Hopp til innhold

Elbilnytt – for 100 år siden

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

Også i 1918 ble det skrevet artikler om elbiler. Og denne kan faktisk minne mer om dagens elbilnyheter enn du kanskje skulle tro …

«Elektriske automobiler» er overskriften på den artige artikkelen vi nylig fikk tilsendt fra en leser av Elbil.no. Ifølge innsenderen ble artikkelen trykket i utgave nummer 21 av tidsskriftet «Vore herrer», utgitt 17. oktober 1918. Dette lot seg imidlertid ikke bekrefte via diverse Google-søk, og vi har ikke vært i kontakt med Nasjonalbiblioteket for å få det verifisert, men vi tenker at dette tross alt er underordnet. For siden denne artikkelen både byr på kostelig lesning, og den dessuten ikke er vesensforskjellig fra mye av det vi vanligvis skriver om her på nettsiden, skal vi rett og slett gjengi noen høydepunkter fra saken – 100 år etter. Mer om gamle elbiler? I Norge finnes også en 1902-modell.

Ingen surrogatbil

Artikkelen begynner med noe som kunne stått i en hvilken som helst norsk avis de siste 20 årene, om man evner å se bort fra den antikvariske språkdrakten. Den peker nemlig på at det knapt har vært mulig å «undgaa at lægge Mærke til de elektriske Automobiler: elegante Vogne, der skyder hen over Asfalten med fuldkommen Lydløshed». Derfor har journalisten fått selveste eneforhandleren av slike elektriske automobiler i Danmark og Sverige i tale (dette var åpenbart noen år før Norge ble selve elbillandet – Norge nevnes ikke med et ord!) – «for at skaffe nærmere Oplysning om disse Vogne og deres Egenskaber». Og denne importøren, som sågar uttaler seg på vegne av «det ældste og største amerikanske Firma i denne Branche, Anderson Electric Car Co», svarer med vendinger som med et par språklige oppdateringer kunne glidd ut av munnen til mange nåværende elbilforhandlere: – Først maa jeg sige Dem, at de elektriske Biler absolut ikke er noget Surrogat for Benzinvognene. (…) Benzinvognen har sin Styrke i Langfart og til Turistbruk – den elektriske er den ideelle Gadevogn. Les også: En arktisk-elektrisk roadtrip

Betydelige elbilfordeler

Journalisten i «Vore Herrer» slipper imidlertid ikke kilden sin her, men fyrer av opp til flere direkte spørsmål for å komme til bunns i, vel, elbilfordelene på den tiden: – Hvilke Egenskaber har da den elektriske Bil, der giver den Fortrin fremfor den benzindrevne? Og svaret? Vel, ser vi bort fra dette med gummiforbruket, er det tilsynelatende fint lite som har skjedd det siste århundret: – Ja, ser De, først og fremmest er Gangen langt behageligere (…) dessuden er Driftsomkostningerne, ikke minst Gummiforbruget, af forskellige tekniske Grunde mindre, hvortil endelig kommer, at Vognens Aktionsradius er meget betydelig, paa en enkelt Opladning op til 150 Kilometer. Ok, aksjonsradiusen, eller rekkevidden som vi etter hvert har begynt å kalle den, er i løpet av de siste fem-seks årene blitt enda mer betydelig enn den var i 1918, men ellers var vel elbilenes fortrinn omtrent like utmerkede da som nå … Les også: Er du opplyst bak?

Selvkjørende!?

Den utrettelige journalisten spør så om den elektriske driften krever noen spesielle forutsetninger hos føreren. Det avfeier importøren bestemt: – Nej tværtimot. Den elektriske Vogn er langt nemmere at håndtere, selv uøvede kan med Lethed køre den. Ser man det. Også dette som i dag, hvor man til og med slipper unna med en enklere type førerkort om man bare kjører elbil. Men som om ikke dette var nok, får vi snart vite dette fra eneforhandleren av den feiende flotte elbilen: – Og chauffør er ganske overflødig. Hva? Selvkjørende biler allerede i 1918? Nei, det ser ut til å være en forhastet slutning, det importøren nok mener, er at man kan kjøre bilen selv, man trenger ikke ansette en egen sjåfør, noe som var vanlig blant dem som hadde råd til egen automobil i 1918. En av grunnene han gir for at man kan droppe å ansette en egen sjåfør, er at bilen ikke styres med ratt, men manøvreres ved hjelp av en praktisk styrestang til høyre i kupeen. Ellers skrytes det uhemmet av hastigheten man kan få doningen opp i – som for øvrig også reguleres ved bruk av ovennevnte allsidige styrestang: Topphastigheten ligger på mektige «36 Kilometer i Timen». Les også: Lekestue med Mr. LOL OIL

Stor indvendig Bekvemmelighet

Ok, så gikk de kanskje ikke fort, elbilene i 1918, men hvordan sto det til med «den indvendige Bekvemmelighet»? Slett ikke verst! Importøren kan opplyse at elbilen ikke har noe å skamme seg over, verken på eksteriør- eller interiørfronten: «Materialet er helt igennem Førsteklasses: smuk, mørk Lakkering, Spejlglasruder, to elektriske Lygter, to Projektører, Lygter indvendig, Pulmansofa og do.» Hva det siste egentlig innebærer, er vi en smule usikre på. Men alt tyder på at det må ha vært fremragende saker…