Svensk studie om lastebiler: Strøm kan snart utkonkurrere diesel

Oppfatningen om at elektriske vogntog ikke kan hamle opp med sine dieseldrevne milslukere, slår stadig sprekker. I forrige uke ble studien «The feasibility of heavy battery electric trucks» sluppet. Bak den står forskere på Stockholm Environmental Institute (SEI), og de har kommet frem til at fremtiden for elektriske vogntog bør være langt lysere og kan komme betydelig raskere enn de fleste tidligere har antatt. Forskerne på SEI mener at vippepunktet for et kommersielt gjennombrudd for elektriske lastebiler er nærmere enn antatt og at vogntog faktisk kan bli mer lønnsomme i drift enn dieselvariantene. En forutsetning er at produksjonen av elektriske lastebiler skyter fart, men den prosessen er allerede godt i gang.

  – Innen fem, muligens ti års utvikling vil situasjonen være til elektriske lastebilers fordel, sier forsker Björn Nykvist ved SEI til SVT. Det vil i så fall bli gunstig for klodens klima: Omlag sju prosent av det globale karbonutslippet stammer fra tungtransporten på veiene.

Forutsetter ladenettverk for tungtransporten

Et vogntog med dieselmotor kan gå minst 100 mil på en tank. Å kjøre et slikt strekk med eldrift, har man lenge ansett som umulig, siden batteriet skulle bli for dyrt og for tungt.

De svenske forskerne mener imidlertid at dette fokuset blir stadig mer feilplassert etter hvert som batteriene stadig forbedres, og at hurtiglading, ikke batteristørrelsen, blir nøkkelen til at ellastebilene kan konkurrere kommersielt i nær fremtid. Men for at dette skal kunne skje, er det ifølge forskerne én ikke ubetydelig faktor som må til: Et nettverk av hurtigladere for denne typen kjøretøy. Med det på plass vil ikke lastebilene trenge like tunge, store og tunge batterier som mange tidligere har tatt til orde for. Slike hurtigladere må plasseres langs hovedveiene, men de må også plasseres der lastebilene har dødtid, altså på havner og godsterminaler der bilene laster og losser.

Må utnytte sjåførenes lovpålagte hvilepauser til lading

– Vår modell viser at elektriske lastebiler snart kan bli økonomisk konkurransedyktige. Det burde være et insentiv til både privat sektor og politikere for å sørge for at hurtigladeinfrastrukturen blir tilgjengelig, skriver Olle Olsson, den andre av forskerne bak studien. Forskerne mener at en del løsningen ligger i å utnytte pausene der sjåførene likevel ifølge regelverket må hvile, til å hurtiglade lastebilene. Ifølge EU-regelverket må sjåførene ta pause etter 4,5 timers kjøring, og i modellen forskerne har brukt, lades bilene i 40 minutter. De mener også at den raske utviklingen på batterifronten gjør tidligere beregninger på området stadig mer utdaterte, og at dette bildet stadig endrer seg til elektriske lastebilers fordel – selv på lange transportetapper. – Batteriene har blitt billigere, men fremfor alt har de i dag bedre levetid. Det blir avgjørende for den økonomiske kalkylen, sier Björn Nykvist til SVT. LES OGSÅ: Posten tar i bruk elektrisk lastebil

Norske tall: 2,8 millioner tonn CO2 fra tungtransport årlig

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå sto tungtransporten i Norge for nesten 2,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2019, som foreløpig er de siste tallene SSB har levert om dette. Utslippene fra personbiler var samme år på 4,3 millioner tonn.

Den totale mengden utslipp i Norge er rundt 50 millioner tonn, og veitrafikken står for 17 prosent av de totale utslippene av klimagasser. 55 prosent av utslippene fra transport i Norge kommer fra veitrafikken, og 51 prosent av disse kommer fra personbiler, ifølge Miljødirektoratet. – Nå ser vi endelig en utvikling også på lastebilsiden, og stadig billigere batterier og raskere lading vil gjøre elektriske lastebiler til et stadig vanligere syn på norske veier. Akkurat nå er det 58 elektriske lastebiler registrert i Norge, og 19 av disse har kommet i år, sier Erik Lorentzen, leder for fag og rådgivning i Norsk elbilforening. – Nå må myndighetene komme på banen og sikre at også lastebiler får det ladetilbudet de om kort tid vil trenge, slik at vi er på ballen når dette virkelig begynner å skyte fart: Myndighetene må ta grep og utarbeide en helhetlig ladeinfrastrukturplan, fortsetter Lorentzen.

Drivstoff en større del av kostnaden for lastebiler

En lastebil går typisk fem ganger så langt som en personbil, og har gjerne et livsløp på 100 000 mil. Derfor blir drivstoffet en langt større del av totalkostnaden for et vogntog enn for personbiler. Dette innebærer at selv om en elektrisk lastebil i dag gjerne er dobbelt så dyr i innkjøp, kan selv de tyngste lastebilene bli billigere i drift dersom de går på strøm. Forskerne har også kommet frem til at jo tyngre vogntogene er, jo mer vil de spare, ikke bare i utslipp, men i utgifter, når de går på strøm.

Volvo: – Begynner å levere elektriske trailere i 2022

De svenske lastebilprodusentene Volvo og Scania satser begge hardt på elektriske lastebiler. – Vi selger mange mindre ellastebiler i dag, og til neste år begynner vi å levere vogntog med ren eldrift. Vi tror at det innledningsvis vil bli en liten merkostnad, men at mange kunder vil betale litt mer for miljøets skyld, sier Claes Eliasson, kommunikasjonsdirektør i Volvo til SVT.

  Det er ikke bare Lorentzen i Elbilforeningen som mener at myndighetene må på banen når det gjelder lading: – Selv om det kan være en god idé at myndighetene bruker kjøpsinsentiver for å få fart på det elektriske lastebilmarkedet, mener jeg det er viktigere at de subsidierer utbyggingen av ladenettverket langs hovedveiene for disse kjøretøyene, sier Heikki Liimatainen ved Universitetet i Tammerfors til BBC. Her får han støtte fra Lars Mårtensson, som er direktør for miljø og innovasjon i Volvo Trucks, bortsett fra at sistnevnte mener skoen trykker enda mer et annet sted: – Det største behovet for støtte fra myndighetene er til laderutbygging på godsterminalene og logistikksentrene. Les også: Norsk renovasjonsselskap on a HIGHWAY TO EL

Lastebileierforbundet: Teknologien fortsatt umoden

Jens Olaf Rud i Norges lastebil-eierforbund (NLF) er glad for at store norske aktører som Posten/Bring, ASKO og Schenker prøver ut elektriske lastebiler, men mener at teknologien fortsatt ikke er moden og at den fortsatt er altfor dyr.

– I dag er de elektriske lastebilene dobbelt så dyre som dem som går på diesel. Frafall av bompenger og kortere kjøreavstander gjør at elektriske lastebiler fungerer i de store byene, men fortsatt ligger en bredere bruk av elektriske lastebiler langt fram i tid, sier Rud. I Lastebileierforbundet jobber han til daglig med å gi råd til medlemsbedriftene i forbundet, blant annet om investeringer som dette. – Kostnadsmessig er det i dag stor forskjell på elektrisk drift og fossilt drivstoff, da forstår man at med det kostnadsbildet og den inntjeningen vi dessverre ser i transportbransjen, at utfasingen av fossilt til innfasing av elektrisk drift vil gå over mange år. Likevel er han og NLF med i prosjektet «grønt landtransportprogram», hvor målet er å innføre grønn teknologi, blant annet ved å sette i gang pilotprosjekter med elektriske tunge lastebiler. – Det må legges mer trykk på myndighetene, med krav om at ladeinfrastruktur må prioriteres høyt for tyngre kjøretøy. Alle organisasjoner – Elbilforeningen inkludert – har fokus på personbiltrafikken, og ikke på nyttekjøretøy, konkluderer Rud. LES OGSÅ: Nå blir det enklere å få støtte til elektriske lastebiler og busser