Minitest:Derfor har Tesla Model Y Performance blitt dårligere
Det potente alternativet hos Tesla Model Y er forandret. Mye er til det bedre, men er den blitt mindre leken?
Tesla Model Y fikk et kjærkomment ansiktsløft i fjor. Endringene er egentlig ikke så store, men gjør mye ut av seg. Både fronten og hekken har fått et helt annet uttrykk, og den fremstår som veldig annerledes enn den utgående modellen.
Vi har laget flere saker på nykommeren «Juniper». Den var blant annet med i vår populære vintertest av firehjulstrekkere du kan sjekke ut under:
Hvorfor velge Performance?
Men vi har ikke testet Performance-modellen. Og sant å si, har ikke interessen vært særlig stor for den etter faceliften, heller.
Kun drøyt fem prosent har valgt Performance. Det er riktignok langt mer enn alle de tre bakhjulsdrevne variantene til sammen. Og det er litt rart for du får en del ekstra for de 60.000 du legger ut.
Under ser du forskjellene mellom Long Range AWD som alle kjøper, og Performance.
Prisen øker fra 500.000 til 560.000 kroner.
Akselerasjonen fra 0–100 km/t går ned fra 4,8 til 3,5 sekunder
Toppfarten økes fra 201 til 250 km/t
Rekkevidden går ned to mil, fra 600 til 580 kilometer.
Understellet er senket og litt stivere, og er adaptivt. Du velger mellom Normal og Sport. Bremsene har fått røde kalipere, men er ikke større enn i standardutgaven.
Smidde 21-tommers Arachnid-felger, med bredere dimensjon bak enn foran. Long Range har 19-tommers Crossflow-felger med hjulkapsler som standard, men kan bestilles med 20-tommers Helix 2.0-felger for 18.000 kroner ekstra.
Luftmotstanden er redusert med ti prosent, noe takket være hjul med aerokapsler og ny design. «Løftet» er redusert med 64 prosent.
Utseendet: Støtfangeren foran er noe mer aggressiv og har luftspalter i sort blank finish på hjørnene. Hekkspoileren har mer markant diffuserdesign. Du kjenner igjen Performance med egen liten plakett på bakluka, men det står ikke Performance noe sted.
Sportseter med bedre støtte, kjøling og varme, samt elektrisk forlengelse av seteputa. Du får også karbonfiberdekor og aluminiumspedaler.
En nyhet jeg ikke hadde fått med «Juniper», er at baksetene har fått elektrisk betjening. Det vil si elektrisk justering og nedfelling av bakseteryggene, som fortsatt er delt 40/20/40.
Hvor ble det av Track Mode?
Tesla var første produsent ut med et eget sportslig kjøreprogram som heter Track Mode. Den fantes på alle Performance-modeller.
Den store forskjellen fra nærmest alle andre biler var valget mellom å kjøre med forhjulsdrift, bakhjulsdrift eller alt imellom.
Dessuten kunne du sveipe mellom null og 100 prosent regenerering og hjelp fra det elektroniske stabiliseringsprogrammet.
De tre valgene kunne gi veldig forskjellig oppførsel. Moro for de som liker å leke litt ekstra med bilen sin.
Til vår store overraskelse har Track Mode forsvunnet fra både Y Performance og X Plaid. Grunnen skal være at folk uansett ikke brukte det på disse modellene.
Dersom du godkjenner det, kan Tesla se på kjørehistorikk og atferd og tilpasse produktene deretter. Det var tydeligvis ikke nok Performance-eiere som brukte funksjonen. Derfor er den borte.
Men du har fortsatt akselerasjonsvalgene Chill, Standard og Insane. Du kan justere styringen fra lett, standard og tung, regenerering fra Standard til Redusert, og justere demperne mellom Standard og Sport.
Du kan også velge å ha den innstilt på Sport, men at den automatisk velger Standard når du aktiverer Autopilot. Smart.
Jeg trodde at Traction Control Mode, med valgene Auto, Slippery Surface og Off-Road Assist, skulle by på litt moro under våre tester på isen, men de to definerte programmene gjør heller bilen enda mer forsiktig ute på banen.
Det eneste valget for å løsne litt på slipsknuta er redusert stabilitetskontroll.
Mer som dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!
To øvelser
Vi får teste Model Y Performance i to øvelser: en slalåmøvelse med elgtest, og en tilpasset bane som har fått navnet Fanitullen Teknikk. «Fandens trall» består av en to kilometer lang bane med lange, store høyre-venstrekombinasjoner, som egner seg godt for nettopp denne bilen.
Grunnen til det er at stabiliseringsprogrammet tillater noe mer effektuttak og dermed mer spinning enn framdrift. Det gir deg et visst spillerom til lange, fine sladder, så lenge du ikke styrer imot altfor mye.
På denne banen kan du benytte deg av vektforskyvningen for å endre retningen, uten altfor mye rattutslag.
Vi opplever en stort sett understyrt bil med antydning til morofaktor. Lykkes man med dette, føler man seg helt konge.
Men denne opplevelsen vil man relativt lett oppleve med hvilken som helst bil, så Performance har mistet en del av det som gjorde den hot før.
Sladd i slalåm
I slalåmløypa tester vi bilen først i Auto. Da er øvelsen rimelig effektiv og udramatisk. Bilen går dit vi peker med hjula, og hekken følger rolig med. Ethvert forsøk på fartsøkning blir møtt med protest.
Det samme skjer i 180-graderssvingen i enden av løypa før vi går inn i bremsetesten.
Bilen oppfører seg så og si identisk i Slippery Surface. Den oppfører seg eksemplarisk i bremsetesten i begge programmene.
Når vi velger redusert stabilitet, blir alle kjøreprogram grå. Da åpner bilen opp for mer spinning og sladding.
Det merker vi umiddelbart på responsen i bilen. Den kraftigste motoren er bak, og motorkraften holdes ikke igjen i samme grad.
Det gir umiddelbart bedre akselerasjon, men også en hekk som kommer betydelig mer ut. Effektivt er det ikke, men det gir mulighet til å leke litt mer.
Vi merker også at hekken kommer ut under bremsing på elgtesten.
Bare 3-ern igjen
For den marginale gruppen av bilinteresserte som også liker å ha det gøy med bilen sin, har det vært gøy å følge Teslas lekenhet under utviklingen av bilene sine. Massevis av effekt, og at de benytter seg av muligheter som allikevel ligger latent i elbilens konstruksjon, slik svært få andre har gjort.
Det har gitt håp for gamle petrolheads at også elbilene kan være morsomme. Derfor er det ekstra trist at de som startet ballet, har innskrenket mulighetene i eksisterende S Plaid og 3 Performance, og helt fjernet det i SUV-ene sine.
Heldigvis er det flere som tar opp ballen. Hyundai har lekne varianter av Ioniq 5 og 6, Kia har sine GT-modeller, og vi venter i spenning på BMW M3 som etter sigende både skal få fire motorer og girskift.
