Elbilisten Trond prøvde seg på langtur med dieselbil: «Jeg sa meg villig til å ofre meg for å teste om det fungerte»
Jeg har lenge lurt på hvordan det er å kjøre dieselbil på langtur. Så bød muligheten seg, skriver elbilist Trond Heide Henningsen.
- Tekst: Trond Heide Henningsen, mangeårig elbilist, medlem i Elbilforeningen og tidligere styremedlem i Troms elbilforening.
- Dette er en kommentarartikkel. Teksten ble først publisert i Harstad Tidende. Den er publisert her med tillatelse fra forfatteren.
En dieselbil skulle flyttes fra Oslo til Harstad og jeg sa meg villig til å ofre meg for å teste ut hvordan det er å kjøre dieselbil over lengre strekninger.
Det skulle vise seg å være utfordrende, men omsider kom jeg meg hele veien og kunne levere bilen til eieren i Harstad.
Om jeg slår av bråket vil ikke bilen bevege seg, så jeg får bare bite tennene sammen.
Annerledes førsteinntrykk
Førsteinntrykket er noe annerledes enn elbilen jeg kjører til vanlig.
Bilen er utstyrt med noe de kaller en tenningsnøkkel, og når nøkkelen stikkes inn i hullet starter bilen å vibrere og bråke noe helt forferdelig.
Det blir et kompromiss:
Om jeg slår av bråket vil ikke bilen bevege seg, så jeg får bare bite tennene sammen og satse på at lyden blir mindre merkbar etter hvert som kilometerne nordover slukes.
Prisjakt
Den store fordelen med denne bilen er jo at den kan kjøre veldig langt uten påfylling av diesel.
Og det er like greit, for prisen på drivstoffet er jo over 20 kroner per liter.
Det skulle vise seg at det er en slags lek som heter: «Hvor lenge tør du å kjøre for å finne laveste pris, før tanken er tom?».
Jeg tapte den leken. Jeg holdt ikke lenge nok ut og fant en bensinstasjon med en dieselpris på 18,86, der jeg fylte full tank.
Det var jo et kupp. Tenk, nesten to kroner lavere enn i Tigerstaden. Denne leken vinner jeg.
To timer senere lyste tavla med ædda-bædda mot meg: 17,17 kroner per liter. Jaja. De har vel kanskje mer erfaring, disse som kjører diesel til vanlig.
Men dyrt ble det. Jeg så lengtende etter tavla til UNO X med en pris på 3,- per kWt, eller omregnet til 12 kroner per «liter».
Jeg fant etter hvert ut at jeg kunne gire ned, som det heter. Da ble det betydelig mer bråk i motoren, men det fungerte på et vis.
Bortkastet fylletid
Jeg merker også at jeg savner pausene og det sosiale livet på ladestasjonene, men det er jo viktig å kjøre lengst mulig når man kjører dieselbil, har jeg hørt, så jeg jager på.
Det blir omsider tid for middag og i stedet for å parkere ved laderen må jeg lete etter en ledig parkeringsplass.
Det gikk heldigvis greit. Men det føles bortkastet å ta en pause uten å fylle på ekstra kilometere.
Jeg ser også at det er ladere ved alle butikkene jeg stopper ved. Et par sekunders innsats kunne gitt meg ti mil ekstra mens jeg stakk innom for å proviantere, men diesel-dyret i meg føler seg forpliktet til å lete etter billigere dråper langs E6. Så den gevinsten må jeg bare se bort fra.
Det ble bare to «ladinger» langs ruta. Eller 1,3. Prisen på siste stopp var helt hinsides, så jeg fylte bare 20 liter for å være sikker på å komme meg hjem.
Det i seg selv er jo bra. Men det føles som bortkastet tid å stoppe bare for å fylle tanken.
Mer av dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff og fordeler rett inn i innboksen!
Måtte bruke bremsen!
Joda. Bilen kjører greit, og langt. Så langt at man blir dritt lei og må ta pause allikevel.
Den fyller heller ikke på med drivstoff når jeg kjører ned fra fjellene, så forbruket på vei opp blir stående til skrekk og advarsel også på vei ned fra fjellet. Ikke som på elbilen der den lader på vei ned.
Jeg fikk heller ikke hjelp fra bilen til å bremse i nedoverbakker, så jeg måtte ta i bruk bilens bremser!
Jeg fant etter hvert ut at jeg kunne gire ned, som det heter. Da ble det betydelig mer bråk i motoren, men det fungerte på et vis. Det er liksom ikke helt det samme som med elbilen som bremser helt lydløst på cruise-kontrollen.
Konklusjonen etter 140 mil langs E6 (for det meste) er at det går helt greit å kjøre dieselbil på lange strekninger. Men det kan ikke måle seg med å kjøre elektrisk, så jeg blir nok aldri å konvertere til diesel.
