statistikken.
| Bilmerke | Antall elbilmodeller | Bilsalg Norge 2026 | |
| 1 | Volvo | 10 | 5945 |
| 2 | XPeng | 8 | 3522 |
| 3 | BYD | 8 | 3028 |
| 4 | MG | 9 | 1930 |
| 5 | Polestar | 3 | 1927 |
| 6 | Zeekr | 4 | 1209 |
| 7 | Changan | 2 | 1025 |
| 8 | Smart | 7 | 838 |
| 9 | Dongfeng | 4 | 318 |
| 10 | Voyah | 4 | 231 |
| 11 | NIO | 7 | 184 |
| 12 | JAC | 4 | 176 |
| 13 | Seres | 2 | 124 |
| 14 | Maxus | 6 | 49 |
| 15 | Hongqi | 4 | 39 |
| 16 | Lotus | 2 | 10 |
| 17 | Exlantix | 2 | 7 |
Zeekr: Liker også å kalle seg svenske, og de har sitt hovedkontor i Gøteborg, men bruker kinesiske plattformer og løsninger, og er eid av kinesiske Geely.
Lotus og MG: Begge vil gjerne fremheve sin britiske arv, men elbilene utvikles og produseres i Kina. Geely eier 51 prosent av Lotus og MG eies av kinesiske SAIC.
Smart: Var et tysk merke, men er nå et 50/50 joint venture mellom Mercedes og Geely, og utvikles og produseres i Kina.
Vi kan merke oss at dersom vi regner Volvo som svensk, vil Europa ligge betydelig foran Kina når det gjelder elbilsalget i Norge, med over dobbelt så høy markedsandel, og Kina vil falle ned til tredjeplass, rett bak USA. For selv om Volvo regnes som en liten produsent i global sammenheng, selger merket godt her til lands (og i Sverige).
Både Japan og Kina har stigende kurver, mens USA (les Tesla) og Europa har til dels sterkt fallende kurver, så Kina er trolig allerede forbi i løpet av året.
Europa presses fra flere kanter
For de europeiske merkene er utviklingen urovekkende. Merker som Volkswagen, Audi, BMW, Mercedes og Volvo og har dominert det norske markedet i flere tiår, men konkurransen er blitt langt tøffere.
Europeiske produsenter møter nå press både fra Kina og USA.
Tesla alene bidro til at amerikanske biler har en sterk posisjon i Norge, og er på et høyt nivå her sammenlignet med de fleste andre markeder.
Kineserne utnyttet at de etablerte bilfabrikantene var sene med overgangen til elbiler.
Kinesiske bilprodusenter har konsentrert seg å få kontroll over batterikjeden og rask produktutvikling – og de har et stort hjemmemarked.
Flere av dem lanserer nye modeller og oppgraderinger i et tempo som tradisjonelle produsenter ikke er i nærheten av å matche.
Sør-Korea mister terreng
En annen tydelig trend i tallene, er utviklingen for sørkoreanske merker.
Hyundai og Kia hadde tidlig attraktive elbiler for vanlige familier med modeller som Kona Electric, e-Niro og senere EV6 og Ioniq 5.
I 2020 hadde sørkoreanske produsenter 14 prosent av markedet. Siden har andelen gradvis falt til rundt seks prosent.
Det betyr ikke at Hyundai og Kia selger færre biler, men at den totale konkurransen i elbilmarkedet har blitt langt sterkere.
Japan på vei tilbake
Japanerne har tradisjonelt vært skeptiske til elbiler og det har straffet seg i det norske bilmarkedet. Toyota og Mazda, som var store i Norge, har nærmest forsvunnet.
Mazda er tilbake med sedanen 6e og snart er de aktuelle med en SUV, men begge er bygget av kinesiske Changan, som også er et kinesisk bilmerke.
Nissan var en av pionerene med Leaf, men mistet momentet etter at flere av elbilmodellene som fulgte, fikk forsinket lansering. Men takket være at Toyota nå har lansert flere biler det siste året, er den japanske kurven stigende i Norge.
Starten på et skifte
For få år siden handlet diskusjonen om hvorvidt kinesiske biler kunne konkurrere med etablerte merker.
Nå handler den i stadig større grad om hvordan europeiske produsenter skal møte konkurransen fra Kina.
Og hvis kurvene fortsetter i samme retning, kan Norge bli et av de første markedene i Europa der kinesiske elbilprodusenter får en dominerende posisjon.
