Fire aktører står klare – men norsk batterisatsing er i fare 
GIGANTANLEGG: Drømmen om et norsk batterieventyr lever. Men Brexit og tollbarrierer kan stikke kjepper i hjulene.

Fire aktører står klare – men norsk batterisatsing er i fare 

Nyetablerte norske batteriaktører stiller seg nå spørsmålet: Er eventyret over før det har begynt?  

– Batteri-industrien er en stor mulighet for grønne jobber og Norge har gode forutsetninger for å lykkes som battericelleprodusent. Men det forutsetter at vi har like konkurransevilkår som våre konkurrenter i Europa.

Det sier kommunikasjonssjef for batterier i Hydro, Kari Ertresvåg. 

Fire norske aktører satser på battericellefabrikker 

KREVER LIKE KONKURRANSEVILKÅR: Kari Ertresvåg i Hydro.
Flere norske batteriaktører er nå i etableringsfasen, og har storstilte planer om gigafabrikker her hjemmeDet kan gi flere tusen arbeidsplasser og store eksportinntekter. 

Men rett over påske kom nyheten om at den nye handelsavtalen mellom Storbritannia og EU inneholder en overaskende toll som vil kunne ramme norsk batteriproduksjon.  

Opprinnelsesregler i handelsavtalen sier at batterier må produseres i Storbritannia eller EU for at elbiler skal omsettes tollfritt i disse markedene. NHO skriver på sine sider at reglene ikke gjelder for elbilbatterier som produseres i EU for salg i EU.  

Konkret betyr dette at elbiler som produseres med norske batterier i EU, kan ilegges en toll på 10 prosent når de selges til Storbritannia – og omvendt.  

NHO-sjef Ole Erik Almlid omtaler dette som en uheldig bivirkning av BrexitFlere frykter nå at dette fører til en svekket konkurransesituasjon, hvor bilindustrien vil velge bort norske batteriprodusenter. 

Uklart hvor alvorlige konsekvensene blir 

Det er vanskelig å si nøyaktig hvor store konsekvensene vil bli av en sånn toll, men det er ingen tvil om at det vil være alvorlig 

2019 foregikk ca. 8 prosent av EU sin bilproduksjon i Storbritannia. Bilmerker som BMW, Volkswagen, Honda, Toyota, Jaguar Land Rover og Nissan har produksjon i landetDet er bare Tyskland som har flere bilfabrikker i Europa  

Populære elbiler som produseres i Storbritannia, er Nissan Leaf (bildet) og Mini sin elbilI produksjonen av Nissan Leaf importeres foreløpig battericeller. Av den totale produksjonen av Nissan Leaf, eksporteres 70 prosent ut av Storbritannia.  

Hvis produsenten skulle valgt norske battericeller, ville bilen blitt 10 prosent dyrere i EU. Dermed er det realistisk at produsentene vil velge bort battericeller fra Norge  

Et nytt industrieventyr? 

Flere norske batteriinitiativ har begynt å ta form.  

KLAR I 2022: Hilde Rønningsen i Freyr.
I Mo i Rana arbeider Freyr med å etablere den første av totalt fem planlagte battericellefabrikker.  

Kommunikasjonsdirektør Hilde Rønningsen forteller at Freyr benytter teknologi som er utviklet fra før.

– Dette gjør oss ulike fra aktører som skal utvikle teknologien selv. Det betyr også at vi kommer raskere i gang med produksjon. Allerede i løpet av første halvår i 2022 skal det komme battericeller ut av en av våre fabrikker i Mo i Rana, sier Rønningsen. 

Lenger sør planlegger selskapene Beyonder og Morrow Batteries sine gigafabrikker.  

Kristin Skofteland i Beyonder forteller at de allerede har startet opp pilotproduksjon, og jobber med å få på plass fullskalaproduksjon i løpet av 2024 

Beyonder skal bruke sagflis i battericelleproduksjonen, og skriver på sin nettside at batteriene får det minste miljøavtrykket som er mulig.  

SATSER: – Vi har en hårete ambisjon, sier Terje Andersen i Morrow Batteries.

Pilotfabrikk

Morrow Batteries er et forholdsvis nystartet selskap, men med solide industrielle eiere og lang historie innen forskning av batteriteknologi som gir gode fremtidsutsikter, forteller administrerende direktør Terje Andersen 

I løpet av året vil Morrow ha påbegynt byggingen av en pilotfabrikk og et innovasjonssenter 

– Vi har en nokså hårete ambisjon om å utvikle og produsere de mest kostnadseffektive og bærekraftige batteriene i verden. Det skal vi klare fra vår planlagte gigafabrikk som vil bli etablert utenfor Arendal i Agder, sier Terje Andersen i Morrow Batteries. 

Til forskjell fra Freyr skal de utvikle teknologien sin selv.  

– Her har Asia rundt 15 års forsprang. Så det vi er i ferd med å gjøre her, er nytt i både norsk og europeisk målestokk. Det at materialer, utvikling av teknologi og produksjon av battericeller skjer på en bærekraftig måte, vil være en forutsetning for å lykkessier Andersen 

En fjerde batteriaktør er et samarbeid mellom Hydro og Equinor, i samarbeid med Panasonic, som har fått navnet Joint Battery Initiative (JBI).  

– JBI kartlegger muligheten for å etablere en storskala, bærekraftig batterivirksomhet i Norgesier Kari Ertresvåg, kommunikasjonssjef for batterier i Hydro.

Målet er å komme frem til en foreløpig konklusjon i sommer, om hvordan prosjektet skal gå videre.  

80 norske kommuner viste interesse for å huse den mulige batterifabrikken til JBI, som per nå har gått videre med 20.  

LES OGSÅ: 7 av 10 bileiere i Europa er klar for elbil

SØRLANDET: Slikt er anlegget til Morrow Batteries tenkt å se ut utenfor Arendal.

Batterier til 800.000 elbiler

Både Morrow Batteries og Freyr jobber for å etablere battericelleproduksjon med kapasitet på litt over 40 GWh. For å sette dette i perspektiv: En gjennomsnittlig elbil i den norske bilparken har et bilbatteri med kapasitet på 48 kWh. En battericelleproduksjon på 40 GWh kan gi batteripakker til 800.000 elbiler.  

De fire batteriselskapene skal alle produsere battericeller – en sentral komponent i alle batteripakker. Selskapene har ambisjoner om å levere battericeller til alt fra tungtransport, lagring av energi, maritim sektor og elbiler.  

Etterspørselen vil bli 25 ganger så stor

Batterier har en avgjørende rolle i en vellykket overgang fra fossile til fornybare energisystemer, og den globale etterspørselen etter batterier er estimert til å bli 25 ganger så stor som dagens nivå innen 2050.  

For å oppnå nullutslipp i transportsektoren, må kjøretøy elektrifiseres. Et ekspertutvalg nedsatt av NHO har anslått at en norsk batteriverdikjede kan skape 20.000 arbeidsplasser og gi et omsetningspotensial på 90-100 milliarder kroner i 2030.  

Det tilsvarer eksportinntektene fra fiskerinæringen i 2019, og et større potensial enn det som er estimert for hydrogen og havvind samlet.   

MÅ SATSE: Christina Bu i Norsk Elbilforening.

– Vi har lenge etterspurt satsing på batterifabrikker i Norge og synes det er helt fantastisk at flere norske aktører nå er på banen med helt konkrete prosjekter, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.

– Jeg tror mange ikke har forstått hvilken mulighet vi har framfor oss, det er et enormt potensiale for verdiskaping og nye arbeidsplasser. Men skal vi klare dette må vi tenkte stort, og vi må handle raskt – for batteritoget i Europa går nå. Norge kan ikke somle, da blir vi stående igjen på perrongen.  

Mer på gang

I tillegg til battericellefabrikker er det også mye mer på gang i Norge knyttet til batterier. Elkem bygger for eksempel nå en fabrikk i Porsgrunn for anodegrafitt til bruk i batterier, mens fabrikken Hydrovolt, som eies av Hydro og svenske Northvolt, bygges i Fredrikstad og skal resirkulere batterier i storskala. 

– At mange aktører satser samtidig langs hele batteriverdikjeden, skaper en vinn-vinn situasjon for Norge. Det vil gjøre det enklere å lykkes totalt sett. Vi er godt rigget for det, men vi må utdanne mange flere med kompetanse til å gå inn i denne næringen framover. I starten må vi nok importere en del eksperter for å hjelpe oss i gang, men jeg tror Norge framstår som en attraktiv arbeidsplass, utdyper Bu. 

Skal ansette 70 personer

Dette bekreftes av Hilde Rønningsen i Freyr som forteller at de har lyst ut stillinger for 70 nye medarbeidere.  

– Norge er spennende og interessant for folk som jobber på dette feltet. Vi opplever at mange ønsker å komme hit. De har fulgt utviklingen i Norge lenge, og vet at vi er best i klassen på elbil og har høy industrikompetanse og at Norge er et land som bruker ren og fornybar energi. Nå skal vi jobbe for å etablere omfattende battericelleproduksjon, og det vil flere være med på, forteller Rønningsen 

NY RAPPORT: Snart er elbilen billigst å produsere

EN NY SAGA? Beyonder skal bruke sagflis i sin battericelleproduksjonen. Det vil kunne gi det minste miljøavtrykket som er mulig, hevder de.

Avhengig av fornybar kraft

Et viktig norsk konkurransefortrinn i kappløpet om en storskala batteriindustri, er tilgangen på fornybar kraftI EUs grønne vekststrategi og forslag til ny batteriforordning, er det høye ambisjoner og krav til grønn produksjon. Her kan Norge levere.  

Samtidig er den norske arbeidsstyrken både høyt utdannet og teknologisk kompetent, med lang erfaring fra lignende industri. Norsk prosess- og materialkompetanse er i verdensklasse. Dette kan gi kvantitet og kvalitet i alle produksjonsledd.   

Får ikke finansieringsstøtte

Også før den overraskende tollen dukket opp, var konkurransesituasjonen utfordrende for de norske batteriaktørene. Da norske myndigheter før jul bestemte at Norge ikke skulle være en del av IPCEI (Important Project of Common European Interest) I og II for batterier, får ikke norske batteriaktører mulighet til å søke om denne finansieringsstøtte til oppstart av batteriproduksjon.

Det er forventet at EU bidrar med 6 milliarder euro, som videre vil utløse 14 milliarder euro i private midler.

I forbindelse med dette har norske batteriaktører tatt til orde for at norske støtteordninger må på plass, slik at man kan konkurrere på like vilkår. Nå har tollen i handelsavtalen mellom Storbritannia og EU dukket opp på toppen av dette. Dermed håper NHO og batteriaktørene på rask og god løsning.  

LES OGSÅ: VW tenker nytt rundt batterier

– Trenger politisk vilje

 Handelsproblematikken som stammer fra Brexit, er en stor politisk utfordring, men det kan løses hvis det er politisk vilje, sier Kari Ertresvåg. 

NRK skriver at regjeringen nå har innledet kontakt på embetsnivå i Storbritannia og med EU-kommisjonen, men anslår at det vil ta tid før man finner en løsning. Et viktig argument i denne prosessen blir at Norge mener tollen er i strid med intensjonen i EØS-avtalen.   

NHO-sjef Ole Erik Almlid både håper og tror på en snarlig løsning, og har oppfordret regjeringen til å bruke EØS-avtalen og alle kontakter i London og Brussel, for å sikre like konkurransevilkår for en framtidsrettet norsk næring.  

– Hvis dette løses, er vi ett skritt nærmere et mulig norsk industrieventyr, sier Christina Bu i Norsk elbilforening.