Test av Volkswagen ID. Polo:En aldri så liten fulltreffer fra Volkswagen?
Polo har vært borte siden 2023, men når den nå er tilbake, er den helelektrisk – og mer praktisk enn storebror ID.3.
Endelig er Polo tilbake, både som elbil og med navnet vi alle kjenner.
Riktignok med litt identitetskrise i form av en «ID.» foran navnet, men det er mest for å skille den fra den fossildrevne Poloen som selges parallelt i en del markeder utenfor Norge.
- Hva slags bil er dette?
- VW ID. Polo – oppsummert
- Seter – nå også med massasje
- Interiør – brukervennlig
- Baksetet – trangt
- Bagasjerommet – helt enormt
- Kjøreinntrykk – småmorsom
- Komfort – overraskende høyt støynivå
- Cruise-kontroll – lett å leve med
- Rekkevidde og forbruk – gode resultater
- Lading – godkjent hastighet
- Pris og konkurrenter
- Konklusjon
I Norge har Polo vært borte fra nybilmarkedet siden VW i Norge bestemte seg for å gå helelektrisk.
Den elektriske nykommeren er første modell på MEB +-plattformen.
Den er forhjulsdrevet og ment for de minste bilene i konsernet, og er utgangspunktet for flere kommende modeller fra både Volkswagen, Skoda og Cupra.
Det er verdt å merke seg at nylig lanserte Audi A2 ble ansett som for stor for plattformen. Den er bygget på MEB med bakhjulsdrift.
Hva slags bil er dette?
Volkswagen ID. Polo er en kompakt elbil i småbilklassen, men har ambisjoner om å være mer enn bare en bybil.
Dette er en bil som skal appellere til de mange som tidligere har eid Polo, Golf og kanskje ID.3, og som ønsker seg en moderne elbil uten at den blir for stor eller for dyr.
VW ID. Polo – oppsummert
Pluss
- Bagasjerom
- Hengervekt
- Infotainment
Minus
- Blir fort dyr
- Lader sakte
- Lite baksete
Designet er typisk Volkswagen. Her er det ingen ekstreme former eller overdrevne detaljer. Allerede ved første øyekast kjenner man igjen Polo-designet.
ID. Polo er 4,05 meter lang og havner i småbilsegmentet. Foreløpig får du den med to batterier, et på 37 kWt med 116 hk som tar deg 350 kilometer og et på 52 kWt med 211 hester og 451 kilometer rekkevidde.
Senere kommer GTI med mange flere elementer og hester.
Seter – nå også med massasje
Manuelle stoler med jekk er standard, men vi tester topputgaven Style.
Den er utstyrt med 12-veis elektrisk justerbare forseter for både fører og passasjer. Og når tilbyr VW massasje i forsetene helt ned i den foreløpig minste elbilen. Vår bil har dette.
Som vanlig når Volkswagen monterer elektriske seter, sitter jeg svært godt. Rattet har gode justeringsmuligheter, og det er enkelt å finne en komfortabel kjørestilling.
Lange personer vil alltid ønske seg litt mer tilt og gjerne uttrekk på seteputa, men i bunn og grunn er det lite å klage over her.
Interiør – brukervennlig
Interiøret representerer et tydelig skifte hos Volkswagen. Polo ble første bil der de kastet ut de haptiske bryterne. Her er de erstattet med ordentlige knapper.
Alle vinduene har egne brytere, dørlåsene og speilene har egen fysisk betjening.
Og moroa fortsetter på rattet og dashbordet. Nå kan man justere klima på knapper, selv om vippebryterne kjennes kjipe målt mot rullehjulene VW hadde før.
Utstyrsvariantene Trend og Life fås kun med sort interiør. Style-utgaven fås også i grått, noe som høres trist ut, men som gjør den mye kulere.
Den blir riktignok ikke like praktisk, for det var allerede en flekk i førersetet da jeg hentet testbilen.
Interiøret er enkelt og smakfullt, med nøktern stemningsfull bakgrunnsbelysning som gjør kupeen til et trivelig sted å være.
Instrumentpanelet har flere visningsvalg, blant annet instrumentdesign hentet fra Volkswagens 70- og 80-tallsbiler.
Infotainmentsystemet følger Volkswagens nyeste design. Skjermen er oversiktlig og enkel å bruke, og har også artige hint til fortiden.
Det beste er at du kan designe flere menyer selv for å minimere antall berøringer på skjermen. VW har her gått fra å være en av de mest knotete til å bli et eksempel til etterfølgelse.
Midtkonsollen har to mobilplasser, hvor én tilbyr trådløs lading – hvis du har betalt for det. Under finner man to USB-C-kontakter og ekstra oppbevaring.
Baksetet – trangt
Det er neppe en overraskelse at en lang fyr som meg på 1,89 ikke sitter særlig godt «bak seg selv» i en firemetersbil. Men det fins faktisk konkurrenter der ute som tilbyr god bakseteplass også, blant annet Dongfeng Box.
For når førersetet er stilt inn til meg selv, går knærne rett inn i seteryggen bak. Det er likevel god plass til føttene under forsetet, og jeg har omtrent tre fingre klaring til taket. Sittestillingen blir forholdsvis oppreist, men den fungerer.
Ingen av passasjerene bak får håndtak i taket, noe enkelte kan savne. Midtarmlene og egen klimasone bak finnes ikke.
Men småbarnsfamilien er i varetatt. Vi teller to Isofix-fester bak og et i forsetet.
Bagasjerommet – helt enormt
Bagasjerommet er bokstavelig talt den store overraskelsen.
I hvert fall om du tar ut gulvet når det står i øverste posisjon. For da blir det plutselig dobbelt så stort.
Det store hullet rommer hele 441 liter, noe som faktisk er mer enn i en Tesla Model 3.
Men det mest imponerende er utformingen. Det er så å si helt firkantet helt ned til asfalten. Det gjør at den lille Poloen er en av de bilene som svelger aller mest i vår tradisjonelle koffert-test.
Gulvet kan tas helt ut eller legges i to forskjellige høyder. Når baksetene legges ned, øker volumet til 1240 liter.
Seteryggen deles 40/60, men bilen har ikke skiluke.
Og siden VW har vært så fokusert på ekstrem plass bak, finner du ikke noe lasterom foran. Der er all elektronikk, inkludert ladekontakten, som er bak ei luke på høyre forskjerm.
Bilen kan leveres med tilhengerfeste, og ikke bare det: Velger du bilen med størst batteri, får du 1 200 kilo hengervekt. Med det minste batteriet kan du trekke 500 kg. Taklasten på er 75 kg.
I det hele tatt er dette en veldig praktisk bil, med mindre du skal fylle den med fire svære personer.
Kjøreinntrykk – småmorsom
Dette er første bilen jeg kjører på den nye MEB +-plattformen, og den store forskjellen mot tidligere er at dette er en ren forhjulsdrevet plattform.
Om den kommer med firehjulsdrift senere vet jeg ikke, men VW har ikke hatt noen tradisjon for firehjulsdrift på så små biler.
Og jeg synes Volkswagen har lykkes godt. Ved kraftig akselerasjon får man litt hjulspinn og litt liv i bilen, men uten å ha fått testet det på ruller eller glatt underlag, så virker antispinnsystemet kjappere enn i ID.3.
I bunn og grunn føles den litt som å kjøre en god gammeldags Polo, og det er ikke noe skjellsord.
Med sine oppgitte 1501 kilo, er den lett også. Nå veide riktignok testbilen 60 kilo mer, men det kan skyldes hengerfestet. Vekta viser noe høyere vekt over forhjula, noe som er en fordel når du skal fram til vinteren.
Testbilen har 211 hk og 290 Nm. Oppgitt 0-100 km/t er 7,1 sekunder, men vi målte den til 6,5 og 6,65 sekunder. Toppfarten er 160 km/t.
Komfort – overraskende høyt støynivå
Fjæringsoppsettet treffer etter min mening svært godt.
Bilen er komfortabel uten å bli så soft at den mister presisjon. Den føles aldri stiv og stumpete.
Men den bråker forholdsvis mye, og mye verre på motorvei enn på vanlig riksvei. Vi måler 66 dB i 80 og hele 74,5 i 100 km/t.
Cruise-kontroll – lett å leve med
Det finnes mer avanserte systemer enn dette. Men cruise-kontroll handler vel så mye om samspillet med systemet og fører.
Ofte føler man at man sitter og slåss med et ratt som prøver å vri seg ut av hendene dine, samtidig som du pepres med varsler.
Det skjer ikke her. Hvis du ønsker det, følger den fartsgrensene, bremser ned foran skarpe svinger, kryss og rundkjøringer. Nå stopper den på rødt lys også.
På gode veier holder bilen seg fint i kjørefeltet. Når veimerkingen blir dårligere, begynner bilen gradvis å sige ut mot linjene slik at føreren tydelig forstår at det er på tide å overta styringen.
Cruise-kontrollen aktiveres og deaktiveres sømløst, og løsningen fremstår trygg og forutsigbar. Det gjør at man kjører mer avslappet.
Rekkevidde og forbruk – gode resultater
Testbilen har oppgitt WLTP-rekkevidde på 451 kilometer og oppgitt blandet forbruk er 1,34 kWt per mil.
På vår faste testrunde målte vi et forbruk på 1,25 kWt på mila. Vi testet på tørr asfalt og temperaturen varierte mellom 11 og 17 grader.
På vår faste motorveitest i konstant 100 km/t, målte vi 1,48 kWt per mil.
Resultatene er gode for en bil i denne størrelsen, og bilen presterte altså bedre enn de offisielle tallene skulle tilsi, men husk: Vi beregner ikke inn ladetap, slik man gjør med WLTP.
Lading – godkjent hastighet
Testbilen har et batteri på 52 kWt netto og 56 kWt brutto. Maks oppgitt ladeeffekt er 105 kW.
Volkswagen tilbyr både manuelt styrt batteriforvarming og forvarming via navigasjonen. Under testen ruller vi inn på ladestasjonen med optimalt temperert batteri.
Vi brukte 37 minutter på vår måling fra 1-90 prosent. Det er lang tid. Intervallet 10-80 gjøres på 22 minutter. Det er to prosent raskere enn hva VW selv oppgir.
Maks ladeeffekt oppnås omtrent på 50 prosent. Da fikk vi også 15 kW mer enn produsenten oppgir. Vi ser over 100 kW i intervallet mellom 40 og 70 prosent.
Selv om den faktisk overpresterer litt i forhold til oppgitte data, er ikke ladetiden noe spesielt å rope hurra for.
Pris og konkurrenter
Innstegsmodellen Trend med 37 kWt batteri starter på 249.000 kroner og har en oppgitt rekkevidde på 323 kilometer.
Utgaven ett nivå opp, Life, koster fra 280.000 kroner og gir mer utstyr, men samme batteri og rekkevidde.
Ønsker du batteriet på 52 kWt, starter prisen på 344.000 kroner.
Testbilen er en Style-utgave. Den har blant annet LED Matrix-lys, panoramatak og førerassistentsystemer.
Prisen her starter på 377 100 kroner. Alt annet enn hvitt koster 8 000, ønsker du mer enn 17-tommer hjul koster det opp til 9 000 kroner også.
Elektriske seter med massasje koster ytterligere 10 000. Da havner testbilen på 420 000 kroner.
Blant de viktigste konkurrentene finner vi Peugeot E-208, Opel Corsa Electric og flere nye kinesiske elbiler i samme prisklasse. I topputgavene møter den også biler som tilbyr firehjulsdrift til tilsvarende pris.
Konklusjon
Det er lite å irritere seg over i ID. Polo. Den kombinerer klassiske Volkswagen-egenskaper med moderne elbilteknologi, og den fremstår som både praktisk, lettkjørt og gjennomtenkt.
Forhjulsdriften virker lovende, bagasjerommet er imponerende stort og brukeropplevelsen er langt bedre enn i flere av merkets tidligere elbiler.
Det finnes biler som lader raskere og tilbyr mer plass i baksetet, men jeg er ikke i tvil om at mange nordmenn kommer til å ønske seg den nye ID. Polo.
Og jeg skjønner dem godt.
