Slik fungerer den nye laderetten i borettslag og sameier 
LOVENDRING VEDTATT: Ole Henrik Hakuvik (t.v) valgte elbil da borettslaget ordnet ladetilgang, her sammen med styremedlem Marit Heien Hukkelås og styreleder Geir Røvde Johansen i Mogaten borettslag. Nå har Stortinget vedtatt en endring i borettslagsloven som forhåpentlig vil hjelpe alle elbilister i borettslag i årene som kommer.

Slik fungerer den nye laderetten i borettslag og sameier 

Nå har endelig beboere i borettslag og sameier fått like rettigheter til å lade elbilen sin hjemme. Men hvordan vil laderetten fungere i praksis?

Endringen i borettslagsloven ble foreslått av regjeringen tidligere i høst, og ble vedtatt i Stortinget 24. november 2020.

Lovendringen innebærer at alle som har rett til parkering i borettslaget, har rett til å sette opp ladepunkt. Det er styret i borettslaget som gir deg laderett, men det skal mye til for at de kan nekte.

Slik er laderetten omtalt i borettslagsloven, som trer i kraft på nyåret:

«Ein andelseigar som disponerer eigen parkeringsplass på eigedomen til burettslaget, har med samtykke frå styret rett til å setje opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i tilknyting til parkeringsplassen. Samtykke kan berre nektast om det ligg føre ein sakleg grunn til det. 
Ein andelseigar som har rett til å parkere på eigedomen til burettslaget, men utan å disponere ein eigen plass, kan krevje at det blir sett opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil. Styret skal etterkome kravet med mindre det ligg føre ein sakleg grunn til å nekte. Styret avgjer kvar ladepunktet skal setjast opp» 

Tilsvarende lovbestemmelse finnes i eierseksjonsloven som regulerer sameier.

Loven oppfordrer til fellesløsninger

Men hva betyr dette i praksis for elbilister som bor i borettslag eller sameier?

– Laderetten betyr at du får en personlig rettighet til å lade elbilen din hjemme, enten du har egen parkeringsplass eller parkerer bilen på en fellesparkering. Det betyr at du kan sette opp et ladepunkt på din egen parkeringsplass om du har det, eller at styret der du bor må legge til rette for nok ladepunkter på fellesparkeringen, forklarer Unni Berge, kommunikasjonsleder i Norsk elbilforening.

Styret kan imidlertid definere at du har tilgang til å lade bilen gjennom ladepunkter på et felles parkeringsområde, selv om du har egen parkeringsplass. Men da må det være nok ladepunkter tilgjengelig slik at du får ladet bilen din innenfor rimelig tid.  

– Loven oppfordrer dessuten til fellesløsninger, og det er fornuftig at man planlegger utbyggingen av ladeinfrastruktur helhetlig i felles garasjeanlegg. Styret kan altså si nei til at du setter opp et enkelt ladepunkt som dekker ditt kortsiktige behov dersom de er en helhetlig utbygging på vei, påpeker Berge.

Hvem betaler for hva?

Hovedregelen er at kostnader ved eventuelle oppgraderinger av strømnettet som følge av at det etableres lading, fordeles som andre felleskostnader i borettslaget eller sameiet. Dette fordi denne typen investeringer er nyttig for alle, uavhengig av om man har bil eller ikke. Elbilforeningen erfarer at for mange borettslag og sameier er det ikke nødvendig å gjøre denne typen investeringer i første omgang dersom man investerer i smarte ladeanlegg med god laststyring.

Også for ladeinfrastruktur utenom ladeboksen, slik som for eksempel kostnader forbundet med å legge elektriske kabler, er hovedregelen at kostnader fordeles på fellesskapet på samme måte som andre felleskostnader i borettslaget eller sameier. Her er det derimot åpning for at bare de som kan ha nytte av investeringen, får kostnaden. 

– Men det er ikke bare nåværende elbilister som har nytte av at det investeres i ladeinfrastruktur. Hovedregelen er derfor at alle som har tilgang til egen eller felles parkeringsplass nå eller i framtiden kan ha nytte av at det blir lagt til rette for elbillading, og derfor fordeles kostnaden bredt på alle disse, sier Berge.

Men det er også noen kostnader som hver enkelt elbilist må betale alene.

– Har du din egen parkeringsplass, betaler du for ladeboksen selv. Er ladeboksen satt opp på en fellesparkering, så fordeles også den kostnaden på fellesskapet som har tilgang til å lade. Og alle betaler strømkostnaden ved egen lading, understreker Unni Berge.

Hvem gir deg laderett?

Det gjør styret. Det kan være lurt å forankre valget på generalforsamling eller årsmøte, men det er styret som har mulighet til å innfri laderetten. Det betyr at et årsmøte eller generalforsamling ikke kan gjøre om på et styrevedtak.

Derimot er det nå mye enklere å få gjort om på et allerede negativt styrevedtak.

– Lovendringen medfører at styret nå bare kan nekte dersom de har saklig grunn til det, men den er tydelig på at det skal mye til for det, påpeker Unni Berge.

Hva er «saklig grunn»?

Loven åpner nemlig for bare to saklige grunner som kan begrense laderetten din:

– Det blir spennende å se hvor smidig laderetten vil fungere i praksis, og om borettslagene og sameiene nå vil bygge ut ladeanlegg uten konflikter fordi rammene er avklart. Så er det viktig at borettslagene og sameiene velger gode ladeanlegg som fordeler strømkapasiteten rettferdig og effektivt, men som også legger til rette for oppskalering, avslutter Unni Berge.

Laderåd fra Elbilforeningen

  • Hent alltid inn flere tilbud.
  • Regn ut anleggets kostnad i et livsløpsperspektiv. Lav inngangspris er ikke nødvendigvis billigst i lengden. Det lønner seg sjelden å leie framfor å eie.Ta med bindingstid og hva det koster å gå ut av avtaler, dersom det velges abonementsordninger.
  • Smart strømstyring gir muligheter for å utnytte den tilgjengelige strømmen mer effektivt. Det er ikke sikkert at strømanlegget må oppgraderes.
  • Å kjøpe inn ladeinfrastruktur og større ladeinfrastruktur kan være omfattende og komplisert. Elbilforeningen tilbyr derfor laderådgiving til borettlag og sameier.