Vintertest:Toyota Urban Cruiser – god fremkommelighet, skuffende rekkevidde
Navnet Urban Cruiser gir hint om at den nye Toyota-modellen passer best i bynære strøk. Ville vår kjølige vintertest av bilen peke i samme retning?
- Hva slags bil er dette?
- Oppsummert: Toyota Urban Cruiser AWD
- Interiør – kurant opplevelse
- Seter – sitter godt
- Barneseter og bagasje – midt på treet
- Kjøreegenskaper – bilens beste sider
- Rekkevidde – vintertestens store nedtur
- Batterier – to ulike størrelser
- App – blandet opplevelse
- Hurtiglading – på gamlemåten
- Konklusjon: Ikke så glad i vinteren – ennå
Hva slags bil er dette?
Toyota har vært travelt opptatt med både å fornye den eksisterende modellen bZ4X og dessuten lansere både Urban Cruiser og C-HR+.
I denne testen er det den minste og mest urbane av dem vi ser på. Mange venter på nettopp på Urban Cruiser, som det ble utlevert et par håndfuller av, før 2025 ble til 2026.
Men visstnok er det mange flere som ser fram til å få den utlevert. Toyota hevdet før årsskiftet å ha 4.200 bestillinger.
Modellen har et SUV-format, og fås med enten for- eller firehjulsdrift. Det er sistnevnte vi vurderer her, i form av topputgaven AWD Executive. Velger du forhjulsdrift, finnes også en mindre batteripakke tilgjengelig.
Modellen er blitt til i et samarbeid med Suzuki, som leverer en ganske lik bil, kalt eVitara.
Forskjellen er at den norske Suzuki-importøren, RSA, kun tilbyr firehjulsdrift – og dessuten til en vesentlig lavere pris.
Før denne testen hadde vi et raskt møte med både Urban Cruiser og eVitara på Rudskogen motorsenter i november, i forbindelse med kåringen av Årets bil 2026, i regi av Dagbladet, DinSide og elbil24.
Det vi registrerte da, på den sleipe banen, var at bilen var satt opp med trygg og forutsigbar elektronisk stabilitetskontroll.
Men hva skjer når kuldegradene begynner å sige på?
Oppsummert: Toyota Urban Cruiser AWD
Pluss
- Framkommelighet
- Fleksibelt baksete
- Trygg på veien
Minus
- Rekkevidde
- Hurtiglader tregt
- Høy pris
Interiør – kurant opplevelse
Dersom du har tilbrakt tid i en nyere Toyota, vil du kjenne deg igjen i Urban Cruiser. Førermiljøet er sentrert rundt de to skjermene, hver på drøyt ti tommer, hvorav den til høyre er en berøringsskjerm.
Men før du kommer så langt, må du først bruke nøkkelen til å komme deg inn i bilen (nei, du kan ikke starte denne bilen via appen) og deretter trykke på start-knappen.
Det er ikke til å komme fra at det føles litt gammeldags, selv om Toyota ikke er de eneste som sverger til knappen.
Materialvalgene preges av plast, med noen myke overflater her og der. Midtkonsollen har den omdiskuterte pianolakken, med to koppholdere, et oppbevaringsrom og induksjonsladeplate lengst fram.
Under, på passasjersiden, finner du to USB-C-uttak skjult under lokk. Informasjonskvaliteten i instrumentpanelet rett fram er god, og inkluderer denne gang både batteriprosent og antatt rekkevidde.
Du kan velge mellom ulike visninger, og vi prioriterer selvsagt den energifokuserte. I løpet av de kalde dagene falt også dekktrykket, som kom opp som varsel til høyre.
Infotainmentsystemet er relativt oversiktlig, men det finnes valg som er godt begravd i menysystemet. For eksempel muligheten til å deaktivere hastighetsvarsling, som krever hele fire trykk innover i menysystemet.
Heldigvis er det mulighet til å legge dette til som favorittvalg, og styre hastighetsvarsling med ett trykk på knappen på rattet. Takk og lov.
For generelt oppfatter vi skjermvalgene i Urban Cruiser som relativt trege, ikke minst den lange oppstartsprosedyren før du kan legge i vei. Kan hende ble opplevelsen påvirket av relativt lave temperaturer, men vi kommer ikke utenom at det gikk påfallende tregt.
Seter – sitter godt
I den best utstyrte Executive-utgaven har du naturligvis de beste setene foran, i tillegg til soltak. Du får tiveis elektrisk justering av førersetet, mens reguleringen er manuell på passasjersiden.
Rattet kan stilles i høyde og dybde, og jeg finner meg enkelt til rette før kjøreturen. Her er det slett ikke noe problem å kjøre lengre turer enn rekkevidden tillater.
I baksetet er det i utgangspunktet svært god plass til lange bein, om vi vurderer den opp mot bilens ytre dimensjoner. Akselavstanden på 2,7 meter gir altså romslig beinplass, men det skorter noe mer i høyden.
Bakseteryggen er 40/20/40-delt, som gir en praktisk skiluke i midten.
Når midtseksjonen legges ned, kan den også spille rollen som armlene, med to koppholdere. Ellers er det ikke stort annet å rapportere om enn to USB-C-uttak i enden av midtkonsollen.
Barneseter og bagasje – midt på treet
Kan hende er ikke Urban Cruiser et typisk valg for småbarnsfamilier, men du finner selvsagt Isofix-fester for barneseter i baksetet. Foran på passasjersiden har Toyota sløyfet dette tillegget, som etterhvert er blitt vanlig i mindre biler.
Generelt er det ingen tvil om at det bakovervendte barnesetet må settes bak passasjeren foran, siden det fort blir trangt for fører å ha det der. Faktisk også for undertegnende, som rager 175 centimeter over havet.
Alle detaljer om barneseter finner du i videoen øverst.
Merk at testbilen vår landet på 1.970 kilo ved kontrollveiing på trafikkstasjonen, inklusive ladekabel, mens oppgitt vekt i vognkortet er 1.899.
Det betyr at den reelle nyttelasten, i tillegg til sjåfør, reduseres fra 386 til 315 kilo.
På taket kan du laste 50 kilo, og bilen er typegodkjent for å trekke 750 kilo tilhenger (både med og uten brems).
Det betyr at du ikke kan legge veldig mye oppi en skiboks, som sammen med takstativet fort stikker av med 30 av de 50 kiloene.
Samtidig gjør tilhengerfestet at Urban Cruiser blir mer allsidig for utvidede hverdagsbehov.
Kjøreegenskaper – bilens beste sider
Det er på ingen måte noen berusende opplevelse å kjøre Urban Cruiser. Den oppleves snarere trygg, godmodig og komfortabel.
Kjøreopplevelsen minner mye om hvordan det er å kjøre den noe mindre og ikke-ladbare hybriden Yaris Cross.
Den store forskjellen er fraværet av støy fra motorrommet.
For det er lite støy som trenger inn i kupeen, som bidrar til en generelt god kjørekomfort.
Firehjulsdriftssystemet er habilt. Vi kommer oss fram på relativt krevende underlag, men riktignok uten at muligheten til å vade i dyp snø oppstår underveis.
Til tross for at bilen er nett sett utenfra, og heller ikke har det største batteriet på markedet, er matchvekten relativt solid.
Bilen har noe mer vekt foran, med 1.070 kilo målt på forakselen, mens 900 befinner seg i bakre del. Det bidrar til at Urban Cruiser generelt er understyrt (mindre svingrespons enn rattutslaget skulle tilsi).
I testen har vi sett at den elektroniske stabiliseringskontrollen som regel rydder opp eventuelle unoter på sleipt underlag uten at det blir dramatisk.
Konklusjonen blir altså at Urban Cruiser først og fremst er trygg og komfortabel.
Rekkevidde – vintertestens store nedtur
De aller fleste moderne elbiler overleverer på den oppgitte WLTP-rekkevidden i sommerhalvåret. Derfor er der alltid mer interessant å legge ut på den faste landeveisrunden når kvikksølvet kryper godt nedover.
I løpet av testrunden kunne vi registrere at bilen beregnet 23-25 prosent av energien til oppvarming av kupeen, som er relativt friskt med tanke på at bilen er utstyrt med varmepumpe.
Her hadde det vært interessant å vite mer om den reelle virkningsgraden, og om den leverer null og niks i såpass kaldt vær. Dersom bilen må lene seg utelukkende på PTC-oppvarming hele veien, er det opplagt at det går mer strøm. Samtidig er det rimelig å forvente en varmepumpe som har reell virkning i 15 minusgrader.
Med til historien hører det at den gjennomsnittlige temperaturen i batteripakken var -4,5 grader da testrundens ble påbegynt. Batteriet ble fulladet midt på natta, og utetemperaturen var 11-12 minusgrader.
Testverktøyet vårt fra samarbeidspartner Aviloo Battery Diagnostics viste at de kaldeste batterimodulene var først kommet på plussiden rett før de snaut 150 kilometerne var fullført, med store sprik mellom de varmeste og kaldeste.
Det bidrar naturligvis til at strømforbruket ble så høyt som 2,63 kWt/mil. Spriket ned til de WLTP-oppgitte 1,8 ble dermed uvanlig stort, tilsvarende 46 prosent.
Det forklarer hvorfor Urban Cruiser denne dagen ikke ville gått mer enn 200 av de WLTP-oppgitte 395 kilometerne. I denne konteksten kan det nevnes at Toyota har lagt til en kalkulator på sin hjemmeside der man kan gjøre estimater på forventet rekkevidde – under ulike værforhold.
Resultatet med Urban Cruiser denne gang var uansett i den svake enden av Toyotas 200-250 kilometerintervall, og ikke stort bedre enn vi klarte med den vesentlig enklere utstyrte 2020-modellen av Skoda Citigo-e. Den hadde drøyt halvparten så stor batteripakke og var uten varmepumpe – som Urban Cruiser har – en iskald februardag for snart fem år siden:
Vi sliter med å se hvorfor Urban Cruiser skulle sette til livs så mye energi, til tross for at bilen ikke lot seg forvarme via appen – med strøm fra ladeboksen – på morgenen.
Grunnen var trolig at OBD-diagnoseverktøyet, som var koblet til for å overvåke energiforbruk både til kjøring og oppvarming, skapte problemer for appstyringen – selv om det også gikk knirkefritt ved flere anledninger.
Når forvarming fungerer etter intensjonen, ideelt sett med fullading av batteriet til avreisetidspunkt, vil det være betydelige marginer å hente på vinterrekkevidden utover det vi oppnådde med strenge forutsetninger.
Batterier – to ulike størrelser
Det er – så vidt vi har klart å bekrefte – BYD som leverer LFP-battericellene til Urban Cruiser, uansett om det er det lille (49 kWt) eller større batteriet (61 kWt).
Det minste er kun tilgjengelig i den rimeligste innstegsutgaven med firehjulsdrift.
Batterikjemien, kalt litiumjernfosfat (LFP), er billigere enn den tradisjonelle NMC-kjemien, som benytter kobolt og mangan i katoden.
Batteriene er samtidig mer temperaturfølsomme, som kan merkes vinterstid, og tyngre enn tilsvarende NMC-batterier.
Fordelen skal være at LFP-batteriene tåler mer juling, og at de generelt skal kunne fullades uten at det går ut over holdbarheten.
App – blandet opplevelse
Appen gir den forventede informasjonen om batteriprosent og anslått rekkevidde, men bruker (god) tid på å oppdatere informasjon i realtid.
Underveis i testen opplevde vi ved noen anledninger at forvarming av kupeen ikke ble gjennomført, til tross for at nedtellingen fra 20 minutter startet – og fullførte. Bilen var like kald innvendig.
Senere lyktes forvarmingen ved flere anledninger, og da ble bilen god og varm. Ikke minst er det bra at alt relevant kan varmes, inkludert seter og ratt.
Legg også merke til heftige estimater for rekkeviddenedgang ved bruk av varmeapparat – ned fra 314,6 til 210,8 kilometer. For ordens skyld framgikk dette ved 15 minusgrader, uten forvarmet kupé.
Oppsummert kan vi fastslå at informasjonstilfanget i appen er begrenset, men at det vesentligste er på plass.
Hurtiglading – på gamlemåten
Batteriforvarming før hurtiglading ble manuelt aktivert med 30 prosent gjenstående batterikapasitet, før rundt 40 kilometer primært på motorvei.
I Urban Cruiser er manuell aktivering av forvarming, på skjerm, eneste alternativ. I andre elbilmodeller finnes dette valget gjerne i appen, i tillegg til bruk av navigasjon til hurtiglader.
Alt i alt, og inkludert den avsluttende forvarmingen, holdt batteriet til omtrent 200 kilometer rekkevidde med været den aktuelle dagen.
Når batteriet er tomt er det en klar fordel at det kan lades raskt opp igjen, selv om gradestokken viser -11.
Toyota har imidlertid lagt seg på et konservativt nivå, med en charge rate (populært kalt C-rate) – altså maks ladeeffekt (i kW) delt på disponibel batteristørrelse (i kWt) – på magre 1,1.
Makseffekten på 67 kW når vi ikke helt opp til under ladeøkten, men 64 gir isolert sett ikke en så gal prosent – med 95 av oppgitt maks.
Men det er likevel ikke til å komme fra at så lav makseffekt gir en smak av hurtiglading på gamlemåten. Hele ladeøkten tar drøyt 57 minutter, mens standardintervallet 10-80 prosent tar drøyt 44.
Resultatet er naturligvis en svært lite imponerende ladekurve.
Konklusjon: Ikke så glad i vinteren – ennå
Etter endt testperiode etterlot Urban Cruiser et blandet inntrykk. Den er komfortabel og generelt god å kjøre. Den føles trygg på veien, og har en vintertrygg elektronisk stabilitetskontroll.
Ikke minst er firehjulsdriftssystemet helt i orden, og klarte hverdagsutfordringene vi satte det på i testperioden.
Der det skorter i denne vintertesten er først og fremst høyt energiforbruk – og dermed lavere rekkevidde enn forventet. Vi hadde helt klart sett for oss at bilen skulle ha mer å by på, selv om det var relativt kaldt.
En halvering av WLTP-rekkevidden i temperaturer mellom -10 og -16 er det veldig lenge siden vi så sist. Dette er med andre ord noe du bør være klar over dersom du vurderer modellen, og jevnlig bruker bilen til mer enn kjøring på kortere distanser.
Småfeil med forvarming via appen, og at samme app oppdaterer seg tregt, trekker også ned, ved siden av begrenset vinterrekkevidde og treg hurtiglading. Prisen er dessuten stiv, vurdert etter hva bilen faktisk leverer – opp mot konkurrenter.
Over 400.000 kroner for denne bilen, før vinterdekk er lagt til, gjør at det er lett å se på andre rimeligere alternativer med firehjulsdrift.
Men dersom du aksepterer prislappen, liker det Toyota-tradisjonelt og sjelden kjører langt, kan bilen fungere fint i hverdagen.
Mer som dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!
