Elbilsalget i 2020: Voldsom endring i Europa
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Mer enn dobling i de fleste land.
Salgstallene for bilsalget 2020 i Europa er klare, og man ser en drastisk økning i elbilsalget. (Se tabell nederst i saken, der vi sammenligner tallene fra 2019 med 2020-tallene.)
Dette skjer til tross for at salget av biler totalt falt dramatisk i fjor.
Det ble solgt totalt 11.961.182 biler i EU, EFTA og Storbritannia. Det er en nedgang på 24,3 prosent mot 2019. Verst har det gått ut over bensin og diesel, mens alle former for elektrifiserte biler har gått opp.
LES OGSÅ: Elbilåret 2020 i Norge
Ifølge ACEA (European Automobile Manufactures Association) står de elektrifiserte bilene for en økning på 144 prosent. Det inkluderer elbiler, ladbare hybrider, hybrider og hydrogenbiler i EU, EFTA (Norge Sveits og Island) og Storbritannia.
– Nå følger Europa etter, og det i et raskt tempo. I 2020 ble økonomien hardt rammet grunnet Covid-19 og nedstengning. Dette påvirket også bilsalget i Europa som falt med 20 prosent. Elbilsalget fikk derimot en real opptur og økte kraftig fra sommeren og utover året – akkurat som i Norge, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening.
Det betyr ikke at elbilene er på full fart inn i markedet. Elektrifiserte biler står fortsatt bare for 11,4 prosent av personbilmarkedet.
– Europa har tatt igjen Kina
Norge har fortsatt den høyeste markedsandelen i Europa med 54,3 prosent, fulgt av Island (25,2), Nederland (20,4) og Sverige (9,6).
– Det blir svært interessant å følge utviklingen framover. Europa er nå i førersetet og har tatt igjen Kina når det gjelder totalt elbilsalg, mens USA ligger langt bak. Det er imidlertid god grunn til å tro at vi vil se et helt annet tempo i USA framover med president Biden ved roret, sier Bu.
Norge er best i klassen på markedsandel, men skattehull truer overgangen til elbil også i Norge.
Strengere utslippsregler
Den store økningen av elektrifiserte biler skyldes først og fremst EUs krav om et gjennomsnittlig utslipp under 95 gram for hele bilparken for bilprodusentene. Et krav som trådde i kraft i fjor, med unntak av at man så bort fra 5 prosent av de mest forurensende bilene.
Regelverket slår derimot inn med full kraft i år. Dette er riktignok med en rekke forbehold. Blant annet har bilprodusenter, som i vesentlig grad har store og luksuriøse modeller, andre satser og innslagspunkt enn produsenter av mindre biler. Dette beregnes ut fra fabrikantens gjennomsnittsvekt på bilene.
Kommer man seg under 50 gram CO2 i WLTP-utslipp, får man såkalt superkreditt. Da telles disse bilene som to ved beregning av totalutslipp. Satsen skal reduseres til 1,67 i år og 1,33 neste år.
I tillegg har bilprodusenter mulighet til å gruppere seg i «utslippspooler». Tesla, som bare har nullutslippsbiler, nyter godt av å selge utslippskvoter til flere bilfabrikanter.
Små aktører som produserer under 300.000 biler, slipper også billigere unna og får på lik linje med produsenter av tunge biler lov å slippe ut mer.
Svindyre bøter
Like fullt blir det svært dyrt for fabrikantene å overskride satsene de blir tildelt. De må betale en straff på 95 Euro for hvert gram som overskrider målet, per bil som blir solgt.
Altså: Selger man 500.000 biler og gjennomsnittet ligger 2 gram over, snakker vi om 95 millioner Euro i bøter.
– 95-gramskravet gjør at bilprodusentene må selge elbiler for å unngå bøter, men også grønne krisepakker på grunn av Covid-19 har bidratt til økt salg. Dessuten har det blitt langt flere attraktive elbilmodeller tilgjengelige for europeerne, og de er i tillegg markedsført på et helt annet nivå enn tidligere, sier Bu.
Elbiler og ladbare hybrider er fortsatt vesentlig dyrere enn respektive bensin- og dieselbiler i Europa, så landene du ser på toppen av listen har en eller annen form for avgiftslettelser eller subsidier for å få fart på salget.
BLI MEDLEM: